Page 7

talefoten122015

7 per i Rejoice er veldig bra, vi storkoser oss sammen mens vi snakker eller synger om Jesus. I tillegg ble jeg frivillig fordi jeg synes det er verdifullt å bruke tiden min på å formidle om Gud og Jesus og hvor fantastiske de er. – Vil du anbefale andre å være frivillig i menigheten? – Så klart, det er utrolig verdifullt å bruke tiden sin på å hjelpe menigheten når du er en del av den. Vi må alle samarbeide og hjelpe hverandre for å få til at menigheten skal være et godt og hyggelig miljø for alle aldre. n Tekst: Anette Norman Julegryta er på plass Da er det advent. Julegryta er Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember. Men ikke før, ikke hver dag og ikke på søndager kan en se stativet med gryta, vakten, den kjente logoen og et hyggelig «Takk for gaven». Av de 150 grytene som er spredt ut over det ganske land, er elleve å finne i Oslo, deriblant en på Storo Storsenter. En fin mulighet for oss til å gi, vil mange si. ordmenn får stadig bedre råd og høyere levestan- dard, og den sosiale konsekvensen av å mangle mye blir stadig større, forteller informasjonssjef i Frelsesarmeen, Andrew Hannevik. Hvert år opplever de en økning i antall mennesker som kommer for å motta hjelp gjennom mat, julegaver, klær, en samtalepartner, råd og veiledning, fritidsaktiviteter og ferieopplevelser. – Vi gir hjelp gjennom hele året med det som kommer inn i grytene. Pengene samles inn lokalt og brukes lokalt. Mer og mer år for år De sju siste årene har alle vært rekordår. Det er alltid knyttet stor spenning til resultatet. Jo bedre resultat, jo flere kan få oppleve en verdig jul. Totalt for landet kommer det inn noen og tjue millioner kroner. Og ikke overraskende er det Rogaland og Vest-Agder som scorer høyest pr. innbygger. I Oslo kom det inn 2.4 mill. i fjor. Det var en økning på 20 % fra året før. I tillegg kommer innpakkede gaver. Armeens folk forteller begeistret om stor giverglede der ute. Julegrytas historie Vi skal til San Francisco i California i 1891 for å finne opprinnelsen til denne tradisjonen. Det var depresjonstider med sult, sykdom og arbeidsløshet. Ekteparet McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av byen, ønsket å stelle i stand en julemiddag, men visste ikke hvordan den skulle finansieres. Så kom de på at de et sted hadde sett en gryte satt ut for å samle inn penger til et veldedig formål. De tok ideen, og en gryte ble plassert ved ferjeterminalen der pendlerne kom i land hver morgen. Resultatet gav dem mulighet til å servere julemat til 1400 mennesker. Julegryta i Norge Othilie Tonning var den som brakte ideen til Norge. Hun ledet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner og står bak opprettelsen av hele 70 institusjoner. I 1910 fikk hun Kongens fortjenestemedalje i gull. Hun er dessuten den som både tok initiativet til å få reist en årlig julegran på universitetsplassen i Oslo – og plassert gryter under slumsøstrenes juletrær. Pengene skulle brukes til julemiddag for fattige. Den første innsamlingen i 1901 dekket utgiftene til julemat og brensel for 420 familier. Slik startet det som skulle bli en lang og god tradisjon. Så her får vi repetert grunnen til at hun fikk en vei oppkalt etter seg i vårt nærmiljø! En grytevakts historie Vi har alle sett dem, de uniformerte grytevaktene. Enten er de i samtale med folk, eller så står de der blide, stille, litt tilbaketrukket og ventende kanskje. Ola Grytten, professor i økonomi, og frelsessoldat, er en slik en. Han har valgt å gå vidt ut og fortelle om en dag som grytevakt. Her er kortversjonen: – Noen ser jo på det som enten et offer eller en politisk handling. Det er ingen av delene, det er derimot et privilegium. Når en stiller opp for å samle inn penger til dem som trenger det mest, gjør mange det samme i landet vårt og i mer enn 100 andre land. Det er en ære og en glede å få være med i et slikt fellesskap! Han forteller videre om det fine ved å møte giverne og gleden hos dem som tar imot hjelpen. – Når jeg takker for gaven, takker de ofte tilbake for jobben Frelsesarmeen gjør og ønsker meg god jul. Da får jeg et av de største privilegiene av alle: Å ønske dem Guds velsignelse. n Tekst: Solveig Neegaard Heier Foto: Frelsesarmeen -N Lille bilde: Julegryte ved Slottsbakken i 1910. Les mer under. Det var Othilie Tonning som startet Frelsesarmeens bruk av julegryter for innsamling. Det var i 1910. Går du forbi Othilie Tonnings vei på Lillo terrasse, så send henne en vennlig tanke. I år er det 150 år siden hun ble født i Stavanger. Da hun var 18 år, forlot Othilie Tonning barnetroen og leste i stedet Darwin og Hegel. Av hele sin vilje søkte hun en ny livsanskuelse. For å bevise sin selvstendighet røkte hun sigarer, klippet håret kort og deltok i kvinnekampen med stor styrke. Hun fant tilbake til kristentroen etter at Frelsesarmeen startet sitt arbeid i Stavanger i 1890. I 1898 begynt hun som leder av Frelsesarmeens sosialarbeid, og hadde stillingen til sin død i 1931. Det er dette arbeidet som har gjort henne kjent. Hun introduserte barnekrybber (daghjem), mødrehjem, aldershjem, midnattsmisjon, feriekolonier og annet. Othilie Tonning satt i Oslo bystyre i tre perioder, som representant for Avholdsfolkets liste. u Othilie Tonning-jubileum


talefoten122015
To see the actual publication please follow the link above