21
TENKE SJÆL
OG MENE...
» Fortsettelse på neste side
«Slik skal dere be» – eller sånn?
«Slik skal dere da be,» sier Jesus i
Matteus 9. Men før det sier han:
«Når dere ber, skal dere ikke ramse
opp ord slik hedningene gjør;
de tror de blir bønnhørt ved å bruke
mange ord. Vær ikke lik dem!
For dere har en Far som vet hva
dere trenger, før dere ber ham om
det.» Jeg tror dette er Jesu hovedpoeng,
ikke at vi nødvendigvis
skal bruke akkurat de samme
ordene
som han.
H an ga oss et eksempel på
en bønn, med få og
vesentlige ord. Også
evangelisten Lukas gjengir denne
bønnen, men bare delvis. Den eksakte
formuleringen er altså ikke så
nøye.
Ulike oversettelser
I min levetid har jeg da også lært tre
ulike versjoner av «Fadervår». På
barneskolen og til konfirmasjon ba
vi «Fader vår, du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn», en oversettelse
fra 1930. Så, på 80-tallet, ba
man i kirkene «Fader vår, du som er
i himmelen! La ditt navn holdes hellig
». Nå, etter 2011, ber vi «Vår Far i
himmelen! La navnet ditt helliges».
Det sies å være moderne norsk. Internasjonalt
og i andre kirkesamfunn
finnes det også andre varianter.
Er det bare jeg som synes at Bibelselskapets
oversettere ikke traff
blink i 2011, verken stilistisk, teologisk
eller når det gjelder ordforståelsen
til dagens mennesker? Stilistisk
er det ikke godt med La – La – La,
og heller ikke to linjer etter hverandre
som begynner med «Og» (selv
om det er slik i grunnteksten).
I disse dager arbeider Bibelselskapet
med enda en ny oversettelse
av Det nye testamentet. Da håper jeg
de spør seg: Hva er viktigst, å holde
seg nøyaktig til grunnteksten eller
finne formuleringer som folk i dag
kan kjenne som sine? (Oversettelsen
fra 2011 finner du som overskrifter
videre i denne teksten.)
«Vår Far i himmelen!»
For folk som har et vondt forhold til
sin kjødelige far, er det vanskelig å
be til Vår Far. Og hvor er denne Far?
I himmelen? Jeg forstår jo at det er
billedlig talt. Bibelkyndige tenker i
retning av en tilværelse der Guds
kjærlighet er alt i alle. Dit vi har håp
om en gang å komme, hvor Gud har
gjort «alle ting nye» og hvor «døden
skal ikke være mer, heller ikke sorg
eller skrik eller smerte». (Johannes
åpenbaring 21.) Men rent umiddelbart
signaliserer ‘himmelen’ at Gud
er langt borte. Og det er flere enn
Michelangelo som ser for seg en
mann med langt skjegg, langt der
oppe.
Jeg har i mange år lurt på hvorfor
vi ikke kan forenkle bønnens tilrop
til: «Himmelske Far». Da sier vi ikke
noe om hvor han er, men at han er
en eksistens som vi ikke
kan forstå, men likevel ha
et nært forhold til. Gud
kan være både nær den
enkelte og i hele sitt skaperverk.
Og det er viktig,
for hele «Fadervår»
er jo en bønn for livet her
og nå.
Hvilket gudsbilde?
Etter denne «tiltalen» følger
de tre
la-bønnene. Vi ber Gud om å la
navnet
hans helliges, la riket hans
komme og la viljen hans skje. Merkelige
bønner. Hvorfor skulle ikke
Gud ville alt dette? Hvorfor skal vi
be ham om å la det skje? Tenker vi at
Gud er en skjebnegud som styrer alt
på jorda?
Og at han kan finne på å
holde sitt rike og sin vilje borte fra
oss?
Slik jeg oppfatter forholdet mellom
Gud og meg, er det riktigere å be
om hjelp til å åpne meg for hans kjærlighetsrike,
hjelp til å gjøre hans vilje.
«La navnet ditt helliges.»
Jeg synes passivformen «helliges» er
uheldig. Da var 1985-oversettelsen
bedre. (La ditt navn holdes hellig.)
Men også der har vi en passivform.
Så hvorfor ikke: «La ditt navn bli
holdt hellig»? Men jeg synes altså at
også dét er en rar bønn. Den mest
nærliggende tolkning er at vi ber
Gud om lov til å holde navnet hans
hellig. Hvorfor skulle han ha noe
imot det? Vi kan heller be: «Hjelp
oss å holde navnet ditt hellig.»
Men er dette i det hele tatt en
bønn, eller er det et utrykk for vår
vilje, vår intensjon? Mange mener at
1930-versjonen, «Helliget vorde ditt
navn» og den engelske «Hallowed
Be Thy Name» ligger nærmere den
greske grunnteksten. Så kanskje vi
kan si: Måtte ditt navn bli holdt
hellig.
«La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik
som i himmelen.»
Igjen kan La-formen tolkes som at
Gud skulle ha noe imot det vi ber
om. Det må gå an å finne en formulering
som tydeliggjør at vi ber om
Guds hjelp til å velge hans vilje. Og
er det ikke slik at hvis hans rike
kommer i oss og blant oss, så vil
hans vilje skje? Vi kan med andre
ord be:
«Åpne oss for ditt rike,
så din vilje kan skje på jorda,
slik som i himmelen.»
Men «Guds rike» er kanskje et
Fra bensinstasjon til grønt og urbant Storobygg?
Eiendomsselskapet Ferd Eiendom
vant budrunden om bensinstasjon-
tomten på Storo i 2020. Fire arkitektbyråer
har konkurrert om å få
utforme 18 000 kvm kontorbygg
med høye bærekraft-ambisjoner i
Vitaminveien 1B. Seieren gikk til
det ferskeste laget på banen, nemlig
Oslo Works.
Nå skal det reguleres og bygges
på tomten. Planen er å rive bensinstasjonen
og utvikle et topp moderne
kontorbygg på den 4000 kvm store
tomten. Ferd driver med bærekraftig
utvikling. Derfor var eiendommens
beliggenhet viktig for
dem, rett ved de to gode knutepunktene
Storo og Nydalen.
Området
har vært på radaren deres
i lengre tid.
Oslo kommunes Plan- og bygningsetat
vektlegger at Vitaminveien
skal være trygg, også som skolevei.
Det er også et krav om universell
utforming (UU), som er nødvendig
for noen, men nyttig for alle. De ønsker
i tillegg grønn mobilitet, alternativt
en svært lav parkeringsdekning
for bil, samt at det bør være
flest mulig sykkelparkeringsplasser
på grunn av økt bruk av sykkelen
som fremkomstmiddel.
Oslo Works påpeker at planinitiativet
kommer til å skape mindre
trafikk enn dagens bensinstasjon.
Arkitektstudioet hadde i
konkurransen fokus
på fleksibilitet og
sosial
bærekraft. De
gleder seg stort til å
bidra til et kvalitetsløft
av Vitaminveien
og Storo.
Bygningsvolumet
er formet slik at det
trekker seg tilbake fra
Vitaminveien og dermed gir mer
lys og luft i gaten. Arealene vil ha
stor grad av fleksibilitet og vil kunne
romme alt fra kafeer og barer til
lokaler for undervisning, matkurs,
filmvisning, sosiale tilbud for barn
og unge, pop-ups, med mer. Prosjektet
er planlagt ferdigstilt i 2025.
Senterleder for Storo Storsenter,
Unni Aasgaard, kommenterer:
– Dette blir en hyggelig og spennende
nabo å få. De er hjertelige
velkommen til Storo. n
Tekst: Joana Peace Mungai
Illustrasjon: Oslo Works