23
«Hvorfor» har vi det i dag?
En tre-åring jeg hørte om, hadde i
flere måneder vært gjennom en aktiv
og intens språkutvikling. Hennes
egen begeistring over å mestre språket
stadig bedre strålte ut av henne.
Når hun kom hjem fra barnehagen,
fosset det ofte nye ord og vendinger
ut av munnen hennes. Mamma og
pappa måtte bare gi seg over i glede
sammen med jenta. En morgen
spør hun plutselig: «Godmorgen,
hvorfor har vi det i dag?» Det ble
komisk, foreldrene greide så vidt å
holde latteren tilbake. Det er ikke
alltid så greit å skille mellom alle de
nye begrepene – «hvorfor» og
«hvordan» er jo veldig like!
Jentas begreps-blanding gav meg
til en så sterk bønn at vi knapt våger
å be den.
«For riket er ditt og makten og
æren i evighet.»
Jeg har lært at dette tillegget (doksologien)
ikke opprinnelig sto i Matteus’
tekst. Men etter hvert som de
første kristne begynte med gudstjenester,
føyde de til denne lovprisningen
av Gud. Og fra 3-400-tallet ble
doksologien føyd til også i Matteusevangeliet.
Også doksologien er blitt noe
ulikt utformet. De fleste begynner
med «For riket er ditt». Vi venter
på, og lengter etter Guds rike, som
er et kjærlighetens rike.
I dette kommende rike har Gud
«makten». Men i doksologien får ordet
«makten» meg til å tenke på en
allmektig Gud som vi henvender oss
til for at han skal rydde opp i alt galt
i verden. Er det en slik «skjebnegud»
vi tror på?
Kanskje er det bedre å bruke
«kraften»? Læstadianerne og Hans
Nielsen Hauges Venner i Norge bruker
Waisenhusutgaven av 1744, med
«kraften». King James’ versjon fra
1611 bruker ordet «power», som vel
best oversettes med ‘kraften’. Vi
snakker altså om den kjærlighetskraften
som Guds rike er fullt av, og
som vi kan få del i allerede nå. Det
var den kraften som overvant døden
på 1. påskedag.
De siste ordene i doksologien, «i
evighet», finnes også i andre versjoner.
Folk flest har vel en diffus forståelse
av «evighet». Kanskje er det
bedre å gjøre som i den katolske
messen og si: «for alltid og alltid»?
Jeg synes det er viktig å få fram at
riket, kraften og æren ikke er noe
som bare har med det hinsidige å
gjøre. Hele Herrens bønn handler
om livet her og nå og vår felles framtid
på jorda, helt inn i evigheten.
Derfor mener vi at riket, kraften og
æren er Herrens nå og for alltid.
Oppsummert blir dette slik som
på bildet.
Min versjon
Store deler av livet har jeg levd av å
vri og vrenge på formuleringer.
Noen ganger har det vært vellykket.
Dessuten har jeg liten respekt for autoriteter.
Så når jeg ikke synes at
«Fader vår» har fått en god oversettelse
i Bibelselskapets 2011-oversettelse,
fikk jeg lyst til å prøve på en
omformulering av den bønnen som
betyr så mye for meg, og mange,
mange andre. Jeg har ingen illusjon
om å ha funnet fram til noe som alle
vil være enige i. Noen som har lest
bønnen, har satt pris på den. Men la
Variant med SMSspråk:
Den nye Såner
kirke i Vestby ble
innviet i 2000, etter
at den gamle brant
i 1995. Den kjente
tekstilkunstner Dorothea
Volkart Nordahl
fra Son ble spurt om
hun kunne lage et
veggteppe i inngangspartiet
i kirken. Hun
tok imot tilbudet med
ærefrykt. Nederst på
teppet vevde hun inn
«Fader vår» i et SMSspråk,
med forkortelser
og tall som man brukte
på den tida Såner
kirke ble bygd – da
det kostet noe å sende
sms’er og var begrensninger
på lengden
(Se foto.) F.eks. betyr
M8 «måtte» og fristlc
betyr «fristelse».
den gjerne bare være min versjon.
Kanskje vil flere få et mer bevisst
forhold til «Herrens bønn» ved å
lese mine vurderinger. Jeg tar gjerne
imot respons på jahasle@online.no.
n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Foto: iStock og Jørn Svendsen
arbeides alternative forslag med
lavere bygninger, gode siktlinjer,
større avstand til den originale
trehusbebyggelsen og portaler/
åpninger for lys og luft som
brekker opp strukturen.» n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Illustrasjon: Lund+Slaatto Arkitekter
AS/ Norwegian Property AS.
mange tanker. Søkelyset på «hvorfor
» istedenfor «hvordan» dreier
oppmerksomheten bort fra det
praktiske og konkrete plan til en dypere
og mer avgjørende virkelighet.
Hvordan vi har det er viktig nok –
hvordan vi opplever hverdagen vår,
hvordan vi ordner oss, hvordan vi
trives osv. Men å stille spørsmål om
«hvorfor» er minst like viktig. Da
spør vi etter meningen i det vi driver
med. F.eks.: Hva bruker jeg tiden
min til, og hvorfor gjør jeg et
slikt valg? Hvorfor er jeg så innmari
opptatt av en bestemt interesse,
hvorfor er det så avgjørende for
meg? Hvorfor er de bestemte folka
så viktig for meg, eller den organisasjonen,
eller det bestemte partiet.
Hva ligger bak mine valg?
Når vi spør om «hvorfor», så
spør vi etter meningen, vi søker etter
hensyn og hensikt, hvilke verdier
vi styrer etter, hvilken betydning og
hvilket perspektiv som ligger i bunnen
av våre handlinger.
n
Tekst: Dag Skottene