7
Hvem tror du at du er?
Å finne sine røtter ligger i tiden.
På NRK er det et program som
har tittelen over. Tre teatre i Oslo
setter denne sesongen opp stykker
skrevet av skuespillere, og som
handler om deres egen slektshistorie.
Slektsgransking er populært,
og mange finner fram til programmer
på nett som kan bidra til å
finne fram til eget opphav.
dvard Hoem skrev for flere
år siden «Mors og fars
historie» om sine egne foreldre.
Flere forfattere har de siste årene
fulgt opp med ulike historier om
egne foreldre eller nære slektninger.
Ta en Knausgård
I tråd med denne trenden kan man
også få hjelp til å skrive ned sin
egen livshistorie. Elin Bjørnsson fra
Korsvoll tilbyr å skrive folks historie
og lage private bøker av det. Hun er
en av flere i Norge som gjør dette.
Noen av dem har gått sammen og
utveksler erfaring i arbeidet de gjør
og bruker slagordet «DINE SPOR
– Ta vare på fortiden for framtiden
». De har gjort avtale med bokbinder
og trykkeri for å få god kvalitet
på bøkene.
Det startet med mormors
album
Elin Bjørnsson har arbeidet i mange
år som journalist, blant annet i
NRK. Hun var på jakt etter nye utfordringer.
Da fant hennes mor
fram mormors fotoalbum. Mor
kunne fortelle om noen av bildene,
men ikke alle. Bjørnsson scannet
bildene og laget en fotobok som ble
gitt til de nærmeste slektningene.
Dette ble en stor suksess, men alle
etterlyste historien. Da måtte hun
tenke gjennom hva hun selv visste
om slekten, og hva hennes barn visste.
Hvordan kan slektshistorien
bringes videre?
Det ble starten på en ny jobb og
et arbeid med å gjenskape alminnelige
mennesker livshistorier.
Fortellinger fra Kjelsås
To store bøker ble i fjor skrevet i
samarbeid med Kjelsåsfamilier.
Den ene, med livshistorien til en
78-åring, ble ferdig før jul og delt ut
til familien. Den andre boka, som
inneholder historiene til et ektepar,
ble overlevert i forbindelse med en
familiebegivenhet i januar.
De som får en slik bok, får en
privat
familiehistorie og samtidig
også levende lokalhistorie som gir en
forståelse av de som gikk foran. Du
får en førstehånds beretning om levd
liv. Det er en privat bok til familien
og ikke noe du får kjøpt i butikken.
Jobber strukturert
Arbeidet med ulike folks historier
følger en struktur. Først et kapittel
om slekten før meg. Så følger egen
barndom, ungdomsliv, voksenliv, yrkesliv
og interessefelt. Det er nødvendig
å løfte blikket og se livet i perspektiv.
Viktige veiskiller må belyses.
Folk er forskjellige
Til tross for struktur blir historiene
og bøkene svært forskjellige. Noen
ønsker å fortelle hele sin egen livshistorie,
andre bare deler av den.
Noen ektepar lager bok sammen
om egne liv og felles liv. Noen ønsker
å gå mer inn i forhistorien for
slekten. Minsteopplaget er på 10 bøker,
og mange nøyer seg med det.
Andre vil ha langt flere bøker å gi til
slekt og venner. Det er heller ikke
nødvendig å lage en ferdig bok.
Noen ønsker bare et lydopptak av
intervjuet for eventuelt å få det
skrevet ned senere.
Folk er også forskjellige med
tanke på hvor mye de forteller.
Bjørnssons oppgave blir å vurdere
hvordan ting formuleres og be intervjuobjektene
tenke på leserne.
Man behøver ikke å si alt, men alt
man sier må være sant. Hun opplever
at det er godt for mange å få lov
til å fortelle. Gjennom det kjenner
de på at de har levd livet sitt.
Verden er full av historier
Det er ikke bare de rike og berømte
som skal fortelle historien sin. Alle
mennesker har sin egen, spesielle
livshistorie som er verdifull for etterslekten.
Beretninger om hverdagsliv
er viktig. Hvordan folk
bodde, hva de spiste og hva som lå
bak de valgene som ble tatt, er viktig
for ettertiden å få kjennskap til.
Selv om det koster å få laget sin
egen historie, så kan dette være en
verdifull julepresang til slekten, og
noe som vil leve videre i generasjoner.
Hermed er ideen gitt videre. n
Tekst: Randi Jørgensen
Denne hytta sto på tomta på Kjelsås før John bygde huset sitt der.
(Privat foto.)
E
Byggestart til sommeren på Rønningen
Jeg regner med at byggingen av de
35 rekkehusene vil starte til sommeren,
sier rektor Svein Harsten på
Rønningen. Han håper på en rask
avklaring på den anken som naboene
har sendt til Fylkesmannen.
Anken går på at det er Lachmanns
vei skal brukes til kjøring til
og fra rekkehusfeltet på det som i dag
er den nordlige delen av skolens område.
Harsten regner med at utbygger
(som ikke er skolen) vil bli pålagt å
utbedre Lachmanns vei helt opp til
det som i dag er kommunal vei, et
godt stykke ovenfor Langsetløkka.
– Da vil de trafikale forholdene ved
Langsetløkka bli bedre, mener han.
Veien blir bredere og det blir fortau.
– Så kjøringen til rekkehusene skal
gå oppover Lachmanns vei, ikke ned
«Osetbakken». Vil det bli satt bom
øverst i bakken?
– «Osetbakken» vil forbli privat
vei, så det er opp til beboerne der
om de vil sette opp bom, mener
rektor Harsten.
Han er godt fornøyd med at utbyggingen
nå kommer i gang. – Jeg
ville selvsagt gjerne at det skulle
blitt enda flere boliger på tomta. Da
hadde skolen fått mere penger til
den store opprustningen vi planlegger.
Men det viktigste er at en lang
prosess er avsluttet. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
LIVETS GANG
Gudrun Gullien, født 1924
Edith Damman, født 1918
Aage Melvin Brenna, født 1936
Gerd Emilie Haukenes,
født 1925
Grete Andresen, født 1926
Jan Oddbjørn Viken, født 1937
7. desember
Hennie Solvang Alseth
14. desember
Ingrid Langerak
28. desember
Kristoffer Andersen Juul
Mia Aashamar Haave
Nora Sørlien Barli
4. januar
Tobias Senumstad
n
DØDE
DØPTE