2
REDAKTØRENS
Jeg mener mye på annen plass i
dette nummeret. Derfor velger jeg
her å gi ordet til en ung mann, 32
år gamle Magnus Jonas Slagsvold
Støre. Ja, han er en av sønnene til
statsministeren. Mora er Marit
Slagsvold, som har arbeidet som
gestaltterapeut, før hun i fjor ble
ordinert til prest. Jeg sakser fra et
intervju Vårt Land nylig hadde
med Støre (på nynorsk):
– Trua mi er bygd på ei erfaring
av at alle ting heng saman i
ein heilskap som til sjuande og
sist er større enn summen av alle
delane. Dette kaller eg Gud. …
– Min kongstanke er at det å
vera andeleg, er ein menneskeleg
eigenskap. Det finst ikkje nokon
som ikkje er andelege. Mennesket
er designa for å stille spørsmål om
kven dei er, kvar dei kjem frå og
kvifor dei er her. Kva er greia, liksom
?D
ette meiner han er spørsmål
som ein i Vesten lenge har «outsoursa
», eller overlate, til ein ekstern
autoritet. Fyrst til kyrkja,
der han meiner folk til slutt blei
reduserte til å skulle møte opp på
gudstjenester og gje pengar til
kyrkja, mot at dei geistelege tok
seg av grublinga og ordna opp
resten
med Gud.
– I dag er det dei som driv
med teknologi som seier at: berre
tru på oss, berre kjøp av oss, me
kjem til å ordne problema dykkar.
Alt som er problematisk med tilværet,
er det me som har svaret
på.
Eit av spørsmåla Støre ynskjer
at folk skal spørje seg er: Kven er
eg, og kva er eg laga for? Korleis
er eg designa til å bidra? Kva er
min plass i dette?
n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Julehelsing frå Kari Veiteberg, vår biskop i Oslo.
Frykt ikkje!
D
ei to første juleorda er ikkje
«glade jul», eller «joy to
the world!». Det første
som blir sagt i juleevangeliet er
«frykt ikkje!» Engelen sa det til
Maria
og gjentok det for gjetarane
på julenatta, sånn vi høyrer det i
Lukas
evangeliet.
Eg veit ikkje kva du som les
fryktar, eller er redd for. Men eg veit
at i dette året som snart har gått, har
mange av oss kjent på frykt i ulike
former. Det er krig i verda, og dette
året kom krigen svært nær oss. Eg
høyrer om apati hos ungdomen vår,
klimasorg er utbreitt og mange av
oss er tyngde ned av sjølve livet.
Skytinga
i Oslo sentrum under Oslo
Pride natt til 25. juni hadde som mål
å skape frykt.
Ein ven fortel meg at han øver
seg på å bli mindre redd. Plutseleg
kjem frykta, fortel han. «Det er frykt
i alle krokane. Eg klarer ikkje å gå ut.
Eg begynner å skjelve.» Angsten
kan, bokstaveleg tala, ete opp sjela.
Den første julereplikken er «frykt
ikkje!» Kanskje er det særleg viktig å
løfte det fram denne jula?
Det var noen gjetere der i nærheten
som var ute på marken og holdt
nattevakt over flokken sin. Med ett
sto en Herrens engel foran dem, og
Herrens herlighet lyste om dem. De
ble overveldet av redsel. Men engelen
sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner
dere en stor glede, en glede for
hele folket: I dag er det født dere en
frelser i Davids by; han er Messias,
Herren.»
Eg ser for meg at det var ord den
forskremte vordande tenåringsmora,
så vel som gjetarane som heldt vakt
mot ulvar, trengte å høyre. På same
måten som svært mange av dei Jesus
møtte i sitt liv, også hadde behov for.
Jesus gjentek, gong på gong, til redde
disiplar og menneske i krise og fortviling,
engelens ord: Frykt ikkje!
Ver ikkje redde!
Kanskje er det også ord som vi
med fordel kan skrive av, og henge i
ei ramme?
Nokre av dei finaste minna eg
ber med meg frå alle dei åra eg har
feira julekvelden i regi av Bymisjonen
eller andre, er korleis det er
mogleg
å kunne være ærleg med seg
sjølv om det som rir kroppen av
angst og ufred, og likevel, eller kanskje
nettopp derfor, kunne finne
meining i å halde kvarandre i hendene,
gå rundt juletreet, klappe i
hendene og synge høgt saman. Plutseleg
høyrest refrenget sant ut:
Så rekker jeg deg nå med glede min
hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hverandre.
Eg ber om julefred, livsmot og håp
for oss alle. n
Luciamorgen med Kammerkoret Utsikten i Grefsen kirke
Tidlig, tidlig vintermorgen. Byen ligger
blinkede langt der nede. Dagen
har nesten ikke kommet i gang ennå.
Men inne i kirken er det lys, varm
kaffe og saft – og nybakte lussekatter.
Det er endelig klart for tradisjonell
luciamorgen i Grefsen kirke igjen!
Store og små som har kommet seg
opp denne tidlige og mørke desember
morgenen, kan glede seg til en
time med kjente juletoner, luciaprosesjon,
lys og førjulsstemning.
Stå opp tidlig og kom, da vel!
13. desember kl. 7 møtes vi i kirken!
n
Tekst: Ingrid Hernes
Foto: Oslo bispedømme
«Så rekker jeg deg nå med glede min hånd.» Frykt ikkje! Foto: iStock.
Kari Veiteberg, biskop i Oslo.