7
Det guddommelige mennesket
eller den menneskelige Gud!
I
Julespill med SingAlong 17. desember
SingAlong er et kor for mennesker
med kognitiv funksjonsnedsettelse i
Oslo. Koret ble startet for sju år
siden.
Først var det et tilbud for folk
fra Grefsen menighet, men nå er det
deltakere fra hele byen, ja, alle skal
få være med. Det er mye sang og
humør når de samles, men de gleder
også hele menigheten med sin opptreden.
For noen år siden ble også
SingAlong Kidz etablert.
Alle skal få være med, og de
svakeste
skal være i sentrum, heter
det i SingAlong og SingAlong Kidz.
Det handler om å gi trøst, trygghet
og trivsel gjennom sosial omgang,
musikk
og dans i lek og alvor.
Åtte tirsdager har koret brukt til
å øve inn årets julespill sammen
med dirigent Anne Grethe Akselsen
og mange frivillige hjelpere. Og
søndag 17. desember er det nok en
gang duket for julespill med SingAlong
og SingAlong Kidz. Da pleier
Grefsen kirke bli fylt til siste plass,
så det kan være lurt å møte opp i
god tid. n
Tekst: Tove Marit Hasle
Foto: Jon Andreas Hasle
sommer leste jeg en
utfordrende bok som
har fulgt meg gjennom
høsten. Den anbefales på det
varmeste.
Boken heter «Homo
Deus, a brief history of tomorrow»,
og er skrevet av den israelske
forfatteren
Yuval Noah Harari.
Hans utgangspunkt er at de
klassiske menneskelige utfordringer
som krig, pest og hungersnød
på mange måter er overvunnet. En
tilkortkommenhet i forhold til løsninger
handler i dag mye mer om
politikk enn hva som faktisk er
mulig, mener Harari. Mennesket
vil derfor videre og søker nye mål.
Den store visjonen er udødelighet
og evig lykke. En optimalisering av
hvem og hva vi er. Vårt potensiale
er ikke fullendt!
Dataisme: Algoritmer styrer
Han har stor tro på mennesket, på
vår makt og mulighet, på teknologien
og vår evne til å omstille oss.
Med bred kunnskap, spennende
innsikt og perspektiver som kan
virke både tiltalende og skremmende,
tar han oss med inn i morgendagen.
En morgendag fullt opp
av algoritmer som vil hjelpe oss til
å overvinne begrensninger. Han gir
innhold til begrepet dataisme.
Dataismen
krever at vi vil overgi
oss til en verden hvor algoritmer
styrer. De med kunnskap om og
vilje til å omfavne dataismen, vil
sitte igjen med makt og posisjoner.
«Nå vil ingen ting være umulig for
dem, uansett hva de bestemmer seg
for å gjøre» (1 Mos 11,6), var Guds
erkjennelse i sin tid. Den erkjennelsen
er også Hararis ledestjerne,
og vi ledes til det «guddommelige
mennesket».
Juleevangeliet med
motsatt perspektiv
Boken snakker ikke opp det religiøse
mennesket. De historiske
religioners
tid er forbi. Men, jeg
kjente at det var helt greit. Troen
min kom ikke til kort. Den ble
fortsatt meningsbærende. Og kanskje
nettopp julens budskap var
noe av grunnlaget for det, fordi det
har et helt annet perspektiv. Juleevangeliet
løfter frem en virkelighet
ganske ulik den Harari fremstiller.
Istedenfor det «guddommelige
mennesket», er juleevangeliets fokus
Gud som blir menneske.
Harari beskriver mennesket
som søker utover sine grenser for å
tilegne seg det guddommelige.
Juleevangeliet går motsatt vei. Da
er det Gud som sprenger grenser,
ved å gå ut av sitt «rom». Ikke for å
avsette mennesket, men for å
inkludere
mennesket. Gud blir
menneskelig. Han kom selv inn til
grensene våre, og han skammet seg
ikke over dem.
Plass til svakhet og
sårbarhet?
En side av å søke utover våre grenser,
blir at vi ikke anerkjenner den
eller det vi er. Det menneskelige
blir en trussel. En trussel som
frembringer hovmod og forakt oss
imellom. Svakhet, sårbarhet og tilkortkommenhet
blir underkjent.
Og det er noe av utfordringen i den
virkelighet Harari argumenterer
for, det er ikke plass til alle. Dataismen
ekskluderer. Det ligger i
dens natur så lenge menneskelige
følelser
og adferd erstattes med
algoritmer.
Vi settes på formel!
Vi blir bekreftet av Gud
Gud ble menneske, blant annet fordi
han ville gå hovmodet og forakten
i
møte. Når Gud blir menneske,
så
anerkjenner han mennesket og det
menneskelige. Mennesket blir en
mulighet og en sannhet. Vi er ikke
en trussel for hverandre. Vi er en
nødvendighet, en forutsetning for
hverandre. Vi blir bekreftet som en
del av det guddommelige fellesskap
og omsluttet av Guds kjærlighet.
Våre følelser, vår adferd og vår hverdag
tilhører Gud, derfor ble han en
del av vår virkelighet. Julen inviterer
meg til å la meg bæres av den menneskelige
Gud, istedenfor å øve vold
på meg selv for å bli et guddommelig
menneske.
En velsignet og menneskelig jul
ønskes alle! n
Hilsen sokneprest Sigmund Akselsen
«Hyrdenes tilbedelse» av Gerhard van Honthorst (1622).
Maria og Josef med Jesus-barnet.
Fra en tidligere framføring av
julespillet.