14
Opphøyd sykkelfelt eller ikke?
En rammetillatelse til opphøyd
sykkelfelt
i Grefsenveien ble vedtatt
av Plan- og bygningsetaten
(PBE) 21. mai i år. Grefsen Senior
Boligsameie gikk imot dette og
sendte i sommer en klage på vedtaket
til Statsforvalteren i Oslo og
Viken. Seniorboligene i Grefsenveien
78D fikk full støtte fra Statsforvalteren,
som opphevet vedtak
om opphøyd sykkelfelt. Og økonomisk
kompensasjon for utlegg får
de også.
ammetillatelsen skulle
sikre syklistene et trygt
sykkelfelt i Grefsenveien
fra Disen holdeplass til Myrerskogveien.
Men adkomst til seniorboligene
i Grefsenveien 78D ville bli
vanskelig med et opphøyd sykkelfelt.
Det var samtidig en strid mellom
PBE og seniorboligene om hvor
deres kjøreadkomst til boligene
egentlig var, fra Ogmunds vei eller
Grefsenveien.
Drop-off sone er mulig
Etter at PBE hadde gitt rammetillatelse
til opphøyd sykkelfelt, fikk Grefsen
Senior Boligsameie et firma, Rambøll
AS, til å vurdere muligheten for en
drop-off sone mellom fortau og husvegg.
Rambøll AS anså dette som mulig
og utarbeidet et forslag. Forslaget
fikk også støtte i Bystyret, som den
16. juni, etter forslag fra Samferdsels-
og miljøutvalget, ber om at det legges
til rette for en slik drop-off sone mellom
fortau og selve bygget. Så her
gikk bystyret mot vedtaket i PBE.
Det grå feltet er en planlagt «drop-off sone», eller «kiss and ride» som slike soner kalles i andre sammenhenger.
Tegning: Rambøll AS
Full seier og dekning
av utgifter
Klage og planskisse ga resultater.
Statsforvalteren i Oslo og Viken besluttet
4. oktober at kommunens
vedtak om opphøyd sykkelfelt skulle
oppheves. Saken var ikke tilstrekkelig
utredet, noe som er en saksbehandlingsfeil.
Tre dager senere, i
brev av 7. oktober, fikk kommunen
et pålegg om å dekke saksomkostningene
Grefsen Senior Boligsameie
hadde hatt med å utarbeide planskisse.
Full seier til Boligsameiet.
Dette skulle vel tyde på at seniorene
i Grefsenveien 78D med tiden vil få
en rettmessig tilgang til boligene fra
Grefsenveien.
Kommunen må behandle
saken på nytt
Men statsforvalteren peker også på
at nå må saken behandles på nytt.
Så den endelige løsningen er ikke på
noen måte ferdig utarbeidet.
Og da kan det kanskje være på
sin plass å stille noen undrende
spørsmål. Hvorfor ble det utarbeidet
forslag til opphøyd sykkelfelt?
Er ikke dette bare en ulempe for
syklistene?
En opphøyd kant er en
hindring når du skal inn i eller ut av
et sykkelfelt, og kanten gjør det vanskelig
for syklister å passere hverandre.
Og hva med snømåking om
vinteren? Vil ikke det opphøyde
sykkelfeltet være en hindring for
måkebilene?
Rødt sykkelfelt er allerede på
plass fra Glads vei og nedover. Mange
synes dette er bra nok, eller faktisk
bedre enn opphøyd sykkelfelt.
Og definitivt billigere. n
Tekst: Tove Marit Hasle
Pascal Greek & Grill Naivistisk undergrunnspop
Inventar og andre varer var fortsatt
i ferd med å bli levert til ny-etablissementet
Pascal Greek & Grill på
I bandet «Dinosaurtegning» har
fire av fem medlemmer vokst opp
på Kjelsås/Disen/Grefsen. 12. november
ga de ut sitt debutalbum,
«Paradis Kritty», hvor tekstene i
stor grad er lokalt inspirert. Jeg må
innrømme at Dinosaurtegnings-
musikk ligger litt på siden av det
jeg er vant til. Så jeg overlater beskrivelsen
til dem selv:
«Det er liten tvil om at «den
gode melodien» ofte er gullet Dinosaurtegning
skitner sine hender
til for. Men det er først og fremst
det stilsikre, gjennomarbeidede og
egenartede lydbildet – preget av
analoge synther, obskure gitarpedaler,
fossefall og bekkefar á la
vestsiden av Svetter’n-bygget.
Men når du leser dette, har grekeren
Ion Pascal sikkert åpnet
sin nye restaurant.
Pascal er entusiastisk opptatt
av det som skal skje. Som kafeens
navn antyder, satser han på
gresk mat og grillet mat. Souvlaki
og gyros samt kartutdrag med
Hellas og landets mange øyer
pryder skiltet utenfor.
Maten vil bli servert dels som
take-away, dels som på-stedetmat
og dels som catering. Han
har også lokaler i andre etasje
av bygget. Interiøret er malt i
«greske» farger: lyseblått og
hvitt. n
Tekst og foto: Helge Worren
R
Fender Rhodes, én knestående
gitarsolo,
og en rytmeseksjon som
trekker i retning av soul i det ene
øyeblikket og mot 90-talls emo i
det neste – som lar den historien
som utfolder seg på Paradis Kritty i
det hele tatt ta form.
Gjennom dette bakteppet, via
naivistiske melodier og tekster,
kommer albumets frynsete og lett
navlebeskuende fortellerstemme2