Page 7

talefoten152015

7 Hvem tror du at du er? Å finne sine røtter ligger i tiden. På NRK er det et program som har tittelen over. Tre teatre i Oslo setter denne sesongen opp stykker skrevet av skuespillere, og som handler om deres egen slektshistorie. Slektsgransking er populært, og mange finner fram til programmer på nett som kan bidra til å finne fram til eget opphav. dvard Hoem skrev for fle e år siden «Mors og fars historie» om sine egne foreldre. Flere forfattere har de siste årene fulgt opp med ulike historier om egne foreldre eller nære slektninger. Ta en Knausgård I tråd med denne trenden kan man også få hjelp til å skrive ned sin egen livshistorie. Elin Bjørnsson fra Korsvoll tilbyr å skrive folks historie og lage private bøker av det. Hun er en av fle e i Norge som gjør dette. Noen av dem har gått sammen og utveksler erfaring i arbeidet de gjør og bruker slagordet «DINE SPOR – Ta vare på fortiden for framtiden ». De har gjort avtale med bokbinder og trykkeri for å få god kvalitet på bøkene. Det startet med mormors album Elin Bjørnsson har arbeidet i mange år som journalist, blant annet i NRK. Hun var på jakt etter nye utfordringer. Da fant hennes mor fram mormors fotoalbum. Mor kunne fortelle om noen av bildene, men ikke alle. Bjørnsson scannet bildene og laget en fotobok som ble gitt til de nærmeste slektningene. Dette ble en stor suksess, men alle etterlyste historien. Da måtte hun tenke gjennom hva hun selv visste om slekten, og hva hennes barn visste. Hvordan kan slektshistorien bringes videre? Det ble starten på en ny jobb og et arbeid med å gjenskape alminnelige mennesker livshistorier. Fortellinger fra Kjelsås To store bøker ble i fjor skrevet i samarbeid med Kjelsåsfamilier. Den ene, med livshistorien til en 78-åring, ble ferdig før jul og delt ut til familien. Den andre boka, som inneholder historiene til et ektepar, ble overlevert i forbindelse med en familiebegivenhet i januar. De som får en slik bok, får en privat familiehistorie og samtidig også levende lokalhistorie som gir en forståelse av de som gikk foran. Du får en førstehånds beretning om levd liv. Det er en privat bok til familien og ikke noe du får kjøpt i butikken. Jobber strukturert Arbeidet med ulike folks historier følger en struktur. Først et kapittel om slekten før meg. Så følger egen barndom, ungdomsliv, voksenliv, yrkesliv og interessefelt. Det er nødvendig å løfte blikket og se livet i perspektiv. Viktige veiskiller må belyses. Folk er forskjellige Til tross for struktur blir historiene og bøkene svært forskjellige. Noen ønsker å fortelle hele sin egen livshistorie, andre bare deler av den. Noen ektepar lager bok sammen om egne liv og felles liv. Noen ønsker å gå mer inn i forhistorien for slekten. Minsteopplaget er på 10 bøker, og mange nøyer seg med det. Andre vil ha langt fle e bøker å gi til slekt og venner. Det er heller ikke nødvendig å lage en ferdig bok. Noen ønsker bare et lydopptak av intervjuet for eventuelt å få det skrevet ned senere. Folk er også forskjellige med tanke på hvor mye de forteller. Bjørnssons oppgave blir å vurdere hvordan ting formuleres og be intervjuobjektene tenke på leserne. Man behøver ikke å si alt, men alt man sier må være sant. Hun opplever at det er godt for mange å få lov til å fortelle. Gjennom det kjenner de på at de har levd livet sitt. Verden er full av historier Det er ikke bare de rike og berømte som skal fortelle historien sin. Alle mennesker har sin egen, spesielle livshistorie som er verdifull for etterslekten. Beretninger om hverdagsliv er viktig. Hvordan folk bodde, hva de spiste og hva som lå bak de valgene som ble tatt, er viktig for ettertiden å få kjennskap til. Selv om det koster å få laget sin egen historie, så kan dette være en verdifull julepresang til slekten, og noe som vil leve videre i generasjoner. Hermed er ideen gitt videre. n Tekst: Randi Jørgensen Denne hytta sto på tomta på Kjelsås før John bygde huset sitt der. (Privat foto.) E Byggestart til sommeren på Rønningen Jeg regner med at byggingen av de 35 rekkehusene vil starte til sommeren, sier rektor Svein Harsten på Rønningen. Han håper på en rask avklaring på den anken som naboene har sendt til Fylkesmannen. Anken går på at det er Lachmanns vei skal brukes til kjøring til og fra rekkehusfeltet på det som i dag er den nordlige delen av skolens område. Harsten regner med at utbygger (som ikke er skolen) vil bli pålagt å utbedre Lachmanns vei helt opp til det som i dag er kommunal vei, et godt stykke ovenfor Langsetløkka. – Da vil de trafikale forholdene ved Langsetløkka bli bedre, mener han. Veien blir bredere og det blir fortau. – Så kjøringen til rekkehusene skal gå oppover Lachmanns vei, ikke ned «Osetbakken». Vil det bli satt bom øverst i bakken? – «Osetbakken» vil forbli privat vei, så det er opp til beboerne der om de vil sette opp bom, mener rektor Harsten. Han er godt fornøyd med at utbyggingen nå kommer i gang. – Jeg ville selvsagt gjerne at det skulle blitt enda fle e boliger på tomta. Da hadde skolen fått mere penger til den store opprustningen vi planlegger. Men det viktigste er at en lang prosess er avsluttet. n Tekst: Jon Andreas Hasle livets gang Gudrun Gullien, født 1924 Edith Damman, født 1918 Aage Melvin Brenna, født 1936 Gerd Emilie Haukenes, født 1925 Grete Andresen, født 1926 Jan Oddbjørn Viken, født 1937 7. desember Hennie Solvang Alseth 14. desember Ingrid Langerak 28. desember Kristoffer Andersen Juul Mia Aashamar Haave Nora Sørlien Barli 4. januar Tobias Senumstad n DØDE DØPTE


talefoten152015
To see the actual publication please follow the link above