11
Godt nytt år – men hvilket år?
Hadde vi vært kinesere, hadde vi
ikke ønsket hverandre godt nytt
år ved midnatt 31. desember. I år
hadde vi feiret nyttår 8. februar
og da gått inn i år 4709, «apens
og ildens år». Heller ikke vi, i
Vesten, hadde betegnet dette
året som 2016, hadde det ikke
vært for den tallkyndige munken
Dionysios.
525 fikk Dionysios i
oppdrag av paven å
finne et system som
gjorde det mulig for alle kristne å
feire påsken samtidig. Inntil da
hadde den romerske tidsregningen
tatt utgangspunkt i keiser Diokletians
tronbestigelse, det som var
begynnelsen
på martyrtida for de
kristne. Dionysios syntes ikke
dette
var et verdig startpunkt for
en tidsregning. Bedre da å starte
med Frelserens fød.
Beda den Ærvrdige
Men Dionysios lanserte ikke denne
tidsregninga for allmenn bruk. Det
var det en annen munk som ga støtet
til. Rundt 730 skulle den engelske
munken Beda den Ærverdige skrive
den engelske kirkens historie. Han
ønsket en «kristen» kalender til å
angi historiens årstall. Og så brukte
han Dionysios’ tidsregning.
Mange bruker to kalendre
Siden har denne tidsregninga gått
sin seiersgang over verden. Antakelig
startet dette med den vesteuropeiske
overmakt på slutten av
1700-tallet, og er siden videreført i
moderne medie- og forretningsliv.
I en rekke kulturer har de sin egen
kalender og tidsregning, men den
brukes mest til å beregne religiøse
høytider og fester. F.eks. angir
aviser
i islamske områder gjerne
både den islamske og den kristne
Nyttårsfeiring i Chinatown i London.
» Fortsetter på neste side
Det er byggeplasskaos på Rønningen
folkehøgskole. Tilsynelatende.
Men midt oppi dette går skoledriften
sin gang.
– I fjor undersøkte dere muligheten
for å flytte skoledriften annet
sted i byggeperioden, rektor Svein
Harsten. Både utlandet og andre
lokaler i Oslo var på tale. Det ble
ikke noe av?
– Nei, vi har blitt værende her,
og det går forbausende bra, takket
være meget samarbeidsvillige byggingsfolk
og fleksible elever. Dette
er bemerkelsesverdig, ikke minst
fordi skolen har et rekordstort elevantall
i år, hele 180 elever.
– Det bygges boligblokk ved
innkjøringen fra Myrerskogveien
og en ny etasje på undervisningsbygget.
Hva skal den etasjen romme?
– Der skal det bli hybler for 50
elever. I tillegg skal vi bygge nytt
internat. Men likevel bør det ideelt
sett ikke være mer enn 160 elever
på skolen. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Julehygge og skolegang midt
i en byggeplass.
Skole på byggeplass?
Lys våken etter
en natt i kirken
Mange
11-åringene
deltok på
Lys våken
og overnattet
i kirken
natt til
første
søndag
i advent.
De hjalp til under gudstjenesten
og presenterte Lys våken-sang
og dans med smittende engasjement,
under god ledelse av Josefine
og Pernille Akselsen. n
Tekst og foto: Tove Marit Hasle
I