21
» Fortsettelse på neste side
morputa hans er i alle fall blitt gjenstand
for en ganske overveldende
oppmerksomhet. – Hvis jeg hadde
villet, kunne jeg nok ha levd godt resten
av livet av å lage puter, sier han.
– Jeg har fått mye omtale i ulike tidsskrifter
og opptil 50 henvendelser på
én dag fra hele verden, med USA og
Japan som geografiske ytterpunkter.
– Men jeg akter ikke å bli puteprodusent.
Jeg prøver å ikke stivne i
en form uansett om den har vist seg
å ha appell og kunne føre til økonomisk
suksess. Jeg drives av noe jeg
vil kalle en konstruktiv misnøye. Jeg
er på stadig søken etter nye motiver
og uttrykk, og jeg vil fortsette å
utvikle
meg som kunstner.
Å løfte fram hverdagen
En skulptur i atelieret viser en eldre,
litt krumbøyd mann i underbukse
som sleper på en pute, den fanger
vår oppmerksomhet. Også dette er
et eksempel på hvordan Fagerås skaper
en dynamikk mellom det opphøyde
som marmoren representerer,
og den hverdagslige scenen som statuen
viser fram. – Det er en eldre
italiener som sto modell. Kona la
først ned veto mot at han skulle vise
seg fram slik, men nå er de godt fornøyd
med resultatet begge to, forteller
Fagerås.
Han har også modellert sin egen
datter da hun var 11-12 år gammel.
Det er en svært vakker statue, der
det klassiske preget blir kontrastert
ved at hun har på seg et par løstsittende
joggebukser, og ved et litt avvisende
drag ved munnen. – Hun
hatet å måtte stå modell, men jeg
hadde lovet henne en hamster for
jobben, og det gjorde at hun holdt
ut.
Kunst og håndverk
i Pietrasanta
Det å lage marmorstatuer er en krevende
prosess. Først lages en leirfigur,
deretter en gipsform av denne
figuren. Så er det fram med trykkluftbor
og hammer og meisel og en
mengde nitidige målinger som skal
til for å forvandle steinblokken til en
statue identisk med gipsformen.
Hogger man feil, er det vanskelig å
pusse ut og rette opp.
Det er nesten ingen i Norge som
hogger i marmor i dag. Derfor har
Håkon Anton Fagerås også en base i
Pietrasanta i Italia, der også hans
kunstner-samboer har et atelier. I
området rundt denne lille byen i
Toscana er det store forekomster av
hvit, finkornet marmor med en helt
særegen glans og dybdevirkning.
Marmoren i Operaen er fra dette
området. Her gikk Håkon et år i
lære hos en italiensk steinhogger
som ledd i studiet ved Kunstakademiet
i Oslo.
I dette verkstedet er det han fortsatt
lager sine skulpturer, mye i marmor,
men også en del i bronse. - Jeg
kan steinhoggerhåndverket, sier Fagerås,
– jeg hogger selv, og det er
viktig. Mange kunstnere nøyer seg
med å lage modellen, og så er det
innleide steinhoggere som gjør
grovarbeidet med steinen mens
Håkon Anton Fagerås med gipsmodellen til 20-kroningen med Hans Nielsen
Hauge. Mynten har vært i vanlig sirkulasjon siden mars, men folk bruker jo
ikke kontanter lenger, så du har kanskje ikke sett den?
kunstneren nøyer seg med å ta den
siste finishen. Nå kommer også datastyrte
steinhoggermaskiner for
fullt. For meg er det viktig å være
med hele veien, selv om det er tungt
og tidkrevende arbeid. Det praktiske
håndverket og den kunstneriske skaperakten
går hånd i hånd.
Håkon Anton Fagerås jobber figurativt.
Det kan kanskje oppleves
som konservativt i dag?
– Det at jeg jobber figurativt, betyr
ikke at jeg er ute etter å kopiere
naturen eller «virkeligheten», det
man i klassisk kunstteori kaller mimesis,
sier Håkon Anton Fagerås. Jeg
prøver alltid å legge noe personlig i
det jeg skaper uten at det blir for entydig
og opplagt. Kunst er aldri programmatisk,
det er en gåte med mange
svar. Jeg liker dessuten den
håndverksmessige utfordringen som
det figurative uttrykket representerer.
Minnemynter og
Hans Nielsen Hauge
Fagerås får av og til oppdrag i forbindelse
med jubileer for kjente perDÅP
LOKALER TIL LEIE
til arrangement av alle slag
• KONFIRMASJON
• BRYLLUP • «RUNDE ÅR»
• KONFERANSER
• MINNESAMVÆR
VELKOMMEN TIL FLOTT FESTSAL
I GREFSEN MENIGHETSSENTER
I Glads vei 47 står en lys og trivelig festsal og venter på deg.
Stoler og bord til 150 personer, servise til 100.
Stort og funksjonelt kjøkken. God tilgang for rullestolbrukere.
Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon på
tlf. 23 62 93 10
eller e-post post.grefsen@oslo.kirken.no