25
Byskogens forvalter
Helge Haakenstad er forfatteren
bak den nyeste boka om
Lillomarka, Lillomarka – Liten
og variert – vakker og verdifull.
Boka gir en grundig innføring
i alt Lillomarka rommer av
historie, natur og turmuligheter
(se omtale under). Men hvem er
mannen bak all denne kunnskapen
om Lillomarka?
H
elge Haakenstad er født
og oppvokst på gården
Nordbråten innerst i
Maridalen, som faren hans forpaktet.
Der hadde de noen kyr, griser
og hele to hester. – Faren min kjørte
tømmer om vinteren, forteller
Helge. – Og jeg fikk være med.
Ellers
var det våronn, slåttonn og
poteter på gården. Det var en oppvekst
i skaukanten, og vi fant
lekeplasser over alt, hoppbakker og
skøytebane på vannene om vinteren.
Vi ble vant til å ferdes ute. Det
sitter hardt i meg fortsatt.
Slekta hans kommer fra Nordmarka,
bl.a. fra plassene Mago og
Østbråtan. Som guttunge hjalp han
ofte sin tante, Margit Bonna, som
drev Kikutstua i flere tiår.
30 år som skogforvalter
Men det er mer enn familie og
oppvekst som knytter Helge til
Marka og skogen. Han er utdannet
forstkandidat fra Universitetet for
Miljø og Biovitenskap (UMB) på
Ås i 1970. Han var høyskolestipendiat
og forsker i sju år og tok en dr.
scient.-grad i 1976 på «Skjøtsel av
– Jeg får mange tanker når jeg går i skogen, sier Helge. – Det er mye å undre seg over når en ser
hvor finstemt alt er bygd opp.
byskoger». Deretter fulgte 30 års
arbeid som skogforvalter i Skog-
og friluftsetaten i Oslo kommune.
Så dette er en mann med solid bakgrunn,
både via utdannelse, arbeid,
oppvekst og utallige vandringer i
Maridalen og Oslo-marka.
– Jobben som skogforvalter var
variert, forteller Helge. – Vi var en
12-13 mann. Vi hadde ansvar for å
planlegge hogst og skogplanting.
Det var manuell hogst den gangen.
Løyper og stier skulle merkes og
vedlikeholdes. Det var tilsyn med
alt fra badevannsoner til søppelstativer.
Vi var en stab med skikkelige
skogkarer som gjorde alt og visste
alt. Men miljøet er rivi opp, det
har vært en kontinuerlig omorganisering.
I dag er det Bymiljøetaten
som har ansvar for dette arbeidet.
Dagens skogsdrift
Det er tydelig at Helge er engasjert
av arbeidet han hadde. I 2008 ble
han pensjonist, men han er fortsatt
levende opptatt av Marka. Han
forteller at både Markaloven og
Oslo kommunes egne retningslinjer
for drift av kommuneskogen nå
fremmer et mer naturnært skogbruk.
Det drives ikke lenger flatehogst.
Nå er det maskinell tynningshogst.
Man søker å oppnå en
naturlig foryngelse av skogen. Metodene
tilpasses stedet, så miljøet
blir variert med åpne felt og utsiktspunkt.
Et variert naturmiljø
med planter og bær skal fortsatt
møte markatravere.
» Fortsettelse neste side
» Fortsettelse neste side
Lillomarka – liten og variert, vakker og verdifull
Dette er tittelen på en bok som
kom ut like før jul. Forfatteren heter
Helge Haakenstad. Han er av
nordmarksslekt, oppvokst i Maridalen,
har en solid faglig bakgrunn
fra Norges landbrukshøyskole på
Ås og erfaring fra 30 år som skogforvalter
i Oslo kommunes skoger.
I tillegg til oppvekst og arbeid i
skogen har han også blitt svært
godt kjent med skogen gjennom
turer og friluftsliv.
I boka Lillomarka kommer alt
dette til uttrykk. Jeg tror nesten jeg
vil si det så sterkt at denne boka vil
kunne besvare ethvert spørsmål
om Lillomarka. Helge forteller at E.
Heide i 1993 ga ut boka Lillomar-
ka-Nittedalsmarka, men at mye har
endret seg i årenes løp. Oslo kommune
har utarbeidet sin flerbruksplan,
flere naturområder er vernet,
nye anlegg er bygd ut og kulturminner
er registrert. Boka gir både
et historisk tilbakeblikk og et godt,
oppdatert bilde av Lillomarka.
– Boka tilegnes markavenner,
sier Helge når Talefoten møter
ham. – Det er mitt håp at nye
markavenner, også ungdom, vil se
verdien av Lillomarka og komme
seg ut til alle skattene som finnes
der.
Jeg må nevne noe av innholdet.
Vi blir tatt med på sju vandringer i
ulike deler av marka. Videre får vi
innblikk i folks bruk av skogen og
hvordan det er tilrettelagt for ulik
bruk med stier og løyper, utsikter
og vann, markastuer og bålplasser.
Vi får høre om Maridalen landskapsverneområde,
om naturreservatene,
om geologi og naturmangfold.
Møte med mennesker vies
også stor plass i boka. Vi møter
bl.a. Håvard Pedersen som har
vært Skog- og naturoppsynsmann
med særlig ansvar for kulturminner
og besøkende skoleelever og
småbarn. Også Tore Faller, kjent
for mange fra Historielaget, kommer
til orde.
Boka er oppdatert helt fram til
det nye byrådet som kom på plass
etter kommunevalget høsten 2015.
Det forrige byrådet i Oslo foreslo i
forslaget til ny kommuneplan å avsette
store områder i Markas randsone
til såkalte «aktivitetssoner»,