9 helles lille anskje er loven om hellig- dagsfred i ferd med å få sin renessanse? Regjeringen ønsker at alle butikker skal kunne ha åpent på søndager. Men fle tallet i befolkningen vil beholde dette som en fridag, en hviledag, en annerledes dag. Og kirken er selvsagt enig. Ønsket om søndag skal være hviledag, behøver ikke ha en religiøs begrunnelse. Men allerede de første kristne hvilte på søndagen. Og i år 321 ble søndagen lovfestet som hviledag i Romerriket. Sabbat eller søndag Jødene ser på den hellige hviledagen nærmest som en del av skaperordningen, på linje med årstidene og vekslingen mellom dag og natt. I den mytologiske fortellingen om da Gud skapte verden (1. Mosebok), fortelles det at Gud skapte verden på seks dager – og hvilte på den sjuende. Og slik skal det være også for oss. Men kristne holder ikke dette budet, ikke helt. Det er egentlig lørdag som er ukas siste dag. Da har jødene sin sabbat. Men de første kristne ønsket å markere at de ikke var en jødisk sekt. Derfor flyttet de hviledagen til søndag. Det var på en søndag Jesus sto opp fra de døde, og det er troen på Jesu oppstandelse som skiller kristendommen fra alle andre religioner. Ikke strikke? I tidligere tider ble hvilen på helligdagen praktisert til ytterste konsekvens. Det var f.eks. ikke god skikk å strikke på søndag. På søndag skulle en hvile fra alt arbeid og «hverdagene strev». I dag tenker vel de fle te at «arbeid» betyr lønnsarbeid, og klipper plen og kløyver ved så mye de vil. Men da følger de altså ikke loven. – Loven om helligdagsfred har tre formål, forteller Ole Herman Fisknes. For det første skal den verne om det gudstjenestelige liv. Det gjør den ved å sette forbud mot å forstyrre gudstjenesten med unødig redag 9. januar la kultur- minister Thorhild Widvey fra regjeringens forslag til ny helligdagslov. De ønsker som ventet å la alle butikker som vil, ha åpent på søn- og helligdager. Men de har modifisert forslaget litt. På de 12 «rødeste» fridagene, skal bare Brustad-buene på under 100 kvm ha lov til å være åpne. Forslaget skal nå ut på en tre måneders høring, før den avgjøres i Stortinget. Det kunne nesten virke som om kulturministeren hadde lite tro på saken hun la fram. På spørsmål fra pressen om ikke folk trengte en hviledag, svarte hun at «det er vel ikke slik at vi trenger å hvile på den samme dagen alle sammen. Hvorfor skal det offentlige bestemme når vi skal hvile oss?» Det ville være rart om hun ikke forsto at dette provoserer folk. Skal ikke venner, skal ikke familier kunne gjøre noe sammen på hviledagene? Det bærer også preg av resignasjon når hun uttalte: – Det er ikke så veldig mange som er for dette. Jeg registrerer at mange er mot. Men vi vil fremme dette forslaget, så er det opp til Stortinget å behandle saken når den kommer. Og sant nok, de fle te er imot. Både arbeidsgivere (Virke) og arbeidstakere (Handel og kontor) er imot. Kirken og miljøbevegelsen er imot. Og meningsmålinger viser at larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. For det andre skal loven verne om den alminnelige fred, og det gjøres ved å forby utilbørlig larm over alt. Både motorsag og motorklipper bråker så mye at larmen er «utilbørlig». Brustad-bua – For det tredje, sier Fisknes, skal loven gi høytiden ro og verdighet. Loven prøver å oppnå dette ved å forby offentlige tilstelninger, forestillinger og sportsstevner og salg fra faste utsalgssteder. Her fin es det mange unntak, og de mest kjente er Brustad-bua, som nå kan være på opptil 100 kvm, bensinstasjonene og hagesentrene. Loven tillater også åpne butikker mellom kl. 14 og kl. 20 de tre siste søndager før jul. Men skal vi få søndagsåpne butikker generelt, må loven endres. Unntak for Kjelsås IL Det skal være helligdagsfred hele søndagen. Men det fin es et unntak. Forbudet mot offentlige arrangementer gjelder bare mellom kl. 06 og 13. Og fra unntaket er det også et unntak. – Kjelsås idrettslag kan glede seg over at tidkrevende sportsarrangementer kan starte før kl. 13 når det er nødvendig, beroliger Fisknes små og store langrennsløpere. Høre eller lese Guds ord Det Moses’ tredje bud sier, er stengt tatt ikke at vi skal hvile på helligdagen. Den snur om på det og sier at vi skal holde hviledagen hellig, og det er noe annet. I sin katekisme forklarer Luther at dette betyr at «vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter forkynnelsen og hans ord, men holder det hellig, og gjerne hører og lærer det.» Den bibelske hensikten med hviledagen er altså bl.a. at vi skal bruke den til å søke Gud og hans ord – på en eller annen måte. n Tekst: Jon Andreas Hasle Foto: Kjelsås idrettslag – Vi må vel ikke hvile samtidig? » Fortsetter på neste side K F samlet areal på 1000 kvm og er beregnet å koste ca. 50 millioner kr. Det var kong Håkon den 5. og hans dronning Eufemia som utvidet Mariakirken til det praktbygget den en gang var. Kong Håkon var også byggherre for Akershus festning. Den nye «kulturkatedralen» vil synliggjøre aksen mellom festningen og Mariakirken. Fra ruinen ser man i dag festningen, men ikke omvendt. Fagansvarlig Morten Stige hos Byantikvaren synes ikke dette er noen god idé. – Et glassbygg vil forvanske opplevelsen av kirken og stedet, sier han, og mener at slike ruiner best bevares ved løpende vedlikehold. Men kirkeruinene er Riksantikvarens ansvarsområde. Arkitekt Jan Olav Jensen er kjent og prisbelønnet blant annet for Mortensrud kirke (2002) og nonneklosteret på Tautra i Trondheimsfjorden. Han har også markert seg i vårt nærområde. Det er Jensen som tegnet nedgangene til T-banestasjonen på Storo. n Tekst: Solveig Neegaard Heier og Jon Andreas Hasle Jeg ber for dem som ikke tør å spørre. Jeg ber for dem som drives rundt av dagens sentrifugale krefter. Jeg ber for dem som får lønn som fortjent. n Helle S. Søtrup
talefoten152015
To see the actual publication please follow the link above