Page 7

talefoten102013

7 månedens frivillige Uten de frivillige medarbeiderne hadde ikke menigheten vært det den er i dag. Vi ønsker å trekke fram noen av dem. Kanskje de også kan inspirere enda flere til å ville bidra. Denne gang snakker vi med Ingrid Opdøl, 91 år. – Hvilke oppgaver har du som frivillig medarbeider i Grefsen menighet? – Jeg er med i gruppen som er kirkeverter under søndagsgudstjenesten i kirken, og er medlem i Ramallah-komiteen, som har i oppdrag å tilrettelegge samarbeidet mellom Grefsen menighet og venn skapsmenigheten i Håpets kirke i Ramallah. – Hvorfor ble du med som frivillig? – Som innflytter til Grefsen for en god del år siden, kjente jeg svært få her i området, men hadde et sterkt ønske om å bli kjent med menighetsarbeidet. En god venninne, aktiv i Grefsen kirke, formidlet kontakt med frivillighetstjenesten, der det var behov for hjelpere for både små og større oppdrag. Der har jeg funnet meg til rette siden. – Vil du oppfordre andre til å være frivillige medarbeidere i menigheten? Religiøs tro gir et sunnere liv, mer velvære og lykke. De tre vise menn var nok sunne og lykkelige. De reiste langt for å tilbe guds- sønnen som var født i Betlehem. Og de opplevde gleden ved å få gi ham gaver. Illustrasjon: Helge Gran Bøe. – Å være med i frivillighetstjenesten styrker følelsen av nærhet og tilhørighet i menighetslivet og i kirkens indre liv og virksomhet, alt etter hvilke oppdrag en påtar seg, – større eller mindre. Samarbeidet er også en fin døråpner til bekjentskap og vennskap med mange andre i menigheten. For min egen del føler jeg det som en berikelse i å være kirkevert. Å ønske de enkelte kirkegjengerne vel møtt til søndagsgudstjenesten gjør jeg med stor glede og i trygg forvissning om at de vil bli møtt med et godt budskap i gudstjenesten – den sentrale delen i menighetens liv. Jeg oppfordrer gjerne andre som er på leting etter oppdrag innen kirkelivet å melde seg hos Grefsen kirkes frivillighetstjeneste. Det er behov for mange flere i dette interessante og givende arbeidsfellesskapet. n Tekst: Anette Norman


talefoten102013
To see the actual publication please follow the link above