9
te. Det har alt. Treningene starter
stort sett rett utenfor døra. Jeg
bruker Lillomarka, Maridalen og
riksvei 4 over Gjelleråsen til Nittedal.
Så trener jeg styrke ved Sognsvann
og har tøffe intervalltreninger
i rulleskianlegget i Holmenkollen.
Og ikke minst brukes kunstsnøanlegget
på Linderudkollen. Jeg er
veldig glad for at vi har fått på plass
det. I sommerhalvåret kan jeg padle
kajakk, spille ishockey og sykle.
En vanlig dag på jobben
Hverdagen ser for tiden slik ut:
Han trener to økter om dagen, til
sammen 3-5 timer. De planlegges
før han går ut, og etter hver må
Oppvokst på
Kjelsås, bor på
Kjelsås, går for
Kjelsås I.L.
han spise godt og hvile og kanskje
oppsøke fysioterapeut. Trener
Arild Monsen legger føringene.
Detaljplanleggingen gjør han selv.
En aner at et slikt liv krever selvdisiplin
og masse motivasjon. Og
kanskje er det godt å trene sammen
med andre?
–Jeg liker å trene sammen med
noen, men de siste årene har jeg
holdt på mye alene for å trene på
spesielle ting og kjøre økter jeg har
mest mulig tro på. Motivasjonen
holder. Det er gøy! Hver morgen
når jeg står opp, tenker jeg på hva
som må til denne dagen for å nå
målene jeg har satt meg. Jeg er superprivilegert!
Det som tidligere var
hobbyen min, kan jeg nå leve av.
Et greit levebrød
–Lett å få sponsorer?
–Nå som jeg er på landslaget,
lønnes jeg derfra. Men det har vært
vanskelig oppigjennom karrieren.
Jeg tror det er lettere på mindre
steder enn i Oslo; her kan man fort
drukne i mengden av talenter. Nå
er jeg heldig og sponses av flere
kjelsåsbedrifter.
Med i Kjelsås idrettslag
–Du representerer Kjelsås idrettslag
og har lang historie der?
–Ja, jeg ble med som seksåring.
Mange var flinke, og kniving var gøy.
Det gikk bra, og det gikk mindre bra.
Det er takket være klubben at jeg har
klart det jeg har. Og foreldre som har
støttet meg til gagns. Flere har det
også vært, blant annet faren til en
kompis som trente oss fra jeg var
seks år og fremdeles er med! Jeg ser
det frivillige apparatet bak. Mye gjøres
på dugnad, og det er flott at vi
har den idrettsmodellen i Norge.
Noe vil han gjerne gi tilbake, Eirik
Brandsdal. Han viser ansiktet sitt i
klubben og prøver å være et godt
forbilde. De gangene han har mulighet
– med opp til 200 reisedager
i året – stiller han opp for klubben
når han blir spurt. Han ser han
kan være til inspirasjon og vise at
det er mulig for en kjelsåsløper å
komme med på landslaget og få
være med i VM og OL.
–Konkurrerer du mot venner?
–Ja, kameratskapet er godt, men
teambuilding kan være krevende.
Vi har jo alle som mål å vinne. Allikevel
lønner det seg at vi prøver å
gjøre hverandre bedre, har vi funnet
ut. Det er jo morsommere å
være fire nordmenn i finalen enn
én! Det er en stor styrke at vi har
den kulturen at vi vil det samme og
lar oss inspirere av hverandre. For
eksempel har det ikke gått så bra
med meg en stund, og da får jeg så
mye juling på trening at det nesten
er for mye av det gode, men sånn
skal det også være. Jeg vet hele tiden
hvor jeg står, og det er bra.
Vinter-OL i Sør-Korea
Det blir annerledes, men det er greit
for han at det arrangeres i Sør-Korea.
Sikkerheten stoler han på blir
ivaretatt, og han går ikke rundt og
tenker på akkurat den biten. – Det
ser veldig flott ut, og løypene er fine.
Likevel skulle jeg gjerne sett at det
var en vinterdestinasjon som sto
som arrangør. Men dette kan bli et
løft for vintersporten i Asia, Kina
satser jo knallhardt nå mot neste
OL! Det er kult at flere nasjoner
melder seg på. Vi er forresten invitert
ned senere i sesongen for å vise
skisprint på sitt beste.
En helårsidrett
Tror vi at sommerens program er
veldig annerledes for Brandsdal
enn vinterens? Bortsett fra at han
må trene? Da tar vi feil. Nå er langrenn
blitt en helårsidrett, og han
kan fortelle at han går masse konkurranser
på rulleski. – Slik blir jeg
i konkurransemodus hele tiden. Å
gå på rulleski er forskjellig fra å gå
på snø, men jeg prøver å gå så likt
som mulig.
Livet er mer enn å gå på ski
Han går ikke glipp av noe med
idretten sin, forteller han. Det er
tid nok til å være sammen med
venner, spille sjakk, se film, lære
noe nytt. Men fullføringen av utdannelsen
må vente. Han har
permisjon
fra masterprogrammet i
Energi og miljø
på NTNU i Trondheim
der tre år gjenstår for å bli
sivilingeniør.
Enn så lenge er det mange som
gleder seg til å se han i sporet –
kanskje spesielt fra Kjelsås og
Grefsen
– og roper med oss:
Heia, Eirik! n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Privat
Bymiljøetaten er i ferd med å gå
igjennom alle byens parker. Dermed
mener vellet at det er et godt
tidspunkt å lage en grunnleggende
plan for jordet og få gjennomført
denne. Vellet har et nært samarbeid
med bydelspolitikere om dette. Så
får man komme tilbake med søknader
om midler til spesielle tiltak
seinere. I alle tilfelle kan man etter
dette idémøtet formidle et sterkt,
lokalt engasjement for Gransjordet.
I sin saksbehandling bruker
bydelen
navnet Gransjordet, etter
vognmann Nicolay Gran i Morells
vei, som i mellomkrigstida leide
jordet av Mellomgrefsen (også kalt
Prestegrefsen) for å dyrke høy til
hestene sine. Jordet har aldri tilhørt
Disen gård. Det er derfor synd
og historieløst at vellet bruker
navnet
Disenjordet. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Foto: Tove Marit Hasle
Åpne dører hos
Frysja-kunstnerne
Tradisjonen tro åpnes dørene i
de gamle fabrikkbygningene på
Frysja første helg i desember, 2.
og 3. desember.
Her kan man gå på oppdagelse,
finne kunstskatter og se
hva som rører seg innenfor atelier
og verksteder. Det er keramikk,
grafikk, tekstil, glass,
foto, maleri og skulptur. Søndag
er det mulig å se glassblåsning i
glasshytten. Og i en av bygningene
har barn av kunstnerne
julekafé med meget godt. n
Karen Klim: Vinterstemning.