20
Gjenoppdag kristendommen
En ny reformasjon? 31. oktober,
på 500-årsdagen for Luthers
teser i Wittenberg, ble en bok
lansert på Litteraturhuset i Oslo,
som har potensiale i seg til å
skape nytenkning om kristentroen.
Hvordan skal Bibelen
forstås? Er fokuset på himmel og
helvete et uttrykk for at vi leser
Bibelen galt? Det hevder den
amerikanske forskeren Marcus J.
Borg i boka Gjenoppdag
kristendommen.
peaking Christian er bokas
amerikanske tittel. Den
kom ut fire år før
Marcus
J. Borg døde i 2015. Borg
var professor i religion og kultur
ved Oregon State University. Han
har skrevet over tjue bøker og har
solgt over en million eksemplarer,
en av den progressive teologiens
mest innflytelsesrike røster. Nå har
Knut Rygh, sogneprest i Sagene og
Iladalen
S
menighet, oversatt den
tankevekkende Speaking Christian
til norsk (utgitt av Kom forlag).
Ikke en ufeilbarlig åpenbaring
Borgs hovedpoeng er at vår forståelse
av Bibelen blir gal av to grunner:
For det første fordi vi leser den
innenfor en forståelsesramme han
kaller «himmel og helvete-kristendom
». For det andre fordi vi leser
Bibelen bokstavelig og uten å ta
hensyn til at Bibelens språk var
rettet
til folk som levde i en annen
kultur enn vår. Leser man Bibelen
bokstavelig som en ufeilbarlig
åpenbaring fra Gud, tar man
grundig
feil, hevder Borg. Bibelen
er skrevet av mennesker, om deres
erfaringer med Gud, og den er satt
sammen av et vell av tekster etter
flertallsvedtak fattet av mennesker.
Det er klart at en slik forståelse
av Bibelen får store konsekvenser
for forståelsen av sentrale elementer
i kristendommen. Gud og Jesus,
frelse, nåde, påsken og Jesu gjenkomst,
nattverden, trosbekjennelsen
og Fadervår er noen av begrepene
som Borg mener blir
misforstått i vår tid, både av troende
og ikke troende, og som han i
boka tolker inn i sin forståelsesramme.
En historisk-metaforisk
lesemåte
Hva er så Borgs forståelsesramme?
Det er det han kaller en historiskmetaforisk
tilnærming til Bibelen.
Det historiske betyr at Bibelen må
fortolkes i lys av den tiden den ble
skrevet i, og det metaforiske betyr
at ord og begreper ikke må forstås
bokstavelig, men fortolkes metaforisk,
det vil si billedlig. De aller
fleste kristne i Norge i dag vil være
med på at en del i Bibelen må leses
metaforisk. Det er f.eks. ikke
mange
her i landet som tror at
jorda
ble skapt på seks dager, selv
om Bibelen sier det. Mer kontroversielt
blir det når Borg tar for seg
de grunnleggende elementene i de
fleste kristnes trosoppfatning.
Himmel og helvete
Borg avviser at himmel og helvete
skal være de sentrale elementene i
kristendommen. Han anlegger et
dennesidig, jordisk perspektiv i
boka. Han er kritisk til at håpet om
å komme til himmelen skal være
den viktigste begrunnelsen for å bli
kristen. Borg vet ikke selv hva han
skal tro om himmelen og et eventuelt
liv etter døden. Han stiller det
åpent. Det Borg er opptatt av, er
hva det vil si å være kristen mens
man lever her på jorda.
Et sitat fra boka uttrykker dette, og
kan samtidig tjene som eksempel på
Borgs likefremme måte å uttrykke
seg på: «Så: Er det et liv etter døden?
Og hvis så, hvordan er det? Jeg har
ingen anelse. Men jeg er overbevist
om at den som har holdt oss oppe
gjennom livet, også vil holde oss oppe
gjennom døden. Vi dør i Gud. Hva
det betyr, vet jeg ikke. Men det er alt
jeg trenger å vite.» (s. 203)
Borg mener at tro i Bibelen og i
den førmoderne kristendommen
ikke handlet om å bekrefte sannheten
i en del utsagn, men om engasjement,
lojalitet og troskap til den
Gud vi kjenner gjennom Jesus. Og
denne Gud har den store lidenskap
at vi skal ha det godt og at hele skapelsen
skal ha det godt, her i dette
livet. Tro kan sies å være det samme
som kjærlighet til Gud – og å
delta i hans store kjærlighetsprosjekt
med verden.
Synd og offer
Synden er blitt alt for sentral i kristendommen,
hevder Borg. Og
syndsbegrepet er blitt alt for individualistisk.
Borg liker ikke at syndsbekjennelsen
står så sterkt i den
kristne kirken i dag. Fokus legges
på at hver enkelt av oss er en synder
som trenger tilgivelse. Opp
mot oppfatning av synd som en
medfødt individuell utilstrekkelighet
setter Borg opp et bilde av synd
som hovmot (hybris) og som latskap.
Hovmotet viser seg i at vi behandler
andre mennesker og selve
jorden som om alt er der for å tjene
våre behov. Vi betrakter oss selv
nærmest som guder med alle rettigheter.
Resultatet er konflikter,
ufrihet og vold. Latskap viser seg
ved at vi ikke griper inn, men lar
all urettferdigheten passere. Adams
og Evas synd var at de ikke gadd å
tenke selv, men lot slangen fortelle
dem hva de skulle gjøre. «Synd som
latskap er å la andre bestemme livet
ditt for deg.» (s. 151)
I den fremherskende forståelsesrammen
i kristendommen i dag blir
det viktige ved Jesus at han døde
som stedfortredende offer for våre
synder, slik at de som tror på ham,
satser mer
på mat enn på øl
Hva skal skje med lokalene på
Platået,
der Flamingo holdt til? Dette
spørsmålet har opptatt mange tidligere
stamgjester på «strøkets lokale
vannhull». Den 19. oktober fikk vi
det endelige svaret. Da åpnet et nytt
utested ved navn Bella i lokalene.
Dermed har strøket fått to nye serveringssteder
i sommer, i og med at På
Platået skjenkestue åpnet i mai noen
meter lenger bort i Grefsenveien.
Det er to eiere og drivere av
Bella,
og begge har kurdisk bakgrunn,
Farshad Zabihi og Ramin
Mamadi. Vi satte oss ned med en
kopp kaffe og tok en prat med RaBella
min. Han kan fortelle at Farshad har
drevet et serveringssted i Harstad
mens han selv har jobbet i servicebransjen,
bl.a. i Narvesen. Nå har de
gått sammen om å tilby Kjelsås-folk
et nytt utested i nærmiljøet.
Lokalene er totalt renovert og
nyoppusset. Stedet har fått en tydelig
mer moderne stil enn det gamle etablissementet
hadde. Man har plass
til 60 – 70 gjester, og det gjenstår å
se om dimensjoneringen er fornuftig.
Da Talefoten var innom ved
14-tiden, var vi de eneste gjestene.
Ramin forteller at Bella skal ha et
helt annet konsept enn Flamingo
hadde, iallfall på slutten. Stedet skal
ikke være et rent skjenkested, men
legge vekt på enkel matservering.
Det skiller stedet fra På Platået skjen