2
REDAKTØRENS
I et hjørne av samfunnsdebatten
er det noen som diskuterer om
klimakrisa er et moralsk spørsmål.
MDG-politiker Eivind Trædal
tar i sin nye bok «Det svarte
skiftet» til orde for å gjeninnføre
moral i klimadebatten. Han får
motbør fra uventet hold. Prest
Ole Jakob Løland advarer mot en
type moralisme som avpolitiserer
og individualiserer ansvaret for
klimaet. Han vil heller ha en
systemdebatt.
Som om det her skulle være et
enten/eller! Den danske sosiologen
Rasmus Wiig og den norske
filosofen Arne Johan Vetlesen har
nettopp kommet med boka «Hva
skal vi svare våre barn?». Boka er
klar i sin systemkritikk. «Men hos
forfatterne er dette en invitasjon
til en samtale om hva som kan
være de første skritt i en motstandsbevegelse,
som samtidig
kan tvinge fram nødvendige
refleksjoner
om sammenhengen
mellom enkeltmennesker og de
dypere samfunnsstrukturene som
omgir oss.» Dette skriver Tore
Linné Eriksen i sin omtale av boka
i Klassekampens bokmagasin.
23.-24. november blir vi utfordret
på hvor bevisste vi er som
forbrukere. Black Friday ble så
smått importert fra USA til Norge
i 2010. De siste årene har det tatt
helt av. Butikkene overgår hverandre
i tilbud og åpningstider, godt
backet opp av mediene. Kjøp!
Kjøp!
Dagen etter, lørdag 24. november,
markeres Verdens kjøpefrie
dag i over 40 land; den ble introdusert
i Norge av Framtiden i
Våre Hender og Kirkens Nødhjelps
Changemaker i 1997, som
en protest mot den ville forbruksveksten
i vår vestlige verden.
Alle har hørt om fjellvettreglene.
Turistforeningen (DNT) har
også lansert sju klimavettregler.
Den sjuende er: Vis vei, vær et
klimaforbilde! n
Jon Andreas Hasle
Redaktør
Nåde være med dere!
H østens prekentekster er
levert uten mulighet til gjensvar og
ikke bare lystbetonte.
De henter frem utfordrende
sider ved evangeliet. Ordene
vi hører fra Jesus kan være tøffe.
Mange gir tilbakemelding om at det
blir litt tungt, tekstene trekker oss
ned, de er så alvorlige. Vi har
søndager
som Bots- og bededag og
Domssøndag. Den siste har fått
navnet Kristi kongedag, nettopp for
å prøve å flytte perspektivet. Teks
tene
handler om oppgjør, skyld,
ansvarliggjøring
og dom. Det kan
være krevende. Samtidig er det
viktig
å holde frem at en sunn dom
handler om sak, om ansvarliggjøring,
rettferdighet, mulighet for
oppreisning og nye steg.
Men når jeg reflekterer litt over
signaler i samfunnet, ser mønster
som etablerer seg og handlinger
som kommer til uttrykk, så er det
ofte den usunne og vilkårlige dommen
som finner feste. Den som
handler om fordommer, fordømmelse,
om avgrensning og forakt.
Vi leser om mobbing og ekskludering
i tidlig skolealder. I det store
fellesskapets rom er det kynisk spill
og sårende ord som legger premisser.
Altfor fort lærer barn om et
utenfor og et innenfor. Dette forsterkes
veldig av de sosiale medier.
I sosiale medier finner vi også fenomenet
nettroll. De som i feig anonymitet
fratar engasjert mennesker
frimodigheten til å delta i den åpne
debatt og demokratiets samspill.
I våre lokale nærmiljø kan det være
sladder. I media blir mennesker ut-
Fall til ro
Tord Gustavsen sender meg e-post
fra Canada. Han er på turné
sammen med trioen sin i anledning
deres nye kritikerroste CD, «The
other side». Han skriver at han til
lysvesperen i Sagene kirke torsdag
29. november kl. 19 har fått med seg
den fremragende felespilleren Anne
Hytta (Spelemannsprisen i 2017).
Kanskje har hun med seg trioen sin,
Slagr, som fikk Spelemannsprisen i
2015. Anne er fra Sauland i Telemark
og har hardingfele som sitt
hovedinstrument.
I tillegg til i Canada og USA skal
Tord Gustavsen trio denne høsten
turnere en rekke steder i åtte europeiske
land. Men Tord er altså
nyansering. På TV er underholdningen
å gå bak ryggen, stemme ut,
trykke ned og bokstavelig talt sette
lys på det nakne og sårbare, det
ubeskyttede.
Dommen faller over det enkelte
menneske. De brytes ned. De kalles
både det ene og det andre og blir
liggende. Det er personen som angripes.
Mennesket skal dømmes, avsløres
og forringes. Mennesket blir
en kasteball hvor respekten og menneskeverdet
utviskes. Vi herser med
hverandre og undergraver hverandres
berettigelse.
I det lys, til tross for kirkens historie
som det er mye å mene mangt
om, så løfter jeg frimodig frem bibelens
tanker om dom. For der handler
dommen om handlingen i seg
selv, om saken. Mennesket blir ikke
liggende. Den enkelte mister ikke
sin plass og integritet. Fordi, ved
siden
av dommen lever ordet nåde.
Nåde er et ord som ikke lar seg
forklare fullt ut. Det er for stort til
det. Men, nåde finnes i lys av
Jesus Kristus. I kraft av ham
har nåde fått et innhold og
blitt en virkelighet. Noen husker
kanskje kvinnen ved brønnen,
kvinnen
som ble grepet i ekteskapsbrudd,
Sakkeus eller røveren på
korset. Det endte ikke i forakten og
fordømmelsen. Ingen nedlatende
blikk, ikke tilsidesatt. De ble løftet
opp. De ble frigjort og bekreftet
som hele og sanne mennesker.
Et viktig perspektiv når man
snakker om dom i bibelen, er at
nåden
får det siste ord. Guds kjærlighet
kan av natur ikke frata mennesker
nåden. Nåden er Guds kjærlighet.
Nåden er livskraften som
fratar oss muligheten til å fordømme,
til å undergrave og forakte
mennesker. Livet i seg selv er et liv i
nåde. Guds ord til Paulus var: «Min
nåde er nok for deg» (2 Kor 12,9).
I hver gudstjeneste blir det tydeliggjort.
I hver vielse og i hver begravelse.
Vi rammes inn av virkelighetsforståelsen
i denne hilsenen: «Nåde
være med dere og fred fra Gud vår
Far og Herren Jesus Kristus!» n
Tekst og foto: Sokneprest Sigmund
Akselsen
hjemme 29. november. Da kommer
også Sturla Stålsett for å holde
kveldens betraktning.
Lysvesperne i Sagene kirke er en
vakker forening av moderne jazz og
den eldgamle tidebønnen vesper.
Dette er en time hvor sjelen kan
falle
til ro. Det er fri adgang. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen og
Ingvil Skeie Ljone