5
et er høst, og det blir
stadig mørkere ute.
Vi søker inn i varmen og
tenner lys. Vi trenger lys og varme
når vi går mot mørketiden. Og
kanskje er også dette en tid på året
der vi trenger å møte hverandre
med litt ekstra lys og varme.
Ordet lys dukker opp mange
ganger
i Bibelen, som et bilde på
Gud. Jesus sier i Johannes-evangeliet;
«Jeg er verdens lys. Den som
følger meg, skal ikke vandre i mørket,
men ha livets lys». Jesus er der,
med sitt lys og sin kjærlighet, både
i mørketiden og alle andre dager.
I Matteus-evangeliet sier Jesus
også: «Dere er verdens lys», og han
fortsetter med å si at dersom man
har et lys, så gjemmer man det ikke
bort. Det skal få lyse for alle de
andre
i huset.
Vi er en del av Guds lys. Guds
kjærlighet og omsorg for alle
mennesker
skal få lyse og vises
gjennom oss. Det handler om å bry
seg om, se hverandre og vise litt
ekstra
varme. Vi trenger hverandre
– både i lyse og mørke tider.
Et flott og konkret eksempel på
det å spre lys og varme skjer på
1. november. Det er dagen for de
oransje skjerfene – starten på
Kirkens
Bymisjons årlige kampanje
for et varmere samfunn. Hundrevis
av mennesker har strikket tusenvis
av skjerf. Skjerfene henges opp
rundt omkring i landet vårt, og de
som trenger et, kan ta det.
De oransje skjerfene har en
dobbel betydning; Skjerfene
varmer
de som går med dem, men
det har også blitt et sterkt symbol
om et ønske om et varmere og mer
inkluderende samfunn.
«Dette gjør vi for hverandre.
Et oransje skjerf varmer langt mer
enn bare mot kulda», sier generalsekretær
i Kirkens Bymisjon, Adelheid
Firing Hvambsal. «Det oransje
skjerfet gir varme, er laget av
varme, sprer varme og oppfordrer
til varme», sier hun.
Så enten vi går med oransje
skjerf eller ikke, kan vi ta med oss
oppfordringen om å være med å
spre litt ekstra varme inn mot
mørketiden.
Hvordan kan vi være
med å skape et rausere samfunn?
Hvem kan vi få være lys for?
Et lite dikt, av Trygve Skaug,
til avslutning:
Så
hva om det er derfor
du og jeg står her nå
lyse opp
og
bli lyst opp for
n
Tekst: Diakon Anette Norman
D
Grefsen Folkesanatorium.
Men for å ta begynnelsen først.
De gamle, flotte trehusene som ligger
ovenfor skolen, ble bygget på
1850-tallet og huset Grefsen
Vandcureanstalt.
Dette var et såkalt
kaldtvannsbad med vann fra den
helsebringende vannkilden som har
sitt oppkomme i skråningen øst for
skolen. Senere ble stedet drevet som
sanatorium for tuberkuløse. Vi kan
fortsatt se restene av luftebalkongen
hvor de syke ble trillet ut i sengene
sine for å nyte godt av den friske
grefsenluften. Oslo Sanitetsforening
overtok stedet på begynnelsen
av 1900-tallet og kalte det for
Grefsen
Folkesanatorium. Dette
opphørte i 1970.
Så må vi hoppe fram til
1990-tallet,
da Disen skole ble planlagt.
Skolen startet i 1997 med 110
elever, men ble ikke innflytningsklar
før i 1998. I mellomtiden måtte
elever og lærere låne plass på
Grefsen skole. Men allerede i
2001 var skolen sprengt! Den
nye utbyggingen startet i 2005
og sto ferdig i 2006 med plass
til 588 elever. Så gjenstår det å
se hvor lenge det holder.
Og så får jeg sende dere ut
på vandring igjen. Hva har jeg
avbildet denne gangen? Jeg vet
at mange av dere vet svaret.
Send det inn til 900 84 518
eller asegro@skagmo.no,
gjerne
med en historie, i løpet
av november.
n
Hilsen Åse Gro
Lys og varme
Når du leser dette, er det nok for sent å delta i årets oransje skjerf-aksjon. Men neste år kan du jo bli med. Få mer informasjon på https://kirkensbymisjon.
no/artikler/norges-varmeste-skjerf-er-oransje/. I mellomtida kan du kanskje spre varme til medmennesker på andre måter?