2
REDAKTØRENS
«Kirkemøtet har bedt om at det
utredes en ny organisering av
arbeidet
i kirken der alle ansatte
lokalt får samme arbeidsgiver.
Kirkerådet har vedtatt å igangsette
et utredningsarbeid, og
søker
prosjektleder.» Dette sto i
en annonse 11. oktober, temmelig
nøyaktig en måned etter at
noen av oss hadde vært med på å
velge nytt kirkemøte. Dette kirkemøtet
skal sitte i fire år og bl.a.
bestemme hvilken ny organisering
kirken skal få.
Jeg blir provosert av en slik
tidsplanlegging. Dette utredningsprosjektet
kunne vært satt i gang
for lenge siden, slik at kandidatene
ved høstens valg kunne fortalt
oss hvilken organisasjonsstruktur
i kirken de vil gå inn for. Da kunne
vi velgere fått innflytelse på
denne viktige kirkesaken. I stedet
skal avgjørelsen fattes over hodet
på oss. Er dette demokrati?
Ved siden av å gi alle ansatte i
menigheten samme arbeidsgiver,
er forhåpentligvis hensikten også
å forenkle den kirkelige rådsstrukturen,
med medfølgende
byråkrati,
slik at kirkens ressurser
i større grad kan brukes lokalt.
I dag har vi menighetsråd,
kirkelig fellesråd (på kommunenivå),
bispedømmeråd og kirkemøte
med sitt kirkeråd. Instansen
som skal ha ansettelses- og
arbeidsgiveransvar
må ha en viss
størrelse for å få god nok kompetanse.
Så det er to sannsynlige
løsninger: Enten legger man
arbeidsgiveransvaret
til bispedømmerådet,
eller man legger
funksjonene til både bispedømmeråd
og fellesråd til et prostiråd,
752 «satte halen på grisen»
10,55 prosent av dem med stemmerett
deltok i valget av de 11
bispedømmerådene i september.
Svært mange av disse ante knapt
hvem de stemte på. Informasjonen
var altfor dårlig. Det ble som
leken vi hadde i bursdagsselskaper
da jeg var liten. En stor tegnet
gris ble hengt på veggen. Så
fikk vi etter tur bind for øynene,
ble snurret rundt, og skulle så
sette hale på grisen. Småbarn synes
det er gøy når halen havner
på grisens øre. Det synes ikke
deltakerne i kirkevalget.
300 gående 30-soneskilt
Mange bilister holder høy fart når
de møter barn på vei til skolen.
Det er alvorlig, spesielt nå i høstmørket.
som er geografisk større enn
fellesrådene
over det meste av
landet. Prostirådet kan velges av
og blant menighetsrådene og slik
stå nærmere den enkelte menighet
Sammen med barneskolene
enn bispedømmerådet gjør. n
Grefsen, Disen og Kjelsås
Jon Andreas Hasle
Redaktør Fot
ønsker Sporveien å bevisstgjøre
bilistene
om å tilpasse farten etter
forholdene.
For å øke synligheten til barna
og foreldre/foresatte som følger
dem til skolen, har Sporveien
produsert
300 refleksvester (100 til
hver skole) i voksenstørrelse slik at
voksne kan bruke dem på veien.
Vestene har et godt synlig 30-sonesymbol
på ryggen – et velkjent signal
til bilister om å redusere farten.
Brukerne av vestene er altså de
voksne, ikke barna, som ofte har
egne vester.
Foreldre/foresatte på fjorårets
førstetrinn fikk tilsvarende vester
sist vinter, og erfaringene var gode.
Vestene ga en solid «stoppeffekt»
på bilistene, mente flere.
Kick-off for aksjonen var på
den nasjonale refleksdagen, torsdag
17. oktober. Da fikk barna i
1. klasse med en vest hjem til
foreldrene.
Og foreldre som fikk vest
i fjor, ble minnet på å bruke dem når
de følger barna til skolen. Vestene
skal selvsagt brukes alle dager, frem
til våren og lyset er tilbake. n
Tekst og foto: Sporveien
781 velgere, 2,7 prosent,
valgte å vise dette ved å
levere blanke stemmesedler.
I Oslo var det «bare» 2,5
prosent
blanke. Til gjengjeld var
valgdeltakelsen lav, bare 9,26 prosent.
Det var lavere enn for fire år
siden
(15,85 prosent), men høyere
enn i 2011 (7,37 prosent).
Klart radikalt flertall i Oslo
Det var to lister ved valget til Oslo
bispedømme,
Nominasjonskomiteens
liste og lista til Åpen folkekirke.
Nominasjonskomiteen
setter opp sin
liste etter en prosess hvor menighetsrådene
deltar. På forhånd var det advart
om at de som stemte på «radikale»
kandidater på denne lista, kunne risikere
heller å gi sin stemme til konservative,
fordi det ble drevet kampanjer
for de konservative. Det ble ikke slik i
Oslo. Av de tre som ble valgt fra nominasjonskomiteens
liste, må to kunne
kalles radikale eller liberale.
De sju lekfolkene som ble valgt, var:
Kristin Gunleiksrud Raaum, Åpen
folkekirke
Arve Otter Juritzen, Nominasjonskomiteens
liste
Gard Realf Haugerud Sandaker-Nielsen,
Åpen folkekirke
Harald Hegstad, Nominasjonskomiteens
liste
Odd Einar Dørum, Åpen folkekirke
Kjersti Jåvold Landmark, Åpen
folkekirke
Inger Johanne Aas, Nominasjonskomiteens
liste
Arve Juritzen som vi skrev om i
september
nummeret, siden han
representerer
vårt prosti, kom altså
inn på 2.-plass.
I tillegg velger bispedømmets
prester en representant til bispedømmerådet.
Det ble studentprest
på BI, Anne Anita Lillebø. (Vår
sokneprest,
Sigmund Akselsen, er
vara for Lillebø.) Ann-Kathrin
Fjøren
Kasbo, diakon i Holmlia, ble
representant for de leke kirkelige
ansatte. Døvekirkene har et medlem
i Oslo bispedømmeråd. Det ble
Marius
Berge Eide. Og så er biskopen,
Kari Veiteberg, med i rådet. Alt
i alt blir dette et bispedømmeråd
med et stort radikalt flertall.
Flertall for Åpen folkekirke
på landsbasis
Den konservative Bønnelista stilte
ikke liste i Oslo, men fikk inn en
representant
i hvert av de ni bispedømmene
der de stilte.
Kirkemøtet består av de 11
bispedømmerådene.
Åpen folkekirke
beholder flertallet i Kirkemøtet
med 39 av de leke medlem322
8
Ung førstegangsvelger. Men vet han hvem han stemmer på?