17
kan også ha boksehansker
å sette mennesker i bås. Modning
handler om å omfavne begge sider,
både sårbarheten og styrken.
Folk vil ha engler
Selv om Elisabeth Helvin nå
jobber med mange andre
prosjekter, så får hun stadig
bestilling på engler. Figurene
sier noe uten ord,
som mange kjenner
seg igjen i. Torborg
Aalen Leenderts
valgte en engel med
boksehansker som
illustrasjon på forsiden
av sin bok om
Gud og det vonde.
Helvin har også
sjelesorgutdanning og
har brukt kunsten i
forbindelse med sitt
arbeid med sorgstøtte
på sykehus. Kunsten
kan brukes som
smertelindring. Hun
har også vært ansvarlig
for utsmykninger
i kirker og på
sykehus.
– Vi må kjempe
for hverandre, sier
hun med styrke. Vi
trenger noen som
kjemper for oss og
med oss. – Vi er
hverandres «engler»,
fortsetter hun og peker
på at figurene er
oppreiste, og de har i seg både det
sårbare og det sterke. Kriser bærer i
seg nye muligheter, men det krever
at vi har gode hjelpere. Gud viser
oss sin omsorg gjennom våre medmennesker.
Verksted på Rønningen
I tolv år hadde Helvin
verksted på Rønningen
folkehøyskole, og hun
bodde der i seks av dem.
Hun underviste noe på
skolen og hadde kurs for
elevene. Nå i høst trengte
skolen lokalene, og hun
har skaffet seg verksted
på Røa. De er flere kunstnere
sammen som har
verksted og utstilling i et lokale
de kaller Rebella. Det er
også fint å ha fellesskap med
andre kunstnere.
Organiske former
Helvin jobber nå mindre
med engler og lager hovedsakelig
organiske former.
De minner om egg, frøkapsler,
sommerfuglpupper
og andre former fra
naturen. Inne i figurene
gjemmer hun ofte små
skatter. Det kan være
sommerfugler, en gammel
nøkkel, en frosk
med krone eller miniatyrmennesker.
Da
hun nettopp hadde
utstilling i Tromsø, hadde hun lagt
ut lommelykter. Noen gjester tente
dem og fant de gjemte skattene. Reaksjonene
var strålende, og oppdagelsene
ble fort formidlet videre.
Bakgrunnen for disse skjulte
skattene er at noe av det vakreste i
livet er skjult. Av og til må man
stoppe opp. Det krever tilstedeværelse,
tid og åpenhet. Vi må gi mennesker
og situasjoner en ekstra
sjanse og våge å oppdage og å bli
overrasket.
– Organiske former bærer i seg
livet, vekst, håp og potensiale. Jeg
er glad i naturen og organiske former,
sier Elisabeth Helvin til slutt.
Jeg har noe på hjertet, og noe jeg
ønsker å formidle. Håp. Trøst.
Undring. n
Tekst Randi Jørgensen.
Foto: Monica Egeli
«Sprell levende», er fellesskapet med
Gud og hverandre, fortellinger fra
Bibelen, undringen, oppdraget og
velsignelsen. Vi tilstreber å ha to
grupper hver gang, en for dem
under
skolealder og en for dem som
har begynt på skolen, slik at opplegget
blir mer tilpasset aldersgruppen.
I Grefsen kirke startet søndagsskolen
i 1952, og den har vært i
aktivitet
i alle år siden. På bedehusene
på Grefsen og Kjelsås
hadde
det da allerede vært søndagsskole
i mange år.
Ingjerd Baggetorp har vært
søndagsskolelærer
siden høsten
2010 og hatt 10 % stilling som
trosopplæringsmedarbeider
i
menigheten
siden høsten 2012.
– Min motivasjon for å være
med i søndagsskolearbeidet ligger
i at jeg liker Gud og barn, og
jeg ser på barna som kjempeviktige
i menigheten. Jesus satte
barna høyt, og jeg tenker at det
også er vår oppgave.
Antallet barn varierer. På det
minste er det rundt fem barn og
på det meste opp mot 40. I høst
har det gjennomsnittlig vært
10
15 barn. Alle barn er hjertelig
velkommen på søndagsskolen.
Det samme er nye
søndagsskoleledere!
n
Tekst: Randi Jørgensen (som var
med da søndagsskolen startet i
kirken i 1952)
Foto: Jon Andreas Hasle (som
aldri har gått på søndagsskole)
Hva skal henge på veggene
i menighetssalen?
Søndag 21. desember skal det avsløres.
Husstyret for menighetssenteret
har i stillhet engasjert en
kunstner til å lage ny utsmykning
av menighetssalen. På kirkekaffen
21. desember skal endelig alle få
vite hvem kunstneren er, og hva
som er laget. Spent?
Vegger, gulv og tak i menighetssalen
var ferdige på forsommeren,
og salen ble innviet. Men siden da
har stadig mer kommet på plass.
Nye møbler, det siste utstyret på
kjøkkenet og nå utsmykningen.
Nå skal vi virkelig glede oss!
Det blir noe godt å spise. Talefotens
redaktør vil samtale med
kunstneren om utsmykningen.
Og vi vil «varme opp jula» med
juleallsang. n
21. desember avsløres
det hva som skal henge
på veggene i
menighetssalen.