8
Talefoten – lys og lim i lokalmiljøet i 50 år
«Det er godt gjort av en så ung
mann å søke en så ansvarsfull stilling,
» skrev redaktør Syversen i legendariske
Aftenposten fra 1899 til1929). Jeg
følte at han beskrev meg da jeg 25
år gammel søkte menighetsrådet,
med den erfarne pressemann Per
Voksø i spissen, om å få overta
Grefsen menighetsblad etter kapellan
Osvald Granborg, som flyttet
fra menigheten.
G
Trangviksposten (humoristisk
og satirisk føljetong i
refsen menighetsblad var
en heller beskjeden
trykksak i A5-format
som hadde kommet ut siden 1949,
også den gang ti ganger i året. Jeg
hadde vært med i redaksjonen i et
par år. Men vi var tre mann som ønsket
å gjøre noe mer ut av bladet. Vi
Leserne sier takk
Berit Ståhlbrand:
Da jeg kom til Kjelsås på
1970-tallet, ble jeg overrasket
over Talefoten som menighetsblad.
ønsket et bredere innhold, også med
lokalstoff som kunne interessere de
fleste. Formålet har hele tida vært å
lage et blad som skaper tilhørighet
og samhold her innunder og i Grefsenåsen.
Jeg var redaktør da første nummer
av Talefoten kom ut i januar
1972. Egil Eikvil var skribent, og
Øyvind Skagmo hadde ansvaret for
layout. Samlet var vi en trehodet redaksjon.
Og slik holdt vi det gående
noen år. Eikvil overtok redaktøransvaret
i sju år, fra 1975 til 1981. Men
så var det min tur igjen fram til 1999
og fra 2012 til i dag. Fra 1999 til
2011 var det flere redaktører på rekke
og rad. Og i løpet av årene er det
mange som har deltatt i det redaksjonelle
arbeidet, noen i flere tiår.
I dag har vi en meget dyktig redaksjon
med hele sju medarbeidere,
Her er det mye lokalhistorie. Samtlige årganger fram til 2019 er innbundet
og står i ei hylle på menighetskontoret. De tre bindene på toppen er
menighetsbladet før Talefoten overtok i januar 1972.
som alle gjør dette som et frivillig
oppdrag. Redaktørstillingen var
ulønnet fram til 1999, men bladet
var da blitt så omfattende at den nye
redaktøren måtte få litt honorar for
deler av sitt arbeid. Redaktørens
skriving er fortsatt ulønnet, slik at
alle åtte står likt i så måte.
– Det var jo en lokalavis. Jeg leser
bladet og får greie på hva som foregår
i bydelen.
Et menighetsblad skal være på
kristent grunnlag, men Talefoten tar
med mange synspunkter og diskuterer
ulike meninger. Det er veldig
bra. Bladet er godt skrevet og tar
opp interessante temaer.
Ivar Christiansen:
Helt fra jeg begynte å
engasjere meg i det som
foregikk lokalt i bydel Grefsen /
Kjelsås på midten av 1970 tallet, har
menighetsbladet vårt fungert som
en lokalavis.
Som bydelspolitiker og særlig de
åtte årene jeg var bydelsutvalgsleder,
var jeg hver måned spent på hva
gutta og jentene i Talefoten ville vinkle
den måneden. Noen ganger var
jeg begeistret for måten sakene ble
fremstilt, andre ganger var jeg litt ergerlig
fordi jeg helst skulle sett saken
litt mer fra mitt ståsted. Lite kunne
jeg gjøre for å påvirke den uavhengige
redaksjonen i Talefoten.
Opp gjennom årene har redaksjonen
satt søkelyset på en rekke
saker
som kunne gått folk hus forbi
uten fokuset fra Talefoten.
De siste syv årene har jeg vært
leder av Kjelsås Idrettslag og da har
Foto: Privat
Foto: Privat
YTRING
Talefoten var med
å redde bydelen!
De fleste har sikkert fått med seg at
dette er Talefoten nr. 500, og at vårt
strålende menighetsblad fyller 50
år. Som et menighetsblad skal, gir
Talefoten oss et viktig kirkelig innhold
hvor menighetens små og
store
hendelser og aktiviteter blir
utmerket dekket.
Men vårt menighetsblad er så
mye mer! Det fungerer som et
lokalblad,
en informasjonskanal for
aktiviteter rundt idrett, fritid, finkultur
og politiske saker av lokal
interesse.
Men har du tenkt på at uten
Talefotens
innsats kunne vi kanskje
ha mistet særpreget i vår bydel?
I hvert fall hadde kampen for bevaring
vært mye tyngre. Da undertegnende
ved nerdete lesing av
arealplaner
oppdaget at bystyret i
ny kommuneplan (2015) planla en
«utvikling» som hadde ført til å
erstatte
nesten 300 eneboliger med
høyblokker på opptil 10 etasjer,
tenkte jeg: «Hvordan i all verden
skal jeg få informert flest mulig
fortest mulig om dette?»
Og svaret var Talefoten! Bladet
som alle i bydelen får rett i postkassen,
en formidabel informasjonskanal!
Jeg glemmer aldri min
første prat med redaktøren – som
selvsagt var Jon Andreas Hasle, da
som nå – hvor han naturlig nok var
sterkt undrende til at denne utbyggingen
kunne gå alle våre politikere
hus forbi, og faktisk være alvorlig
ment. Det skal stort mot til fra
en redaktør å rydde forsiden og
«banke til» med en så dramatisk
forside og tekst som Talefoten gjorde
i sitt marsnummer i 2016.
Reaksjonene lot ikke vente på
seg. Med nærmere 4000 beboere i
protesttog til bydelsutvalgsmøtet
som oppstart, og så gjennom 2,5
års innsats fra en rekke beboere og
Aksjonskomiteen – som jeg fikk
gleden av å lede sammen med
Benedicte
Bull – endte det med at i
i mars 2016 alefoten
Oss imellom,
vi som bor her
i Grefsen menighet
Gi vann
til Etiopia
Trimapparater
og sandbane
på Myrerjordet
14
Omtrent slik kan det bli seende ut i Bjerkealleen.
Plansjokk for Nedre Grefsen
7
som bystyret vedtok i september
i fjor, uten at verken bydels-
utvalget eller noen andre hadde
lagt merke til denne dramatiske
planen for Nedre Grefsen.
toro-Nydalen er i planen
definert som «Kollektiv-
knutepunkt for bymessig
utvikling», og i tilknytning til det, er
et betydelig område ovenfor Ringveien
siste kommuneplan er Nedre
Grefsen
fremdeles et småhusområde.
Reddet!
4
Har du fått med deg hva påsken handler om?
Oppsøk en kirke denne påsken!
» Les mer på side 11
8
Mistet noe
i farta?
25 år
på slottet 22
Høyhus inntil 12 etasjer, en tetthet
i blokker som langs Kirkeveien
på Majorstuen, og en sanering av
ca. 260 eiendommer kan bli en
realitet mellom Storo og Disen om
få år. Dette fremgår av «Kommuneplan
2015 – Oslo mot 2030»
planlagt omregulert til «Utviklingsområde
». Dette gjelder store
deler av veier som Engveien, Bjerkealleen,
Kapellveien og Lettvintveien
på begge sider av Grefsenveien ligger
innenfor det planlagte utviklingsområdet.
Området avgrenses
slik: Fra Disen – Grefsen allé – Lindealleen
– Morells vei – Bjerkealleen
– Gangvei mot Ring 3 – Ring 3 forbi
Storo og nesten til Kjelsåsveien –
Kjelsåsveien forbi «Svettern» – kanten
av Gransjordet på Disen, tilbake
til Grefsen allé. (Se kart på side 11.)
2500 boliger
Det ligger i dag ca. 260 boligeiendommer
innenfor området som
kommuneplanen antyder skal
bebygges med 27 500 m2 næringseiendom
2 500 boliger, 1 300 boliger
fram til 2022, samt 27 500 m2
næring og ytterligere 1 200 boliger
videre mot 2030. Dette er 20 prosent
av planlagte boliger for hele
Groruddalen i samme periode, og
næringsarealet er på størrelse med
Storo Storsenter.
I følge kommuneplanen legger
man til grunn en utnyttelsesgrad på
opptil 125 prosent for denne typen
utviklingsområder – og de eksemplifiserer
dette med Kirkeveien fra
Blindernveien til Majorstukrysset,
S
Trikkehallen
åpner igjen