5
Å oppdage noe nytt i det gamle
oktober var jeg i Jordan
sammen med prestene
i Vestre Aker prosti. Det
var en flott tur hvor vi fikk møte
mennesker fra ulike miljøer, og vi
hadde gode samtaler om hvordan vi
kan være kirke der vi bor. Det gjorde
stort inntrykk å se hvordan de
arbeidet for å skape fred mellom
kristne og muslimer. De levde ut
troen sin i praksis. Det var ikke bare
fine ord, men handling.
Jordan er et fattig land som først
og fremst lever på bistand fra rike
land i vesten. De har tatt imot en
million syriske flyktninger, og vi
spurte hvordan det var mulig å få til.
De forklarte det med at jordanerne
tar imot sine egne. Slekt og venner
bor på begge sider av landegrensene,
og for dem er det helt naturlig å
ta imot dem som er rammet av krig
og er blitt jaget på flukt.
Det andre som gjorde sterkt inntrykk
på meg, var å gå på oppdagelsesferd
i en gammel kultur. Vi fikk
være med til byen Petra som er
bygd inn i fjellet. Det antas at det
har bodd mennesker der i 9000 år,
og byen var lenge et knutepunkt for
handel. Men den fikk mindre betydning
da handelsrutene begynte å
gå sjøveien, og et jordskjelv i 363
ødela mange av Petras bygninger.
Men en god del av byggverkene er
likevel bevart. Etter å ha vandret
gjennom en dyp kløft, fikk vi se et
stort skattkammer fra omtrent
100 år f.Kr. med en vakker fasade.
Lenger inn gikk vi inn i en bysantinsk
kirke der vi sang salmer blant
turister fra alle verdens hjørner.
I løpet av tre kilometer hadde vi gått
gjennom tusenvis av år med historie.
Det jeg oppdaget i Jordan var at
møtet med andres kultur gjorde
meg bevisst på hvor jeg kommer fra
og hva slags tro jeg har vokst opp
med. Da jeg så skattkammeret i
Petra
tenkte jeg på at bibelen er som
et skattkammer. Det finnes mange
perler som ligger gjemt der. Men
det kreves en innsats for å oppdage
hvor skattene befinner seg. En av
dem finner vi hos profeten Jesaja.
Den er en profeti om Jesus og er
skrevet på 700-tallet f.Kr.
For et barn er oss født, en sønn
er oss gitt. Herreveldet er lagt på
hans skulder. Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste (Jes.9,6).
Når vi ser sammenhengen
mellom
dette verset og fortellingen
om Jesu fødsel får det en ny dybde.
På hebraisk har navnet en annen
betydning enn hos oss. Det sier noe
om personligheten til et menneske.
Jesus fikk navnet Fredsfyrste fordi
han ville skape fred.
Jesus lagde broer der andre bygget
murer. Han brukte en samaritaner
som et eksempel på en som
viste
barmhjertighet da en mann lå
skamslått i grøfta. Samaritanerne
ble sett ned på av jøder. De var utestengt
fra det jødiske miljøet fordi
de bare overholdt Moseloven. Da
Jesus fortalte lignelsen om den
barmhjertige samaritan bygget han
en bro mellom bitre fiender. Budskapet
hans om nestekjærlighet var
grensesprengende.
I Jordan lærte jeg noe om hvordan
vi kan skape fred framfor å lage
splittelse. Når vi møter fremmede
mennesker som har en annen
kultur
eller religion har vi ofte fordommer
mot dem fordi vi ikke
kjenner dem. Jesus utfordrer oss til
å møte hverandre med gjestfrihet og
åpenhet og samtidig holde fast på
vår tro og kultur. Da kan vi vise hva
troen vår betyr i praksis, å inkludere
framfor å ekskludere og respektere
hverandre på tvers av ulikhet. Salige
er de som skaper fred, for de skal
kalles Guds barn (Matt.5,9).
n
Tekst: Kapellan Inger Johanne Gjøen
i Grefsen menighet
Foto: Privat
I