20
Hodeputene til Håkon Anton Fagerås er blitt veldig populære. Han har opplevd å få 50 bestillinger på én dag, fra hele verden.
Er en hodepute bare en hodepute?
Møt billedhoggeren Håkon Anton Fagerås
Håkon Anton Fagerås lager skulpturer
T alefoten treffer ham i
atelieret hans som ligger
tett på Lysakerelva, ved
Grini mølle. Han bor på Grefsen,
hvor han er samboer med billedkunstneren
Gro Mukta Holter som
Talefoten tidligere har omtalt.
En pute i marmor
Men hvorfor hodepute i marmor?
Kunstjakt på Teknisk museum
Nasjonalmuseet har «sneket» seg
inn på Teknisk museum med 27
kunstverk. I utstillingen skapes
uventede møter mellom kunst og
teknologi. Hvilke som tilhører
Nasjonalmuseet
og hvilke som alltid
har stått på Teknisk museum, er
ikke like enkelt å oppdage. De inviterer
derfor alle til å bli med på
kunstjakt på museet, hvor du kan
vinne flotte premier. Du kan delta
på konkurransen gjennom hele utstillingsperioden.
Utstillingen «Sand i maskineriet
» er et samarbeid mellom Teknisk
museum og Nasjonalmuseet.
Utstillingen ble åpnet 30. september
og kan oppleves til og med
24. april 2022.
«Til tross for at sandkorn er
bittesmå, kan det skape trøbbel når
de kommer inn i maskineriet.
Det kan være irriterende og
frustrerende,
men også nyttig å
oppdage at ikke alt går knirkefritt.
Det tvinger oss til å stoppe opp,
rense systemet og starte på nytt.
Iblant kan det faktisk være det lille
kornet som får oss til å se virkeligheten
fra et nytt perspektiv,» sier
museene i en pressemelding.
n
i marmor og er noe for seg
selv i den norske kunstverdenen.
Kunstnere som hogger i dette skinnende
hvite materialet, har lang
tradisjon for å skape statuer med
religiøst eller heroisk grunnlag.
Håkon Anton Fagerås lager marmorstatuer
av hverdagspersoner,
– og av hodeputer.
– Jeg ønsker å løfte fram det ordinære
og upretensiøse, sier Håkon Anton
Fagerås. – Jeg synes det er en
god idé å bruke den fine og kostbare
marmoren til å gestalte noe hverdagslig.
Det kan være noe vi omgås i
det daglige og dermed kanskje overser,
men som er viktig for oss og kan
ha sin skjønnhet. Når det gjelder hodeputa,
er den jo dessuten en skulpturell
gjenstand og - om man vil – et
nærværende symbol for selve livet.
Hodeputa følger oss fra fødselen til
vårt siste hvilested i døden, den er et
slags memento mori, men uten å
være dystert. Og så er det en ting til:
Jeg liker utfordringen med å skape
myke former i den harde steinen.
Kanskje har folk sett noe av det
samme som Fagerås nevner. Mar