10
» Fortsettelse fra forsiden
årrekke
som leder i Historielaget og
redaktør av På jakt og vakt. I siste
utgave har han skrevet om glassmaleriet
i kirken vår.
Vår felles kulturskatt
– Uavhengig av tro er kirkene vår
felles kulturskatt, fremhever Hanna
Geiran. - De representerer vår felles
historie og står i en særstilling som
kulturminner. De forteller om tusen
års kulturhistorie og er blant de
fremste eksemplene på arkitektur,
kunsthistorie og håndverk.
Riksantikvaren har forvaltningsansvar
for mange av kirkene i
Norge,
og jeg har besøkt mange.
Hver gang jeg kommer inn i et
kirkebygg,
er det en stor opplevelse.
Det er et annerledes rom vi ikke
finner
andre steder. Det er stor høyde
under taket. Flott og verdifull
kunst. Høytid og stemning. Kirkerommet
søker man til i sorg og i
glede. Mange vil gifte seg i den
gamle
kirken, som alltid har stått
der og representerer noe varig. Når
vi har opplevd at kirker brenner, ser
vi hvilken sorg og hvilket engasjement
lokalbefolkningen viser.
Våre nye utfordringer
– Vi ser at noen kirker blir overflødige
fordi folk flytter på seg, gjerne
til byene. Kirkene som har vært
brukt til fellesskap i fortid, kan også
brukes til fellesskap i nåtid. Konserter,
kulturaktiviteter og undervis-
Kirkebygg og natur, begge deler er viktige for Hanna Geiran.
– Uavhengig av tro er kirkene vår felles kulturskatt, fremhever hun.
ning er bare noen eksempler. Vi kan
gå i kirkene med ulike formål og
oppleve disse fantastiske rommene.
Det er en utfordring at småsteder
blir fraflyttet. Der kan det være
mulighet
for at kirkene tas i bruk på
andre måter, så de ikke blir stående
og forfalle. I Europa legges kirker
ned, men det legges til rette for at
disse fortsatt kan oppleves selv om
de går ut av kirkelig bruk.
Bruk er det beste vern
Riksantikvaren har et nasjonalt kulturminneansvar.
– Det er god
klima
og miljøpolitikk å ta vare på
og gjenbruke, og et tydelig behov å
bidra til vern gjennom bruk. Det er
kommunene som har ansvaret for
kirkebyggene i dag. Kulturdepartementet
har det såkalte statlige
sektoransvaret,
og det er nå forslag
om 20 millioner på statsbudsjettet
til istandsetting av kirker. Behovet
er større, men det er bra at det er
planer om midler til disse viktige
bygningene.
Grefsen kirke har
nasjonal verdi
– Kirker fra middelalderen er automatisk
fredet etter kulturminneloven.
Alle kirker bygget mellom
1650 og 1850 er såkalt listeførte.
I tillegg er en rekke kirker bygget
etter 1850 også listeførte. At en
kirke
er listeført, betyr at den er
definert
som verneverdig og har
nasjonal
verdi. Grefsen kirke står på
Riksantikvarens liste. Men at
Grefsen
kirke er listeført, betyr ikke
at kirken ikke kan endres. Vern
betyr
ikke at man setter en glassklokke
over bygningen. Men når
man gjør endringer, så er det viktig
å ta vare på de store kvalitetene
Grefsen kirke har, sier Hanna
Geiran.
– For de listeførte kirkene
er det biskopene som fatter det
endelige
vedtaket i en sak.
Viktig med verdiskaping
– Kulturminnene skal brukes og
oppleves, og vern kan også bety
verdiskaping.
Et eksempel er Røros,
som ligger på Unescos verdensarvliste.
Bergstaden er veldig godt
tatt vare på. Et attraktivt reisemål
for mange. Jeg har æren av å åpne
Rørosmartnan i februar 2019. Her
kombineres folkeliv, handel, kultur
og tradisjoner. Natur, kultur og kulturminner
er Norge rik på. Kulturturisme
er et begrep som er
kommet
for å bli, og Røros er et
eksempel
på at det er lønnsomt å ta
vare på kulturarven. Norge er ditt
nærmeste ferieland. Det foregår en
unik verdiskaping her, der kulturminnene
er en viktig komponent.
– Kulturminnevern er en folkebevegelse
i Norge, slår Hanna Geiran
fast. – Mange gjør en stor innsats
for å ta vare på våre felles verdier.
Jeg ønsker å samarbeide med
næringsliv
og organisasjoner, slik at
kulturminnene kan oppleves og
brukes av så mange som mulig.
Sans for naturen og
biologisk mangfold
Hanna Geiran gleder seg over alt
naturen kan by på. Hennes bolig er
et hus som oldefaren bygget i 1913.
Eiendommen har en sjelden og
frodig
have, som i sin tid ble stelt av
grandtanten og grandonkelen nærmest
som en botanisk hage. De ble
premiert, og blomstervandringer
gledet mange. – Men det var da!
I dag er det en annerledes hage, som
bidrar til det biologiske mangfoldet,
ler Hanna Geiran. n
Tekst og foto: Rita Hoel
Riksantikvaren:
Kirkene er vår tids
signalbygg
Hurra for Oslo 2019, miljøhovedstaden!
Oslo ble, som mange er kjent med,
vinner av EM i miljøvennlig byutvikling
2019, i konkurranse med
13 andre europeiske byer. Så da må
det være lov å være litt stolt av
byen vår! Året som miljøhovedstad
åpnes med en høytidelig seremoni i
Oslo rådhus, der stafettpinnen skal
overrekkes fra fjorårets vinner, som
var Nijmegen i Nederland.
Oslo kommune har satt av
118 millioner kroner for å lage
miljøfest
for byens befolkning.
118 millioner for en fest? tenker du
kanskje. Det kan høres mye ut for
en hardt presset kommuneøkonomi.
Men det er altså snakk
om et variert og miljøvennlig
program
gjennom hele året.
Kommunen
har 150 samarbeidspartnere
med seg i dette prosjektet,
blant andre Fredssenteret, Den
norske turistforening (DNT) og
Framtiden i våre hender, for å
nevne
noen. Så det er duket for en
gedigen dugnad med mange og
varierte
aktiviteter til glede for
befolkningen
generelt og fagfolk.
Et klart mål for feiringen er å
stimulere til ytterligere miljøvennlig
utvikling og dele erfaringer og
kompetanse. Det skal blant annet
arrangeres en stor elbil-konferanse,
med 900 deltakere fra hele verden.
Oslo er i ferd med å bli en interessant
by å besøke for turister som er