9 50 milliarder kroner i desember Å gi gaver til hverandre rundt jul er ingen ny skikk. Men skikken har forandret seg radikalt opp gjennom årene. Fra almisser fra rikfolk i middelalderen til at en gjennomsnittlig Ola eller Kari Nordmann i år vil handle i butikker for 2500 kr. mer i desember enn i de andre månedene. Trolig er det meste av dette julegaver. uleevangeliet forteller om de tre vise menn som kom med gaver til Jesusbarnet, gull, røkelse og myrra. Det kan vel sies å være de første julegavene. Eirik jarl ga gaver i 1008 Men gaver ved juletider er langt fra bare en kristen skikk. Romerne ga gaver ved nyttår, ved det de kalte kalenderfesten. Da var gavene en påskjønnelse fra for eksempel en fyrste eller en høy embetsmann til sine underordnede. Også våre norrøne kilder vitner om slike «romerske » gaver hos oss. Eirik jarl ga folka sine gaver åttende dag jul, slik høvdingskikken var i andre land, sier sagaen. Dette skulle ha vært nyttårsdagen 1008. Gaver som en sosial forpliktelse Fra høymiddelalderen av ble gaveskikken knyttet til jul. Den katolske kirke oppfordret sterkt til almisser til de fattige. At de gode gjerninger skulle få sin lønn, bidro nok også til gavmildheten. Det var ofte gaver i form av mat, og kanskje kan vi se en sammenheng mellom dette og de sosiale plikter som vår norske bondestand følte overfor sine husmenn og tjenere til helt ut på 1800-tallet. Den sosiale medfølelse og ansvaret ved å være bedre stilt var en drivkraft ved gaver som ble gitt nedover. St. Nikolaus, en katolsk helgen Fra gammelt av var det kun gaver til voksne. I våre dager er gaver til barna en selvfølge. Butikker som selger leker og spill selger 3,5 ganger mer i desember enn ellers i året. Våre gaveskikker har sin opprinnelse i den katolske helgenen St. Nikolaus. Hans minnedag er 6. desember. I levende live var han en gavmild biskop i byen Myra som lå i det som nå er Tyrkia. Det sies at han gikk igjen. Han skal ha vist seg lys levende med et ris i den ene handa og en kurv med gaver i den andre. Så ga han gaver til de snille, mens de ulydige fikk ris. Det er denne St. Nikolaus, som på tross av protestantisk motvilje, går igjen i Santa Claus og den nye nordiske julenissen. I det protestantiske Tyskland ble gaveskikken løsrevet fra den katolske St. Nikolaus. Gaveutdelingen ble flyttet fra 6. til 24. desember, til feiringen av Jesu fødsel. Den store gullsmed-sesongen I vårt overflodssamfunn er det ikke lenger bare nødvendighetsartikler som gis bort til jul. Det kan være vanskelig å finne noe som folk virkelig trenger eller liker. Noe av det personlige forsvinner når gavene byttes i noe annet 3. juledag. Gullsmedbutikker, urmakere, musikk- og videobutikker, bokhandlere, fotobutikker og butikker som selger elektriske duppeditter, har sin årlige glansperiode i desember. Gullsmedene selger for tre ganger så mye som i årets øvrige måneder. Også sportsbutikker, parfymerier og Vinmonopolet har gode dager. Gavenes tvetydighet Gavene vi gir hverandre til jul, knytter oss sammen og skaper gode relasjoner. Men det er en innebygget tvetydighet ved gaver, fordi de innebærer en forpliktelse til å gi tilbake. Lektor i teologi ved Århus universitet, Bo Kristian Holm, peker på at gaver også kan brukes på mindre gode måter, som ledd i et maktspill, eller som bestikkelser, hvis man gir en gave for å oppnå noe. Fra primitive samfunn har vi begrepet potlach, en form for kamp hvor det kjempes om å gi den største gaven. Å kunne gi store gaver er forbundet med status. Noen mener at julen blir som en stor potlach hvor alle kjemper om å gi de største gavene. Unektelig et noe negativt syn på julegavene vi gir hverandre. Den egentlige julegaven Jul er fest for Jesu fødsel. Vi feirer at Gud gir seg selv til menneskene, og Jesusbarnet er den egentlige julegaven. Tre vise menn kom med gaver i form av gull, røkelse og myrra til Jesusbarnet, gaver som viste Jesu kongeverdighet. Også hyrdene, som ikke representerte borgerskapet eller de høye i samfunnet, møtte opp ved krybben for å hylle barnet. Dette kan minne oss om at Guds gave til menneskene var til alle, også de fremmede og de fattige. Julens budskap er at Gud, giveren, ønsker en relasjon til mottakeren, dvs. menneskene. Han viser sin kjærlighet til oss. Vår gave tilbake til Gud kan være hengivelse, tillit og kjærlighet. Det siste viser vi best ved å bry oss om og ta vare på hverandre, ikke minst de fattige blant oss. n Tekst: Tove Marit Hasle De tre vise menn var de første som ga julegaver – bortsett fra Gud, da, som ga oss sin sønn. J Sigmunds dag Søndag 26. oktober ble Sigmund Akselsen innsatt som sokneprest i Grefsen menighet. Stor glede. Prost Trond Bakkevig foretok den høytidelige handlingen. Leder i menighetsrådet, Gunnstein Norheim, leste kallsbrevet fra biskop Ole Christian Kvarme – en oppfordring til menigheten om å ta vel imot sin nye sokneprest. Da passet det ekstra godt med kirkekaffe og hjemmebakst i kirken etter gudstjenesten. Talefoten ønsker Sigmund lykke til i den viktige tjenesten! n Tekst og foto: Rita Hoel Prost Trond Bakkevig gratulerer Sigmund Akselsen med innsettelsen som sokneprest. Trygve Magelssen (i midten) er nå blitt seniorprest. Julegrana tennes Julegrana ved eldresenteret Kuben 62+, i Kjelsåsveien 114, tennes søndag 30. november kl. 15. I år er det Lions som har ansvaret og som serverer gløgg. Dette er en tradisjon som mange setter pris på. n ›
talefoten102014
To see the actual publication please follow the link above