12
» Fortsettelse fra første side
I «Utopia» skildrer More en slags
kommunistisk idealstat på ei øy i
Stillehavet. I dette samfunnet rår
religiøs toleranse og godvilje
menneskene imellom. All eiendom
er felles. Alle bor likt, kler
seg likt og spiser sunn og nærende
mat. Her skulle ikke være rom
for misunnelse, maktkamp og
krig. Dette fører også til lav kriminalitet.
Alle innbyggerne bidrar
i fellesskap til jordbruket.
Arbeidsdagene er korte, siden
slaver
tar seg av rutinearbeidet.
(Selv om han tenkte fritt og rasjonelt,
var More et barn av sin tid.)
Det var få lover, men livet var
nøye regulert med en sterk sosial
kontroll.
Utopi i vranglås
Andre har seinere tenkt seg
Utopia
annerledes. Mange har
tro på denne type fri refleksjon
over samfunnet og eget liv. Kanskje
kan man strekke det helt til
dagdrømming? Det bevarer et
nødvendig element av kreativitet.
Tenk om…
Men utopiene har et par store
svakheter. Den største er nok at
de kan ende som fastlåste politiske
programmer. Vi kan tro vi har
funnet løsningen, at vi har tenkt
og drømt ferdig. Da blir utopien
sin egen verste fiende.
Historien har gitt oss eksempler
på utopier som har blitt tvangssamfunn.
Utopisk tenkning må få
være en levende prosess med rom
for ulikheter og uenighet.
Er det noe håp?
Men det største problemet er kanskje
frustrasjonen over vår egen,
menneskelige utilstrekkelighet.
Hvorfor er det så mye lidelse, urettferdighet,
egoisme. Hvorfor er vi i
ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag?
Kan vi fortsette å tro at
vi mennesker i kraft av oss selv,
skal klare karre oss på bedre veier?
Tror vi på oss selv?
Mye tyder på at folk er i ferd
med å miste tiltroen til det moderne,
sekulære prosjektet. Færre og
færre ser lyst på framtida. I Sverige
er det bare 20 prosent som tror
framtida vil bli bedre (meningsmåling
utført av Myndigheten för
samhällsskydd och beredskap.)
Samtidig er temaer om tro og
religion stadig mer framme i litteratur,
på teatre, i populærmusikk, i
samfunnsdebatten og på andre
måter
i medier. Det begynner å bli
mange tiår siden man knyttet åndelighet
bare til tradisjonelt kirke-
og kristenliv. Nye impulser og
perspektiver
har skapt en åndelig
åpenhet og nysgjerrighet.
Jesu kjærlighetsutopi
Thomas More var langt fra den
første
til å tenke seg et idealsamfunn.
1500 år tidligere snakket
Jesus
om «Guds rike». For ham var
dette både et mål i det fjerne, i det
neste liv, og noe han mente vi skulle
realisere her og nå.
Jesus ga ingen sammenhengende
utopibeskrivelse. Vi må hente
utsagn fra flere steder i hans forkynnelse.
Helt grunnleggende er
kjærligheten. I Johannes-evangeliet,
kapittel 15, vers 12, sier han det
kort og godt: «Og dette er mitt bud:
Dere skal elske hverandre som jeg
har elsket dere.»
Tjene, ikke herske
I Guds rike er det ikke om å gjøre å
være stor og mektig. I Matteus 23,
11-12 sier han: «Den som er størst
blant dere, skal være de andres
tjener.
Den som setter seg selv høyt,
skal settes lavt, og den som setter
seg selv lavt, skal settes høyt.» Og
han viser dette med en gripende
symbolhandling; i Johannes 13 kan
vi lese om da Jesus vasket disiplenes
føtter siste gang de var samlet til et
måltid. «Jeg har gitt dere et forbilde
», sier han, «Slik jeg har gjort
mot dere, skal også dere gjøre.»
Ikke minst i «Bergprekenen» i
Matteus, kapittel 5-7, lærer han oss
om Guds idealer for menneskelivet.
Han begynner med «saligprisningene
» – at de har del i Guds
rike de som er ydmyke, de som
hungrer og tørster etter rettferdighet,
de som er barmhjertige, de
som skaper fred.
Så radikal er han, at han sier vi
skal elske våre fiender, gjøre godt
mot dem som hater oss og be for
Thomas More tenkte seg sitt
Utopia på en øy i Stillehavet – et
slags kommunistisk idealsamfunn,
uten privat eiendom, hvor alle bor
likt, kler seg likt deler på arbeidet.
Her skulle ikke være rom for
misunnelse eller maktkamp, ingen
kriminalitet, inten krig.
dem som forfølger oss. Og materialist
kan han knapt kalles. Han advarer
mot å samle seg skatter på
jorden. «Dere kan ikke tjene både
Gud og Mammon,» sier han. Et
ord inn i vårt forbrukersamfunn.
En reell mulighet
Dette framstår jo som virkelig
utopisk,
fullstendig uoppnåelig. Vi
kan kanskje leve i håp om en slik
tilværelse på den andre siden, i et
evig liv, men her og nå? Men ikke
desto mindre sier Jesus at «Guds
rike er midt iblant dere». (Lukas
21) Det er der, ikke ferdig realisert,
men som en reell mulighet. Derfor
lærer han oss å be «La riket ditt
komme. La viljen din skje på
jorden
slik som i himmelen.», den
andre bønnen i «Fader vår».
– Dette er ikke noen virkelighetsfjern
idealisme, sier Geir
Gundersen.
Vi sitter overfor ham i
et samtalerom på Loyola Senter for
åndelig veiledning, hos St. Josephsøstrene
i Glads vei. – Den Gud vi
tror på, er han som har skapt alt.
Og han er skapende til stede i alt
som finnes, den dag i dag. Det er
denne skapende prosessen han
inviterer
oss inn i. Han inviterer
oss til å ha en nær, personlig relasjon
til ham.
– ?
– Det er i stillheten Gud kan tale.
Vi skal vente på ham, sier Geir
Gundersen. Det er der vi finner
veien til utopien «Guds rike».
Ja, tenk om...
Fakkeltog for
de forfulgte
Hold av datoen 10. november. Da
arrangeres fakkeltog i Oslo i solidaritet
med dem som utsetter seg for
fare om de velger å skifte tro. I følge
menneskerettighetserklæringen har
alle rett til å ha en tro, skifte tro og
utøve tro. Men vi vet at disse og
andre
menneskerettigheter brytes
mange steder i verden, og at 21 stater
har lover som forbyr skifte av tro.
I Midtøsten og Nord-Afrika har hele
60 prosent av landene slike lover.
13. november markeres Søndag
for de forfulgte i Grefsen kirke. I
fakkeltoget torsdag 10. november er
det Iran og Saudi-Arabia som løftes
fram. Begge landene har svært autoritære
regimer som ikke godtar at
man skifter fra islam til en annen
religion. De bruker religionen til å
fremme egne interesser. Allikevel
vokser hemmelige, kristne husmenigheter
fram. De trenger vår
solidaritet,
støtte og forbønn.
Fakkeltog er en synlig, offentlig
markering som blir lagt merke til
lokalt
og nasjonalt. I forkant av fakkeltoget
u
blir det utarbeidet et opprop
som overleveres Stortingets utenriks
og forsvarskomité og Utenriksdepartementet
(UD) i Oslo. Oppropet
oppfordrer norske politikere
og utenrikstjenesten til i større grad
å sette trosfrihet og forfølgelse av
kristne på dagsordenen.
Det er organisasjonene Åpne
Dører
og Stefanusalliansen som organiserer
fakkeltoget. I Oslo starter
fakkeltoget
med en appell i Oslo
domkirke kl. 17 og går fra domkirken
til Utenriksdepartementet ca. kl. 18.
Les mer på www.fakkeltog.no n
Tekst: Randi Jørgensen