2 redaktørens Valgordningen ved det kirkelige valget har vært kraftig kritisert. Det ble en blanding mellom personvalg og listevalg. De to listene var grunnleggende forskjellige. Åpen folkekirke-lista var en slags partiliste, hvor alle mente det samme i mange spørsmål. På den andre lista hadde nominasjonskomiteen søkt å få god spredning i synspunkter. Var dette med flere lister et engangstilfelle, som oppsto p.g.a. striden om homo-bryllup? Jeg tror ikke det. Skal vi da gå over til bare «partilister» ved kirkevalg? Nei, vi vet jo ikke på forhånd hvilke lister som vil komme i de enkelte bispedømmene. Derfor bør det fortsatt være én bredt sammensatt liste, som samtidig sikrer oss nok kandidater. Men kan vi ikke gjøre dette til et rent personvalg, uansett hvor mange lister som kommer? Jeg foreslår: Når nominasjonskomiteens liste er kjent, kan det leveres inn forslag på andre kandidater. Forslagene må ha en viss basis, det må kreves at det f.eks. står 50 personer eller (flertallet i) 10 menighetsråd bak forslaget. Man kan foreslå så mange eller få man vil, innenfor et maksimumstall. Så kan alle de foreslåtte kandidatene, nominasjonskomiteens og alle de andres, samles på én og samme liste. På vedlagt informasjon får alle kandidatene en avmålt plass til å fortelle oss hvorfor vi skal stemme på henne/ham. Det skal velges sju representanter til bispedømmerådet, pluss vara. Hver velger får sette sju kryss på den lange lista med kandidater. Det er lov å sette to kryss ved kandidater, men ikke mer enn sju kryss til sammen. Altså et rent personvalg. Kom igjen, folkens! Fortell meg hva som er galt med dette forslaget. n Jon Andreas Hasle Redaktør Kirke – hva er det egentlig? Ulik betydning i ulike språktradisjoner Kirke kommer fra det greske ordet kyriaké, som betyr «det som hører Herren til». Med rette kan vi derfor kalle kirken for «Guds hus». I vår germanske språkfamilie bruker vi dette greske ordet for kirke, tysk: Kirche, engelsk: Church. I de latinske landene derimot, bruker de et annet ord, nemlig église (fransk), iglesia (spansk). Dette ordet kommer fra et annet gresk (og senere latinsk) ord, ecclesía, som betyr «forsamling » eller «menighet». Det spennende er at Kirken ikke enten er hus eller forsamling. Den er begge deler! Sannsynligvis er det tilfeldigheter som har gjort at våre to dominerende europeiske språktradisjoner har «valgt» hver sin av de to betegnelsene. Men det beriker forståelsen av hva kirken egentlig er, og det er fint og viktig! Begge betydninger i salmeboka I salmeboka finner vi begge betydninger side om side. For eksempel skriver Ronald Fangen: «Guds menighet er jordens største under» (nr.536), mens Grundtvig starter med kirkebygget: «Kirken, den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller» (nr.530). Men dikteren trekker raskt en forbindelse fra bygget til det som rommes i det: troens ånd og liv: «Vi er Guds hus og kirke nu, bygget av levende stener.» Selv om kirkehuset faller, lever menigheten videre i den kraft som gjennomtrenger alt. Grefsen kirke – et signalbygg, her sett fra Storo. Kirke og signalbygg – hva betyr det for deg i dag? «Så trofast og trygg ligger kirken her på høyden og ser mot fjorden», skrev Olav Kristiansen, lærer på Lilleborg skole, i sangen til innvielsen av Grefsen kirke 3. mars 1940. Her på Grefsen er vi så heldige å ha et signalbygg som står godt synlig for alle som ferdes i omgivelsene. Gjennom 75 år har kirken fått være en påminnelse om at livet vårt er en gave, forankret i Gud. Dikteren Jon Fosse uttrykker det slik i sin salme (nr.834): «Di sjel er hans, du er hans verd. Du lyser fram hans himmel». Jon Fosse viser at du er omsluttet av en guddomskraft, av den Ånd som ble gitt til disiplene på pinsedag, og som også du fikk i dåpen. Når du tar del i menighetens liv, vil du berike det! Det er noe av det kirken vår får minne oss om, når vi ser den som en vakker, talende profil mot himmelen over Grefsenåsen. n Tekst og foto: Trygve Magelssen, seniorprest i Grefsen 15. oktober kl. 19 er jazzvokalisten Benedicte Torget tilbake i Lysvesper i Sagene kirke, også denne gang sammen med Tord Gustavsen på flygel. Det er VG som har kalt stemmen hennes for nyanserik og klokkeklar. Aftenposten har skrevet at hun har en vakker og distinkt stemme som betoner hvert ord krystallklart og følsomt. Det musikalske er nok en viktig grunn til at disse lysvesperne er blitt så godt besøkte. Men den meditative, liturgiske rammen gir også en helt spesiell åndelig opplevelse. Lysvesperne er spesielt utviklet for Sagene kirke. Den klassiske tidebønnen vesper har fått preg av keltisk tradisjon og mye jazz. Bymisjonsprest Kari Veiteberg har en kort betraktning. Jon Andreas Hasle er liturg. Det er gratis adgang. n Nyanserik og klokkeklar Foto: Peder Torget Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
talefoten102015
To see the actual publication please follow the link above