19
» Fortsettelse fra forrige side
mens du satt under fikentreet», svarer
Jesus. Natanael var en av dem
som søkte i ånd og sannhet, kanskje
i stille ettertanke, slik Buddha satt
under et annet fikentre – banyantreet
– 400 år tidligere og våknet
opp til innsikt og medfølelse.
Sannhetens evige nærvær
Det andre motivet finner jeg i en
lignelse fra Lotussutraen, et av de
vakreste og mest leste skriftene i
buddhismen. Den forteller om
sannhetens evige nærvær ved å beskrive
et stort landskap som er
hyllet
i livgivende og fuktige tåkeslør.
De varme monsunvindene
stryker over blomster og busker og
trær og skaper en frodig verden der
alt er friskt og gjennomstrømmet av
liv. Slik er det med den evige sannheten
– i sutraen representert ved
Buddhas undervisning. Den sanne
innsikten er ikke fjern og langt borte,
men fyller alle ting med nærvær.
Sannheten gjennomstrømmer alt,
gir næring til rike og fattige, lærde
og ulærde, kloke og dumme. Alt
som lever, er innhyllet i sannhetens
kosmiske nærvær og gjør at enhver
kan fornemme budskapet ut fra sine
muligheter og begrensninger.
Hvordan det da kan ha seg at
mennesket likevel ikke fornemmer
dette nærværet? Jo, heter det i sutraen,
sinnet sløves og mennesket forblindes
av sin egen grådighet. Og
sannheten – den evige Buddha –
blir fjern for dem. Det er som om
sannheten trekker seg tilbake fra
verden. Men, forteller lignelsen, den
trekker seg tilbake for å vekke lengselen.
Sannheten går i skjul for å få
mennesket til å lete. Den er der,
men vi finner den ikke før smerten
driver oss til bristepunktet. Da trer
den igjen frem og lar seg finne.
Kristi nævær i alt det skapte
– treenighetens mysterium
Motivene fra buddhistisk tradisjon
inspirerer meg til å se nærmere på
den kinesiske akvarellen der Kristusskikkelsen
nærmest går i ett med
banyan
treet og kanskje med alt det
skapte. I noen av de klassiske bildene
av vintreet blir det til livets tre som
strekker seg ut og rommer alt liv. For
meg gir det dyp mening å tro at Kristus
er evig nærværende i hele skaperverket.
Og jeg vil forankre det i
det man i klassisk kristen teologi
omtalte som treenighetens mysterium.
Våre trosbekjennelser taler gjerne
om den treenige Gud: Faderen,
Sønnen og Ånden. Noen foretrekker
det litt mer kjønnsnøytralt: Skaperen,
Frigjøreren og Livgiveren.
Faderen:
Hvis Gud er skaper, må det vel bety
at han eller hun eller det har etterlatt
seg spor i alt det skapte, slik en
kunstner kan fornemmes i sitt verk.
Hele verden er full av Guds herlighet,
heter det. Det er i Gud vi «lever
og ånder og er til», sier Paulus.
Sønnen:
«I begynnelsen var Ordet», heter det
i Johannesevangeliet om Kristus.
Kristus som Ordet eller logos er ikke
bare Guds skaperord, men alle tings
logos, den evige sannheten som
gjennomtrenger alt det skapte. Når
Paulus skriver at alle ting er skapt
«i Kristus, ved Kristus og til Kristus»,
må det vel bety at alt det skapte bærer
en avglans av Kristus. Eller, som
en venn av meg formulerte det: Alt
det skapte har en Kristus-signatur.
Ånden:
Etter bibelsk tradisjon ble Helligånden
ikke bare gitt til kirken på pinsedagen
– Ånden er Guds livspust
som helt fra opphavet av blåser
gjennom verden og gir liv til alt det
skapte. «Du Gud sender din Ånd,
og det blir liv, du fornyer jordens
overflate», heter det i Salmenes bok
(104, 29-30).
I fikentreet – og i hele verden
Som kristne tilber vi ikke skaperverket
og identifiserer ikke Gud
med det skapte. Men vi tror at den
treenige Gud er nærværende i hele
skaperverket. Hvis vi våkner opp til
innsikt, slik Natanael gjorde det under
fikentreet, kan vi kanskje få en
klarere fornemmelse av at Kristus
ikke er langt borte, men lar seg finne
i den verden vi er en del av, i våre
egne kropper, i våre dype åndedrag,
i ordene, i brødet og vinen, i sangen
og musikken som vibrerer gjennom
struper og instrumenter, når hjertet
banker og blodet pulserer gjennom
våre årer. n
Tekst: Notto R. Thelle
Siddhartha! ha og Beckett diskuterer
Notto Thelle har gitt ut en rekke
bøker i skjæringspunktet mellom
fag- og skjønnlitteratur, bl.a.
«Kjære Siddhartha!» i 2011. Siddhartha
er ikke bare navnet på
Buddha, men også hovedpersonen
i Hermann Hesses roman av
samme navn, et av de klassiske
uttrykk for den vestlige Østenlengselen.
I «Kjære Siddhartha!»
bearbeides denne lengselen i
form av brev, samtaler og refleksjoner.
Buddha og Jesus møtes,
taoismens grunnlegger, Laozi,
samtaler med forfatteren, BuddKjære
tingenes
tomhet. En anmelder
skrev om
boka: «Slik skriver
bare den
som har lest mye, tenkt lenge
og dyppet pennen dypt i egne erfaringer...
essaykunst av høyeste
klasse... en innsiktsfull og fabulerende
reise fram og tilbake mellom
øst og vest...»
Thelle utdyper denne tematikken
i deler av sin siste bok
«Stillheten og skriket», blant annet
i et kapittel om «Skapningens
bønner».
Oslo-historie gjennom 53 kart
Oslo Byens historier fortalt gjennom
53 kart er en mangfoldig
historiebok.
Den tar for seg mange
sider av Oslos historie. Kartene er
grunnlaget, og disse utfylles med
bilder og tekst. Fem hovedkapitler
gir en ramme for framstillingen.
Under Kulturperspektiver møter
vi både avdøde og nålevende personer,
fra Ibsen, Munch, Hamsun
og Undset til tv-serien Skam som
ble sendt på NRK for et par år siden.
Boka forteller kort om
personene,
mens kartene knyttes til
hvor personen selv har vært, eller
til personens omtale av steder i
Oslo, som Lillebjørn Nilsens Oslo
og Harry Holes Oslo. Mange detaljer
for spesielt interesserte.
Hovedoverskriften Historisk
blikk gir mer generell Oslo-historie
med kart fra perioden etter siste
istid
til middelalderbyen og bybrannen
i 1858 og byutvidelser
gjennom fire århundrer. I Byens bestanddeler
møter vi kart over Kvadraturen,
Bjørvika, Tjuvholmen,
Sjursøya, Langøyene, Balkeby, Vaterlands
fristelser, Akerselva med
industriutvikling, Nydalen og
Enerhaugen. Kart og fortellerstoffet
gir et godt innblikk i byens utvikling
og hamskifter.
Hovedoverskriften Mørke sider
holder hva den lover, der kan vi
lese om bemerkelsesverdige drap
og byens rettersteder.
Heldigvis ble dødsstraff
avskaffet i
Norge
i 1979. Boka
forteller om galgen
utenfor middelalderbyen, på
Galgeberg, og andre historiske
steder
for henrettelser, bl.a. Akershus
festning under siste krig. Videre
blir vi kjent med Oslos gravsteder og
sabotasjeaksjoner under andre
verdenskrig.
Oslos snublesteiner, til
minne om ofrene for nazismen, er
viet et kapittel. Det er ikke foten som
vil snuble i møte med disse, men
kanskje blikket. Vi finner også en
snublestein i vårt nabolag for tre av
familien Feldman som bodde i
Kapellveien
15a. En viktig
påminnelse i vår tid.
Fra øst til vest er bokas
siste hovedoverskrift. Her
dokumenteres den delte
byen, som ikke bare er
historie,
men også dagens virkelighet.
Vi finner også kart over
menigheter
og bydeler, elver og
bekkefar, drikkevanns- og kloakknettet
og T-banelinjene.
Boka er et funn for alle som
liker
å sitte og studere kart. Oslos
historie fortelles gjennom kartene.
Informasjon gjennom tekster og
bilder utfyller det kartene viser. n
Tekst: Tove Marit Hasle
Professor emeritius Notto R.
Thelle.