13
– Det er moro å skape noe så
lenge en klarer. Så får det heller
bli enklere mønster etter hvert
som en blir eldre og klarer mindre.
Det er Dagfinn Norum som
sier dette. Han er en av seks som
denne tirsdagsformiddagen er
samlet i brakka ved eldresenteret
på Kjelsås og skjærer i tre.
oen driver med vanlig tre-
skjæring, andre med
karveskurd – som
kanskje ikke alle vet hva er?
Sirkler og ruter
Karveskurd er geometriske mønstre,
sirkler og ruter, sammensatt til
for eksempel åttebladsroser. – Når
en har ordnet seg med et trestykke,
overføres mønsteret (fra papir)
med blyant, passer og linjal. Med
en skarp kniv kan en så sette i gang
med den spesielle skjæremåten som
kjennetegner karveskurd, forteller
Dagfinn Norum.
De forteller, alle seks. En perm
full av mønstre dras fram, verktøy
og arbeider vises, både karveskurd
og annen treskjæring.
Ikke vanskelig, men
pirkete
Det er ikke godt
å holde styr
på hvem
som forteller hva av Reidun, Ragnar,
Per, Dagfinn, Odd og Gunnar.
De velger å bruke fornavn.
– En trenger noenlunde feilfritt
treverk, og det er mest bjørk som
brukes.
– Dette er en hobby en kan lett ta
med seg, for en trenger så lite utstyr.
Skjæringsteknikken blir demonstrert,
og en skjønner fort at arbeidet
krever øvelse for å få resultatet jevnt
og pent. Og tålmodighet. Og når
skjæringen er ferdig, starter pussingen
og annet etterarbeid.
– Dette er ikke spesielt vanskelig,
men det er pirkete arbeid bare
det blir smått nok. Så godt syn må
en ha!
Hvor er kvinnene?
– Vi lager litt av hvert som for eksempel
kopper, kar, trefat og skohorn
som vi kan gi bort som gaver
eller kanskje også selge på messer.
Når gjenstandene ikke er i bruk,
pynter de opp.
– Det er bare én kvinne her??
Reidun blir ivrig. – At damer
ikke driver med trearbeid, er en
gammel fordom og rett og slett tull!
Dette er ikke bare for menn og ikke
spesielt tungt.
Fra år 300
Så er vi enige om at karveskurd er
en vakker, gammel kunstform, som
flere burde drive med. Store Norske
Leksikon kan opplyse at den eldste
kjente gjenstanden med karveskurd
funnet i Norge, er et smykkeskrin
datert til ca. år 300. Nå er denne såkalte
flatekunsten mer utbredt på
Vestlandet enn på Østlandet. Men i
miljøet på Kuben lever den!
Usikker framtid
De savner læreren sin, Bjarne
Eilertsen,
som døde for noen år
siden.
Nå lurer de på om de får noe
tilholdssted nå som eldresenteret
skal rives.
– Det sosiale samværet er så
viktig
for oss! Vi kommer sammen,
sitter og prater – og skjærer. n
Tekst og foto: Solveig Neegaard Heier
Hvorfor i all verden
driver ikke flere
med karveskurd!
Dagfinn Norum, han som skar karveskurd denne dagen, sitter til høyre.
N
To Lions-gaver til
førerhundskole
Lions Club Oslo/Grefsen har gjennom
mange år støttet Lions’ Førerhundskole
og Mobilitetssenter. På
Lions riksmøte i Oslo i høst mottok
skolen kr. 20.000,- til innkjøp
av ny valp, og i inneværende år vil
førerhundskolen være en prioritert
aktivitet.
Verdens synsdag – 9. oktober
- ble markert av førerhundskolen
på Rådhusplassen i Oslo med et
valpetreff 8. oktober. Det var 24
valper til stede med sine fôrverter,
som etter en presentasjon la ut på
treningstur i Oslo sentrum. Det
var presse og ca. 40 skuelystne til
stede. I forbindelse med presentasjon
av skolen ble leder Tor Sannum
overrakt en sjekk på kr.
40.000,- av klubbens president Jens
Gran. Pengene skal brukes til innkjøp
av nye valper.
I 2015 skal Lions Club Oslo/
Grefsen være med på et opplegg
for trening av hunder til autistiske
barn. n
Tekst og foto: Jan Storo
På Verdens synsdag overrakte
president Jens Gran i Grefsen Lionsklubb
en sjekk på 40 000 kr. til
lederen av Lions førerhundskole,
Tor Sannum. Pengene skal
brukes til innkjøp av nye valper.