7
per i Rejoice er veldig bra, vi
storkoser oss sammen mens vi
snakker eller synger om Jesus. I
tillegg ble jeg frivillig fordi jeg synes
det er verdifullt å bruke tiden
min på å formidle om Gud og Jesus
og hvor fantastiske de er.
– Vil du anbefale andre å være
frivillig i menigheten?
– Så klart, det er utrolig
verdifullt
å bruke tiden sin på å
hjelpe menigheten når du er en
del av den. Vi må alle samarbeide
og hjelpe hverandre for å få
til at menigheten skal være et
godt og hyggelig miljø for alle
aldre.
n
Tekst: Anette Norman
Julegryta er på plass
Da er det advent. Julegryta er
Frelsesarmeens innsamlingsaksjon
i desember. Men ikke
før, ikke hver dag og ikke på
søndager
kan en se stativet med
gryta, vakten, den kjente logoen
og et hyggelig «Takk for gaven».
Av de 150 grytene som er spredt
ut over det ganske land, er elleve
å finne i Oslo, deriblant en på
Storo Storsenter. En fin mulighet
for oss til å gi, vil mange si.
ordmenn får stadig bedre
råd og høyere levestan-
dard, og den sosiale konsekvensen
av å mangle mye blir stadig
større, forteller informasjonssjef
i Frelsesarmeen, Andrew Hannevik.
Hvert år opplever de en økning
i antall mennesker som kommer
for å motta hjelp gjennom mat,
julegaver, klær, en samtalepartner,
råd og veiledning, fritidsaktiviteter
og ferieopplevelser. – Vi gir
hjelp gjennom hele året med det
som kommer inn i grytene.
Pengene
samles inn lokalt og
brukes
lokalt.
Mer og mer år for år
De sju siste årene har alle vært
rekordår.
Det er alltid knyttet stor
spenning til resultatet. Jo bedre
resultat,
jo flere kan få oppleve en
verdig jul. Totalt for landet kommer
det inn noen og tjue millioner
kroner. Og ikke overraskende er
det Rogaland og Vest-Agder som
scorer høyest pr. innbygger. I Oslo
kom det inn 2.4 mill. i fjor. Det var
en økning på 20 % fra året før. I
tillegg kommer innpakkede gaver.
Armeens folk forteller begeistret
om stor giverglede der ute.
Julegrytas historie
Vi skal til San Francisco i California
i 1891 for å finne opprinnelsen
til denne tradisjonen. Det var depresjonstider
med sult, sykdom og
arbeidsløshet. Ekteparet McFee,
som ledet Frelsesarmeens menighet
i den fattigste delen av byen,
ønsket å stelle i stand en julemiddag,
men visste ikke hvordan den
skulle finansieres. Så kom de på at
de et sted hadde sett en gryte satt
ut for å samle inn penger til et veldedig
formål. De tok ideen, og en
gryte ble plassert ved ferjeterminalen
der pendlerne kom i land hver
morgen. Resultatet gav dem mulighet
til å servere julemat til 1400
mennesker.
Julegryta i Norge
Othilie Tonning var den som brakte
ideen til Norge. Hun ledet Frelsesarmeens
sosialarbeid blant kvinner
og står bak opprettelsen av hele 70
institusjoner. I 1910 fikk hun Kongens
fortjenestemedalje i gull. Hun
er dessuten den som både tok initiativet
til å få reist en årlig julegran
på universitetsplassen i Oslo – og
plassert gryter under slumsøstrenes
juletrær. Pengene skulle brukes til
julemiddag for fattige.
Den første innsamlingen i 1901
dekket utgiftene til julemat og brensel
for 420 familier. Slik startet det
som skulle bli en lang og god tradisjon.
Så her får vi repetert grunnen
til at hun fikk en vei oppkalt etter
seg i vårt nærmiljø!
En grytevakts historie
Vi har alle sett dem, de uniformerte
grytevaktene. Enten er de i samtale
med folk, eller så står de der blide,
stille, litt tilbaketrukket og ventende
kanskje. Ola Grytten, professor i
økonomi, og frelsessoldat, er en slik
en. Han har valgt å gå vidt ut og
fortelle om en dag som grytevakt.
Her er kortversjonen: – Noen ser jo
på det som enten et offer eller en
politisk handling. Det er ingen av
delene, det er derimot et privilegium.
Når en stiller opp for å samle
inn penger til dem som trenger det
mest, gjør mange det samme i landet
vårt og i mer enn 100 andre
land. Det er en ære og en glede å få
være med i et slikt fellesskap! Han
forteller videre om det fine ved å
møte giverne og gleden hos dem
som tar imot hjelpen.
– Når jeg takker for gaven,
takker
de ofte tilbake for jobben
Frelsesarmeen gjør og ønsker meg
god jul. Da får jeg et av de største
privilegiene av alle: Å ønske dem
Guds velsignelse. n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Frelsesarmeen
-N
Lille bilde: Julegryte ved
Slottsbakken i 1910. Les mer under.
Det var Othilie Tonning som
startet Frelsesarmeens bruk av
julegryter for innsamling. Det var
i 1910. Går du forbi Othilie Tonnings
vei på Lillo terrasse, så send
henne en vennlig tanke.
I år er det 150 år siden hun ble
født i Stavanger. Da hun var 18 år,
forlot Othilie Tonning barnetroen
og leste i stedet Darwin og Hegel.
Av hele sin vilje søkte hun en ny
livsanskuelse. For å bevise sin
selvstendighet røkte hun sigarer,
klippet håret kort og deltok i
kvinnekampen med stor styrke.
Hun fant tilbake til kristentroen
etter at Frelsesarmeen
startet
sitt arbeid i Stavanger i
1890. I 1898 begynt hun som
leder av Frelsesarmeens sosialarbeid,
og hadde stillingen til
sin død i 1931. Det er dette
arbeidet
som har gjort henne
kjent. Hun introduserte barnekrybber
(daghjem), mødrehjem,
aldershjem, midnattsmisjon,
feriekolonier og annet.
Othilie Tonning satt i Oslo
bystyre
i tre perioder, som
representant
for Avholdsfolkets
liste.
u
Othilie Tonning-jubileum