20
En på to og to på en
Slik lyder mantraet for bygging av
tørrmur, en mur bare laget av
stein uten mørtel. Bygget riktig
varer den lenge. Vi har kanskje
ikke vært så opptatt av hvordan
murene rundt oss ser ut eller er
laget, men hvis vi aner at de har
stått der lenge, har de sikkert
vært bygd etter dette vedvarende
prinsippet. Hvis ikke kan den falle
sammen. Kunnskapen om dette
håndverket står i fare for å gå i
glemmeboka.
D ette ønsket arkitekt Kjersti
Aase Winjum i Frennings
vei å bidra til å forhindre.
Hun har en far som i voksen alder
fikk interesse for tørrmuring, og
etter
mange arbeider er han blitt
svært dyktig. Det tar gjerne år å bli
god. Datteren har skrevet boka Mur,
far og dotter som nylig kom ut.
Innsamlingen av kunnskapen
som er samlet i boka, er gjort på en
spesiell, personlig og spennende
måte. Boka gjør på dette viset stoffet
langt fra tørt, men har vekket denne
lesers blikk for ulike former for
murer
i omgivelsene. Noen vakre,
noen mindre pene. Men at å jobbe
med stein er tungt og tar tid, det har
vi skjønt. Det nye for en helt uvitende
er at tørrmuring krever et blikk
for stein – og mye planleggingsarbeid.
Learning by doing
Kunnskapen skulle videreføres til
neste generasjon ved at de bygde en
mur sammen. Faren var læremesteren,
Kjersti var lærlingen. Det skjedde
ved fem intense arbeidsøkter av
tre-fire dager på farens gård i Litlebergen,
tre mil nord for Bergen,
midt i kjerneområdet for gråsteinsmurertradisjonen
i Norge.
Starten var tung, men hun ble
etter hvert sterkere, fikk mer krevende
oppgaver og opplevde å få
ros! Han formidlet kunnskapen sin
ved å veilede, fortelle og svare på
hennes spørsmål. Formen er med
andre ord samtalen. Ellers er det
mye kunnskap og interessante betraktninger
i vanlig prosa innimellom.
Et riss av norsk tørrmuringshistorie
er et eksempel på det første.
Mye skal formidles
Emnet er ganske omfattende. Her er
spesialredskap tegnet og navngitt,
dessuten skisser som viser hva slags
legging som er riktig/gal. Noen foto
av aktørene under prosessen er det
også. Men mange sider er viet flotte
fotografier av murer både i Norge
og i verden forøvrig. De er eksempler
til inspirasjon. Alt i alt er formen på
boka variert og pedagogisk god.
Smakebiter av kunnskapen
Å bygge med stein er en av de eldste
byggeteknikkene vi kjenner, skriver
Winjum. De som murte veier i Norge
på femtitallet og som bygger tørrmurer
i dag, arbeider etter samme
prinsipp som ble brukt på Shetland
i bronsealderen, i Jeriko i oldtiden, i
Hellas i antikken og i Peru i middelalderen.
Slik ble og blir mark ryddet,
fjellside eller strand frigjort for
stein som i neste omgang kan bli til
hus, gjerder, bakkemurer, bruer og
veier. Gjøres det riktig, holder de.
Uformell kunnskapsoverføring
En kan ikke formelt utdanne seg
som tørrmurer i Norge i dag. Kunnskapen
må spres på annen måte. Faren
hennes, kulturbæreren Haakon
Aase, har over årene brukt mange
ulike og mer moderne kanaler for å
gi sin kunnskap videre til neste generasjon,
og denne boka er et viktig
bidrag til det samme. Den har en
personlig vri, og slik har kunnskapsoverføringen
foregått tidligere
også, som oftest fra far til sønn.
Bare fordeler
Materialet er vanlig gråstein, og det
har vi nok av i Norge. En kan bruke
det en har. Oftest behøver en ikke
dra så langt for å finne det en trenger.
Med dagens uttrykk er materialet
kortreist og kanskje til og med
gjenbrukt. Det er skikkelige pluss.
Videre er steinen gratis. Her sam-
Sånn ble muren, en på to og to på en.
Nå gyter laksen i Akers Det har vært en tørr sommer med
ekstremt lite vann i Maridalsvannet
og Akerselva. Vi fikk beskjed om å
spare på vannet, og fikk vel også tilbakemelding
på at de fleste av oss
var flinke til det.
Men det ble en spennende sommer
for laksen, som ville tilbake til
sine faste plasser for å gyte. Laksen
vender normalt tilbake til sin barndoms
elv for å gyte. Men den må ha
nok vann i elva for å komme seg
opp, og det var det ikke da de prøvde
seg i sommer og høst. Noen
prøvde seg i Alnaelva, men der støtte
de på hindringer som en tunnel
og en høy foss.
Men så, sent i oktober, var det
LOKALER TIL LEIE
til arrangement av alle slag
DÅP • KONFIRMASJON
• BRYLLUP
• «RUNDE ÅR»
• KONFERANSER
• MINNESAMVÆR
VELKOMMEN TIL FLOTT FESTSAL
I GREFSEN MENIGHETSSENTER
I Glads vei 47 står en lys og trivelig festsal og venter på deg.
Stoler og bord til 150 personer, servise til 100.
Stort og funksjonelt kjøkken. God tilgang for rullestolbrukere.
Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon på tlf. 23 62 93 10
eller e-post post.grefsen@oslo.kirken.no