12
Vann må være stille for at vi skal kunne Det å meditere, eller vandre som
fins inni hver og én av oss. Men altfor
stillheten, men de ødelegger også
pilegrim, er å finne seg selv, finne
ofte er det lukket og låst. I bønnen
vår evne til å lytte, vår evne til full
Gud og finne sine medmennesker.
skaffer vi oss tilgang igjen. Vi
oppmerksomhet. Vi bombarderes
Dette henger på det nærmeste
bryter gjennom tankenes og følelsenes
med så mye at våre sanser og vårt
sammen, som en slags stillhetens
verden, gjennom laget av sjeleavfall
sinn må stenge noe ute, for at vi
treenighet. For, på spørsmål om
som har samlet seg i vårt
skal overleve. Vi har ikke mulighet
hvordan man kan vite om stillhet
hjerte, for å bane oss vei til dette
til å ta inn i oss alt. Uten at vi merker
i bønn eller vandring virker,
kjærlighetens og fredens sted, til dette
det, oppstår det en sanse-sil
svarer de store mystikere at
Guds sted i oss.»
mellom oss og verden, mellom oss
man skal se det på sitt forhold
Anselm Grün fortsetter: «Det er
og våre medmennesker.
til medmennesker. Stillhet og
et stort rom jeg har våget meg inn i.
kjærlighet henger sammen. Gud
Ingen setter grenser for meg. Her lar
Den stora tröttheten belägrar mina
er i dem begge.
Gud meg bli vid, fri, ekte. Men jeg
sinnen; var finns vila, den djupa
møter ikke bare Gud, men gjennom
tystnaden, som befriar från intryckens
A
nselm Grün er prior i et
ham også min egen, sanne kjerne.»
bläckfiskararmar?
kloster Tyskland. Han
Alla de tusen och åter tusen bilder,
skriver det slik: «Bønn er
Kakafoni
som flimrar förbi mina trötta ögon.
veien til denne indre stillhetens sted,
De fleste av oss omgir oss til daglig
Alla de ljud och oljud, som ockuperar
til dette rom som bare Gud fyller.
med en kakafoni av lyder og andre
mina ovilliga öron.
Dette rom der den rene taushet rår,
impulser. De hindrer ikke bare
Alla de intryck från oupphörliga
uttryck av världens frustrerade själ,
som så sällan lämnar avtryck i min
egen.
Hur ska jag bli fri från denna
Basho uttrykker slik:
splittrade tillvaro?
Se, barn,
På stapplande nybörjarsteg vil jag
en hagleskur!
beträda den inre vandringens väg.
Vi løper ut!
Den som mitt inre öga börjar se
och mitt öra lyssnar in.
Mange av oss begir seg på pilegrimsvandring.
Den väg som leder til tystnad bortom
Pilegrimens langsomme
ljud och ger ett personlig tilltal
skritt, den kroppslige rytmen
bortom alla opersonliga.
gir oss etter hvert evnen til å fokusere.
Tanker fra Pilegrimssentret
De som praktiserer ulike former
i Vadstena
for stille meditasjon, kan erstatte føttenes
rytme med pusten, åndedrettet,
Umiddelbarhet
eller med å gjenta igjen og igjen et
Men omgivelsene og vår egen
mantra eller en kort bønn.
kropp kan også hjelpe oss til den
indre stillheten og til den umiddelbare
Vi er selv natur
opplevelsen som vi hadde som
Stillheten befinner seg ikke i hodet.
barn, den som den japanske poeten
Der flagrer tankene ustyrlig rundt
Adventsverksted
– Vi har glemt hvordan vi skal forholde
oss til stillhet. Vi blir urolige
hvis det ikke skjer noe, og så finner
vi fram mobilen, sjekker nyhetene,
sjekker sosiale medier, vi googler,
og leter, og leter litt til. Vi er i ferd
med å bli splitter pine gale, sa Erling
Kagge til Dagbladet da boka hans
«Stillhet i støyens tid» ble gitt ut i
høst.
– Jon Fosse snakker om redsel
for stillheten fordi stillheten ber om
at man skal undre seg. Jeg tror det
handler om frykten for å bli bedre
kjent med seg selv. Det er lettere å
ha fokus på det ytre, mens å få orden
mellom øra, er minst like viktig.
Boka hans er nå solgt til 25
land, i tillegg til et solid opplag her
i landet. – Mennesker vil ha stillhet.
Det er blitt en trend, men også et
dypt og inderlig behov, sier Kagge til
Dagbladet. Han stiller seg tre spørsmål
i boka: Hva er stillhet? Hvor er
den? Og hvorfor er den viktigere
enn noen gang? Deretter gir han
leserne 33 forsøk på svar. Svar basert
på egne tanker og erfaringer, og på
samtaler med forfattere, gründere,
turfolk og kunstnere som Jon Fosse,
Elon Musk og Marina Abramović.
– Du slår meg ikke som en fyr
som sitter mye i ro? kommenterer
Dagbladets Rannveig Korneliussen.
– For oss som liker mye aktivitet,
er det bra å være stille. Stillhet er bra
for kreativiteten, for å unngå stress
og for å få overskudd, svarer Erling
Kagge. n
Pilegrimens sju lengsler
År for år begir stadig flere seg
ut på pilegrimsvandring. Til
Santiago de Compostela, til
Nidaros,
til Roma eller Assisi,
eller mer lokale vandringer her
hjemme. Hvorfor? Hva er det
moderne mennesker søker som
pilegrim?
Hans-Erik Lindström var
pilegrimsprest i Vadstena i
Sverige
i mange år. Etter
samtaler
med tusenvis av
pilegrimer
endte han opp med
sju lengsler som han mente
fikk mange til å bryte opp og
begi seg på vandring; lengsel
etter langsomhet, stillhet,
enkelhet,
bekymringsløshet,
frihet, samhørighet og åndelighet.
Også Talefotens redaktør,
Jon Andreas Hasle, brukte en
del yngre år i arbeid med pilegrimsvandring.
I en serie framover
vil han skrive betraktninger
om disse pilegrimenes sju
lengsler, en for en. Denne gang
skriver han om stillheten.
– Vi frykter stillheten, fordi vi da må bli
bedre kjent med oss selv, sier Erling Kagge
i Hiet
Grefsen KFUK-KFUM-speidere
holdt i år adventsverksted for
Oslo krets. Det krydde i Hiet med
over 40 unger og 12 ledere fra andre
grupper utenom lederne i
Hiet. Totalt fem verkstedstasjoner.
Det ble produsert både julekort
med hilsener, snømenn med hatt
og to slags juletrepynt, og gule bivoksplater
ble rullet til flotte lys
med rød sløyfe. Grillmat ute i det
fine været. - Det er moro å se at
det kan være så mange på aktivitet
i Hiet samtidig. Det hele gikk
knirkefritt, kommenterer en glad
gruppeleder, Anne Gryting. n