Page 20

talefoten102013

20 Du grønne, glitrende symbol, god dag Skikken med å pynte et juletre er ca. 500 år gammel. Det første treet ble pyntet i Tyskland på 1500-tallet. Derfra spredte skikken seg til hele Europa og Amerika. il Danmark kom skikken i 1808, da det første jule- treet ble pyntet på Holsteinborg. Det ble pyntet med T epler, kaker og papirblomster. Hos fintfolk i Christiania I 1822 ble det første juletreet pyntet i Christiania. En familie med slekt og venner i Danmark og Tyskland hadde blitt kjent med skikken der. Og skikken spredte seg. Det tok ikke mange år før «fintfolk», storbønder og prester tok etter. Men som alt nytt, vekket også juletreet en viss motstand. Noen mente at juletreet tok vekk oppmerksomheten fra julens egentlige budskap. Men juletreskikken hadde gjennomslagskraft. På 1800- tallet startet man med juletrefester i regi av skolene. Det bidro til å gjøre skikken kjent i bygdene. På 1950-tallet var juletreet vanlig i norske hjem, og i dag pynter ca 90 % av norske husstander et juletre. Eviggrønt Men også før reformasjonens familiejuletre kom til Norge, hadde det vært vanlig å pynte bondestuene med grønt. Det kunne være finhakket einer på gulvet, einerkrans og grankvist på vegger og i vinduskarmer. I førkristen tid kunne dette tolkes som vekst- eller livsymboler som fremmet trivsel og fruktbarhet. Juletreet skal etter tradisjonen være et eviggrønt tre, en gran, furu eller einer, etter kristen tanke et symbol på gjenfødelse eller det evige liv. Symbolsk pynt Også juletrepynten kan gis en kristen tolkning. Stjernen i toppen er Betlehemsstjernen som viste de tre vise menn veien til Jesus-barnet. Lysene minner oss om at Jesus er verdens lys. Lenkene i mange farger er et symbol på at vi hører sammen uansett hudfarge, og at det glade budskapet er for alle. De skjøre julekulene symboliserer jordkloden. Mange mener det er en god sammenlikning. Vår klode er like sårbar og truet som de skjøre kulene på treet. Englene på treet minner oss om englene som sang for hyrdene om det lille barnet som var født. Julekurvene fylt med godter minner oss om Jesus som mettet 5000 i ørkenen og at det ble mat til overs som ble fylt i 12 kurver. Julepynt laget av halm fører oss 2000 år tilbake til stallen der Jesus ble lagt i en krybbe på et leie av halm og strå. Fra gammelt av var juletrefoten laget som et kors, et minne om Jesu død på korset. n Tekst: Tove Marit Hasle Stell av treet Skikken med juletre kom til et mondéne Christiania i 1822. Dette juletrekortet er fra snaut hundre år senere. (Nasjonalbiblioteket) Er kunsten å flette julekurver i ferd med å gå i glemmeboka? Kurvene minner oss om da Jesus mettet fem tusen i ødemarken. Vil du ha et flott tre gjennom hele julen må du stelle pent med det. Her er noen tips: ★ Treet må akklimatiseres. La det stå i garasje eller kjeller i et døgn før du setter det inn til pynting. ★ Sag av en tynn skive (2-3cm) av rotenden før treet settes i juletrefoten. Dette er viktig for å lage en åpen flate for at treet skal kunne trekke vann. ★ Pass på at treet alltid har friskt og kaldt vann. ★ Unngå å plassere treet for nær varmekilder. Kilde: juletre.org FrisørPikene fra Svetter´n til Grefsentorget – Det er et stort prosjekt, så flyttingen skjer nok tidligst i februar/mars, sier Stine Therese Gislerud hos FrisørPikene i Grefsen og Disen Velhus, Svetter´n. – Vi flytter på grunn av stor pågang, og vi trenger større plass. Vi er to frisører i dag, som tar imot små og store, både kvinner og menn. Alle typer frisyrer. Vi håper etterhvert å bli flere frisører også, svarer Stine blidt på telefonen. Talefoten forstår at det er mye som skal klargjøres i lokalene til tidligere Grefsentorget (frukt og grønt), før frisørene kan invitere inn. n Tekst: Rita Hoel Foto: Jon Andreas Hasle Det er hit FrisørPikene skal flytte. Tradisjonen tro Øvre Grefsen Vel ønsker velkommen til tradisjonell julegrantenning ved Eldresenteret søndag 1. desember kl. 15.


talefoten102013
To see the actual publication please follow the link above