6
Religion, kjønn og seksualitet
er Nina Hoels fagfelt
Hun danket ut over 50 andre
søkere. Det var Nina Hoel fra
Kjelsås som fikk stillingen
som førsteamanuensis på Det
teologiske fakultet ved Universitetet
i Oslo, en ny stilling
med fagområdenei religion og
samfunn og interreligiøse studier.
Nina fikk jobben til tross for
at hun ikke er teolog. Men den
faglige bakgrunnen er solid nok,
fra 11 års studier og forskning
innen religionsantropologi – i
Sør-Afrika.
orskningen hennes ble
toppet med en PhD
(doktorgrad) om sørafrikanske,
muslimske kvinners
forståelse av islam i forhold til
kjønn,kropp og seksualitet, og
deres
erfaringer i intime forhold.
Feminisme og religion
Det er et stort sprang fra en allmennlærerutdanning
med videreutdannelse
Antropologi
betyr kunnskap om mennesker.
Religionsantropologi er
vitenskapen om menneskers
forhold til religion – hvordan
livet deres påvirker troen, og
hvordan troen påvirker livet.
i religionsvitenskap,
til å bli forsker på feltet
religion, kjønn og seksualitet.
Før et eneste spørsmål er stilt,
forteller hun om en mulig link
mellom det å være KFUK-speider
i Hiet og interessen for feminisme.
I speidersangen ble
«gutter» byttet ut med «jenter»,
minnes hun. – Vi forandret teksten
slik at den passet oss. Vi
skulle ikke ekskluderes. Det som
ellers inspirerte henne, var flinke
lærere som evnet å gjøre religionsfaget
spennende. Senere møtte
hun dyktige mentorer. Og
hvordan undervise om religion
for elever med svært så ulik religiøs
bakgrunn? Det interesserte
henne, hun var jo lærer, men
hun trengte mer kunnskap.
Til Sør-Afrika
– På universitetet i Cape Town
visste
jeg at de hadde utarbeidet et
religionsopplegg for skolen beregnet
på det nye, demokratiske Sør-
Afrika. Jeg dro derfor dit for å ta
mer utdannelse, og så fikk jeg etter
en tid tilbud om å forelese ved en
lærerskole. Med andre ord fikk jeg
drive med det som interesserte
meg. Senere, etter diverse kurs
med inspirerende forelesere, ble
jeg invitert inn i et forskningsprosjekt
om islam og kjønn, som
varte over mange år.
Feltarbeid og dybdeintervjuer
– Hvordan la du grunnen for
åpenhet om kropp og seksualitet i
intervjuer?
– For å drive feltarbeid må
man først bli kjent med miljøet og
få kunnskap om hvordan ting fungerer.
Det ble jeg på mange måter.
Jeg jobbet bl.a. noen år blant annet
i en veldedig, muslimsk organisasjon
der jeg møtte mange kvinner
i ulike livssituasjoner. Over tid
opparbeidet jeg meg den tilliten
som skulle til for at kvinner ville
delta i forskningsprosjektet. Så
rullet snøballen; andre tok kontakt
og fortalte. Jeg var tilgjengelig, og
vi var mye sammen. I timevis.
Et samfunn der vold er normalt
Kvinnene bor i det såkalte Cape
Flats, området den fargede befolkningen
ble tvangsflyttet til under
apartheid, forteller hun. En apartheidstrategi
var å pushe narkotika
inn i området for å hindre politisk
aktivisme. Cape Flats er i dag beryktet
for å være ett av de mest
voldelige områdene i Sør-Afrika.
Voldskulturen er over tid blitt
normalisert
og rammer også mange
av kvinnene som Nina hadde
med i forskningsprosjektet sitt.
Formålet med prosjektet
– Å dokumentere disse kvinnenes
erfaringer var det første formålet.
Erfaringer former vår forståelse av
verden rundt oss. Disse kvinnenes
forståelse av islam bidrar til å
belyse
hva islam er i Sør-Afrika,
og hvordan islam praktiseres.
Ofte er det jo menns islam vi
hører om. Kvinner er også «produsenter
» av religiøs mening. Mitt
bidrag er å belyse på hvilke måter
religion er meningsbærende på
individnivå, og hvordan intime
erfaringer og relasjoner bidrar til
å forme kvinners forståelse av
religion.
– Intime erfaringer og relasjoner?
– Ja, for eksempel blir det islamske
prinsippet om kvinners
seksuelle tilgjengelighet, utfordret
når ektemenn er utro. Ideen om
at Gud belønner kvinner som adlyder
sin ektemann, også i senga,
blir ikke så viktig i et miljø der
HIV er utbredt. Kvinnene protesterer
mot menns «rett» til polygame
ekteskap, for i Cap Flats har jo
mange menn ikke råd til å brødfø
flere kvinner. De har ofte ikke en
gang betalt «brudeprisen» som
hører med når man gifter seg.
I denne situasjonen, med fattigdom,
vold og rusmisbruk, bruker
kvinnene islam aktivt. De tror
på en barmhjertig Gud. Hvordan
samsvarer det med vanskelige intime
forhold? De tror på en Gud
som spiller på lag med de utsatte
F
«I de dager...»
– adventskalender
for voksne
24 forfattere fikk før
jul i 2015 frie tøyler til
å skrive en fortelling
basert på juleevangeliet.
Tekstene
ble publisert
som adventskalender på
www.kirken.no. Nå er de
24 fortellingene samlet
i boken «I de dager…»,
utgitt av Verbum forlag.
– Først og fremst ønsket vi at tekstene
skulle leve i flere år og være
en julekalender for voksne, sier
Brynjulf Jung Tjønn, bokens redaktør.
– I boken møter vi fortellinger
som gir oss nye, uventede
og dagsaktuelle blikk på den gamle
fortellingen. Det er vårt ønske at
det kan inspirere til videre refleksjon
rundt julemysteriet. Boken
gir en smakebit av mange prisbelønnede
og kritikerroste norske
forfattere, både kjente og ukjente.
Kanskje kan boken også gi lyst til
å lese mer av dem.
I fortellingene møter vi dagsaktuelle
problemstillinger, som
mennesker på flukt. Hvem hjelper
dem i dag, hvilke engler
møter
de under flukten? Og hvor
Levi Henriksen har skrevet…
Gro Dahle har skrevet…
Jon Fosse har skrevet…
Hanna Dahl har skrevet om faren sin, biskopen.