19
Bente M. Larsen (AP) ny leder i bydelsutvalget
Bydelsutvalget (BU) i Nordre
Aker har nylig avviklet et spennende
ledervalg. Den nye lederen
for bydelsutvalget, Bente M.
Larsen,
har denne gang rød partifarge.
Hun representerer
Arbeiderpartiet.
Valget sto
mellom
henne og Aase Marie
Olafsen fra Miljøpartiet De Grønne.
Begge har en gruppe på tre
bak seg i det nye bydelsutvalget.
ase Maria Olafsen ble
følgelig nestleder. Emil
Kverneland Mogstad
(AP) ble enstemmig valgt som leder
av Kultur- og oppvekstkomiteen og
Julie Myhre Barkenæs (MDG) tilsvarende
for Miljø-, plan- og samferdselskomiteen.
Vervet som leder
av Helse- og sosialkomiteen ble det
strid om. Høyre har fire representanter
i bydelsutvalget og synes at de
som det største partiet burde få en
komitéleder. Men de tapte avstemningen,
og Hanne Lyssand (SV) fikk
dette vervet.
Byråkrat med grønne fingre
Bente M. Larsen (55 år) tråkket sine
barnesko i Lofoten, men har levd
med enn halve livet i Oslo. Nå bor
hun på Lillo Terrasse, i Betzy Kjelsbergs
vei. Hun er utdannet statsviter.
– Jobber i Skatteetaten, så på
jobben er jeg byråkrat og jobber
med styring
opp mot Finansdepartementet,
forteller hun Talefoten.
På fritida, når hun ikke driver
med lokalpolitikk, er Bente Larsen
veldig glad i hage. Hun har en kolonihage
oppe på Solvang hagekoloni.
– For å lykkes med arbeidet som lokalpolitikere, er vi avhengig av et godt
samarbeide på tvers av partigrensene. Det opplever jeg at vi har hatt i
foregående BU-perioder, og det vil jeg jobbe for at vi fortsatt skal ha, sier
Bente M. Larsen, med åtte års erfaring fra bydelsutvalget.
Åtte års erfaring i BU
– Jeg har vært bydelspolitiker for
Arbeiderpartiet i Nordre Aker siden
2007, og har åtte års erfaring som
gruppeleder og komitéleder, forteller
Bente M. Larsen om seg selv. – Jeg
har bodd i bydelen siden 2000 og
kjenner bydelen godt. Jeg vil at bydelen
skal være et godt sted å leve
hele livet. Det skal være et sted å
trives,
oppleve at man hører til, og
hvor vi tar vare på hverandre.
For å lykkes med arbeidet som
lokalpolitikere er vi avhengig av et
godt samarbeide på tvers av partigrensene.
Det opplever jeg at vi har
hatt i foregående BU-perioder, og
det vil jeg jobbe for at vi fortsatt skal
ha.
Budsjettmøte 19. desember
– Hva er de viktigste sakene for BU i
nærmeste fremtid?
– Hvis jeg skal velge tre saker, så
er bydelsbudsjettet for 2020 en av de
viktigste sakene. I budsjettet vedtar
vi hva vi ønsker å bruke pengene på
i kommende år. Jeg har tro på at vi
politikere sammen med administrasjonen
vil fortsette å utvikle og skape
gode tjenester for bydelens beboere.
Bydelsutvalget i Nordre Aker vedtar
det endelige budsjettet for 2020 i
møtet 19. desember.
En annen viktig sak som kommer
opp i årets siste bydelsutvalgsmøte,
er behandlingen av innspill til
hvordan bydelens skoleveier kan bli
tryggere. I tillegg skal det oppnevnes
både tilsynsutvalg ved sykehjemmene
og driftsstyrer ved skolene.
Styringspartiene
Ap, MDG og SV
har også vedtatt en samarbeidsavtale
som vil gi en mer rød og grønn
politikk
i kommende periode.
Bruk Åpen halvtime!
– Tilslutt en liten hilsen til Grefsen
menighet?
– Jeg synes Talefoten er en fin og
allsidig kanal til formidling av lokalstoff
på Grefsen. Jeg oppfordrer
leserne
til å ta kontakt med oss lokalpolitikere
når dere har noe på
hjertet, bl.a. ved å komme i åpen
halvtime. Åpen halvtime arrangeres
i forkant av møtene i bydelsutvalget
og komiteene, og her kan du gi oss
innspill i saker du er opptatt av. Du
finner møtekalenderen på bydelens
hjemmesider, https://www.oslo.
kommune.no/politikk-ogadministrasjon/
bydel-nordre-aker/. Her vil
også det enkelte møtets sakspapirer
fortløpende bli lagt ut.
Jeg ønsker alle Talefotens lesere
en fin adventstid! n
Tekst: Helge Worren
Foto: Privat
A
Rønningen folkehøgskole har fått solceller på taket
Skolens to største tak er nylig dekket
av solcellepaneler, undervisningsbygget
og internatet. Solcelleparken
er Oslos tredje største, og skolen er
Norges første folkehøyskole med en
slik løsning.
Det har gått fort. Klarsignalet
fikk skolen av de kommunale myndighetene
i sommer, og nå er solcellene
på plass. Den offisielle åpningen
av anlegget ble markert på skolens
50-årsfeiring siste helg i oktober.
Rektor Ottar Nesje holdt en kort
appell,
deretter gikk det i svart på
scenen i hallen. Lyset kom så gradvis
tilbake som et bilde på solens nye
konkrete betydning for skolen.
«Vi tror at våre solceller kan føre
til en kaldere klode, bedre økonomi
og bedre samvittighet for Rønningens
bevisste forbrukere.» Slik heter
det på skolens nettside. Miljøargumentet
er på plass. Så leser vi at de
ser fram til å få dekket store deler av
sitt strømforbruk ved hjelp av solenergi.
Solcelleanlegg i Norge produserer
spesielt bra i mars, april og mai,
og da er folkehøyskolen ofte stappfull
og energibruken høy. På denne
tida er ofte vannmagasinene i Norge
tomme, og mer grønn energi trengs.
Spørsmålet om det nytter å ha
slike anlegg her i nord, er også besvart.
Ja, solen er viktig, men temperaturen
betyr noe også. Fysikkforklaringen
konkluderer med at
anlegget blir mer effektivt i et kaldere
klima. -5 grader er det beste, og
ned dit kommer vi nok.
Fra før er den store idretts- og
møtehallen på skolen varmet med
jordvarme.
Hvilke bygg følger etter? Hva
med solcelletakstein på Grefsen
kirke?
Ideen er tidligere framsatt,
men hvor er responsen? n
Kilde og bilder: ronningen.fhs.no
Tekst: Solveig Neegaard Heier