2
REDAKTØRENS
Valgordningen ved det kirkelige
valget har vært kraftig kritisert.
Det ble en blanding mellom personvalg
og listevalg. De to listene
var grunnleggende forskjellige.
Åpen folkekirke-lista var en slags
partiliste, hvor alle mente det
samme i mange spørsmål. På den
andre lista hadde nominasjonskomiteen
søkt å få god spredning
i synspunkter.
Var dette med flere lister et
engangstilfelle, som oppsto p.g.a.
striden om homo-bryllup? Jeg
tror ikke det. Skal vi da gå over til
bare «partilister» ved kirkevalg?
Nei, vi vet jo ikke på forhånd
hvilke lister som vil komme i de
enkelte bispedømmene. Derfor
bør det fortsatt være én bredt
sammensatt liste, som samtidig
sikrer oss nok kandidater.
Men kan vi ikke gjøre dette til
et rent personvalg, uansett hvor
mange lister som kommer? Jeg
foreslår: Når nominasjonskomiteens
liste er kjent, kan det leveres
inn forslag på andre kandidater.
Forslagene må ha en viss basis,
det må kreves at det f.eks. står
50 personer eller (flertallet i) 10
menighetsråd
bak forslaget. Man
kan foreslå så mange eller få man
vil, innenfor et maksimumstall.
Så kan alle de foreslåtte kandidatene,
nominasjonskomiteens og
alle de andres, samles på én og
samme liste. På vedlagt informasjon
får alle kandidatene en avmålt
plass til å fortelle oss hvorfor vi
skal stemme på henne/ham. Det
skal velges sju representanter til bispedømmerådet,
pluss vara. Hver
velger får sette sju kryss på den
lange lista med kandidater. Det er
lov å sette to kryss ved kandidater,
men ikke mer enn sju kryss til
sammen. Altså et rent personvalg.
Kom igjen, folkens! Fortell
meg hva som er galt med dette
forslaget. n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Kirke – hva er det egentlig?
Ulik betydning i ulike
språktradisjoner
Kirke kommer fra det greske ordet
kyriaké, som betyr «det som hører
Herren til». Med rette kan vi derfor
kalle kirken for «Guds hus». I vår
germanske språkfamilie bruker vi
dette greske ordet for kirke, tysk:
Kirche, engelsk: Church.
I de latinske landene derimot,
bruker de et annet ord, nemlig église
(fransk), iglesia (spansk). Dette ordet
kommer fra et annet gresk (og senere
latinsk) ord, ecclesía, som betyr «forsamling
» eller «menighet».
Det spennende er at Kirken ikke
enten er hus eller forsamling. Den
er begge deler! Sannsynligvis er det
tilfeldigheter som har gjort at våre
to dominerende europeiske språktradisjoner
har «valgt» hver sin av
de to betegnelsene. Men det beriker
forståelsen av hva kirken egentlig er,
og det er fint og viktig!
Begge betydninger
i salmeboka
I salmeboka finner vi begge betydninger
side om side. For eksempel
skriver Ronald Fangen: «Guds menighet
er jordens største under»
(nr.536), mens Grundtvig starter
med kirkebygget: «Kirken, den er et
gammelt hus, står om enn tårnene
faller» (nr.530). Men dikteren trekker
raskt en forbindelse fra bygget til det
som rommes i det: troens ånd og liv:
«Vi er Guds hus og kirke nu, bygget
av levende stener.» Selv om kirkehuset
faller, lever menigheten videre i
den kraft som gjennomtrenger alt.
Grefsen kirke – et signalbygg, her sett fra Storo.
Kirke og signalbygg – hva
betyr det for deg i dag?
«Så trofast og trygg ligger kirken
her på høyden og ser mot fjorden»,
skrev Olav Kristiansen, lærer på
Lilleborg skole, i sangen til innvielsen
av Grefsen kirke 3. mars 1940.
Her på Grefsen er vi så heldige å ha
et signalbygg som står godt synlig
for alle som ferdes i omgivelsene.
Gjennom 75 år har kirken fått være
en påminnelse om at livet vårt er en
gave, forankret i Gud.
Dikteren Jon Fosse uttrykker
det slik i sin salme (nr.834): «Di
sjel er hans, du er hans verd. Du lyser
fram hans himmel». Jon Fosse
viser at du er omsluttet av en guddomskraft,
av den Ånd som ble
gitt til disiplene på pinsedag, og
som også du fikk i dåpen. Når du
tar del i menighetens liv, vil du berike
det!
Det er noe av det kirken vår får
minne oss om, når vi ser den som
en vakker, talende profil mot himmelen
over Grefsenåsen. n
Tekst og foto: Trygve Magelssen,
seniorprest i Grefsen
15. oktober kl. 19 er jazzvokalisten
Benedicte Torget tilbake i Lysvesper
i Sagene kirke, også denne
gang sammen med Tord Gustavsen
på flygel. Det er VG som har kalt
stemmen hennes for nyanserik og
klokkeklar. Aftenposten har skrevet
at hun har en vakker og distinkt
stemme som betoner hvert ord
krystallklart og følsomt.
Det musikalske er nok en viktig
grunn til at disse lysvesperne er blitt
så godt besøkte. Men den meditative,
liturgiske rammen gir også en
helt spesiell åndelig opplevelse. Lysvesperne
er spesielt utviklet for
Sagene
kirke. Den klassiske tidebønnen
vesper har fått preg av
keltisk tradisjon og mye jazz.
Bymisjonsprest Kari Veiteberg
har en kort betraktning.
Jon Andreas
Hasle er liturg.
Det er gratis adgang. n
Nyanserik og
klokkeklar
Foto: Peder Torget
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen