talefoten012018

26 NORDRE AKER RØDE KORS Til stede for mennesker i vårt nærmiljø Støtt oss ved å bli medlem! www.rodekors.no Vi har behov for flere besøksvenner. Har du tid til å glede et medmenneske? Opplæring blir gitt. Kontakt: Anne-Britt Nilsen, tlf. 22 22 43 33 a-b.nilsen@online.no Vil du støtte oss med grasrotandelen fra Norsk Tipping, er vårt org.nr. 993509272 » Fortsettelse fra første side nok også sitt til å skjerpe miljøengasjementet. Etter hvert studerte jeg naturforvaltning på Ås, og deretter begynte jeg å jobbe i Greenpeace, der jeg har vært i 18 år nå. – Gaia, verdens miljøatlas, det høres ut som hard kost for en tenåring som var glad i naturen? – Ja, og det verste er at de samme problemene har vi jo i dag, bare verre, sukker Greenpeace-lederen. Samtidig er det gledelig å se at alternative og klimavennlige energikilder utvikler seg. Vi kan ikke basere oss på fossilt brennstoff i årene framover, slår Truls Gulowsen fast. Rettssaken Da nærmer vi oss sakens kjerne, nemlig spørsmålet om oljeboring i Barentshavet. – Med Grunnlovens miljøparagraf 112 håper vi å stanse de nye tildelingene av oljelisenser i Barentshavet, den såkalte 23. konsesjonsrunden. Vi vil stoppe et oljerace mot nord som er ute av kontroll, uttaler Truls Gulowsen. Oljeutvinning i Barentshavet strider mot Paris-avtalens mål om å stabilisere klodens klima godt under to graders global oppvarming. – Hva er bakgrunnen for en egen miljøparagraf i grunnloven? – Miljøbestemmelsen ble tatt inn i Grunnloven i 1992, på bakgrunn av Brundtland-kommisjonens sluttrapport Vår felles framtid fra 1987. «Bærekraftig utvikling» var det nye begrepet i denne rapporten, som beskriver hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen. Alt henger sammen med alt, som Gro sa. Hensynet til kommende generasjoner står sentralt i både sluttrapporten og i miljøparagrafen. Fordi miljøparagrafen ble lite brukt, bestemte Stortinget i 2014 å gjøre det tydeligere at den også kunne brukes i domstolene. Og det er det vi nå gjør, sier han. Maktdelingsprinsippet – Noen hevder at denne stevningen er en utidig innblanding i utøvelsen av politikk. Og at politikk ikke skal utformes i rettssalene. Er dette en rett sak for en rettssak? – Det er helt logisk at oljevedtak kan prøves rettslig på samme måte som andre politiske vedtak! Gulowsen er ikke i tvil. – Maktdelingsprinsippet med en lovgivende, en utøvende og en dømmende statsmakt er grunnleggende i ethvert demokrati. Vi ser jo at politiske saker innen andre viktige samfunnsområder også behandles i rettsapparatet. Spørsmål knyttet til asylpolitikk, skattesaker og til og med vedtak om ulv er oppe i retten. Hvorfor skulle ikke da miljø- og klimapolitikk prøves rettslig, spør Gulowsen retorisk. - Vi aksepterer selvsagt at politikerne kan bestemme mye, men mener helt klart at loven setter visse grenser for hva de kan vedta, ellers hadde den jo vært verdiløs. Høyt prioritert sak Det er ventet at dommen i Oslo tingrett faller i begynnelsen av januar. Den vil uansett utfall antakelig bli anket av en av partene. Mange mener saken er så prinsipielt viktig at den bør gå helt til Høyesterett. – Hvis dere skulletape i Tingretten, har dere økonomiske og personellmessige muskler til en ankerunde? Dere risikerer jo også å bli sittende igjen med store saksomkostninger? – Vi håper jo vi vinner fram, sier Greenpeace-lederen optimistisk. Skulle vi tape, må vi se nøye på domspremissene og vurdere mulighetene for en anke, men dette har vi ikke bestemt ennå. Dette er høyt prioritert hos oss og våre samarbeidspartnere. Saken har allerede kostet oss tre millioner. Vi har hatt veldig vellykkete pengeinnsamlinger, og er glade for alle bidrag, sier Gulowsen, som benytter anledningen til å tipse om muligheten til å støtte saken via Vipps: 13960 Klimasøksmål Arktis. De nære ting Gulowsen er også opptatt av et godt miljø i nærområdene. – Når jeg sykler nedover Akerselva om morgenen, slår det meg ofte hvor heldig jeg er som har denne grønne oasen av en tursti, og kan sykle til jobben, sier han. Samtidig irriterer det meg at vi ikke kan få en litt mer sammenhengende gang- og sykkelsti hele veien ned igjennom Nydalen. Det er jo så mange som har glede av løypa langs elva; joggere, pendlere på sykkel, småbarnsforeldre på trilletur og hundeiere, for å nevne noen. Stien er også godt tilrettelagt for rullestolbrukere, selv om den heldigvis ikke ble asfaltert. Vi må se den verdien slike turveier har for folks helse og trivsel, og prioritere deretter! – Talefoten skrev i november om utbyggingsplaner i Nydalen, sett opp mot behovet for et større grøntareal i dette området. Hva tenker du om grøntområder i Nydalen? – Hva? Skal de bygge enda mer i Nydalen?! Nei, der er det da tett nok, utbryter Gulowsen. Han er tydeligvis en av de mange som ønsker at det etableres grønne lunger i dette området. Rettsavgjørelsen kan få store konsekvenser I løpet av de sju dagene saken gikk for retten i november i fjor, ble det presentert grundige analyser av både klimasituasjonen, saksbehandlingen i oljesaker og ulike syn på Grunnlovens miljøparagraf. Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes Klimaaksjon feirer en meget solid gjennomført og historisk miljørettssak. – Det blir spennende å se hvordan retten vil navigere i dette sakskomplekset, sier Gulowsen. Men jeg er overbevist om at lisensene aldri skulle vært tildelt, og at denne historiske prosessen vil få store konsekvenser for både miljøvern, klima og Norges oljeindustrielle utvikling i tiden som kommer. Over 90 andre land i verden har sammenlignbare miljøbestemmelser i sine grunnlover. Vinner vi her, kan mye kull, gass og olje bli holdt i bakken verden rundt framover, avslutter Truls Gulowsen. n Tekst: Siri Bøgh Foto: Edward Beskow/Greenpeace Kjelsåsmann i grønn rettssak Endelig nei til tennishall? Fylkesmannen sa nei til dispensasjon fra gjeldende regulering av Gransjordet, slik at Grefsen tennisklubb kunne bygge hall over de tre nederste banene. Dette anket klubben. Nå har Kommunal- og moderniseringsdepartementet avslått anken. – Det er dispensasjonen fra gjeldende regulering som er avslått, sier Per Henrik Hovelsrud som er styreleder i tennisklubben. - Det betyr jo ikke at det ikke kan skje en omregulering av jordet. Det blir en litt lengre vei fram, men det er det sporet vi følger nå. – Så dere går ikke for en enklere løsning, med flere oppblåsbare haller om vinteren? – Nei, vi trenger innendørs kapasitet også om sommeren. Vi driver en omfattende virksomhet med bl.a. tenniskurs for barn og ungdom, og dette må avlyses når det regner og blir vann på banen. I sin begrunnelse for avslaget skriver departementet at «tiltaket i all hovedsak gir en fordel for en begrenset krets av personer med medlemskap i tennisklubben. Vi kan derfor ikke se at tiltaket, slik klager hevder, vil kunne bidra til et helhetlig samlingspunkt og aktivitetsområde i nærmiljøet. Snarere vil tiltakets virkning i landskapet kunne få konsekvenser for både opplevelsen og bruken av parken.» Dette tyder ikke på at det vil bli enkelt å få omregulert Gransjordet. n Tekst: Jon Andreas Hasle