Page 7

talefoten092015

7 I forrige uke leste jeg i en avis om hvordan mange ungdommer sliter med høye krav til seg selv. De skal få gode karakterer på skolen, være synlig på sosiale medier, ha mange venner og trene mye for å holde kroppen i god form. De har lært seg å ta på seg en maske som viser at de lykkes uansett hvordan de føler det inni seg. allene på ungdommer som er deprimerte har økt betraktelig de siste årene. Hva gjør vi med det? Skjuler hva vi føler Fra vi er barn lærer vi oss å tilpasse oss den voksne verden. Kanskje lærer vi at det er farlig å være sint og vise at vi er triste eller usikre, og så prøver vi å skjule hva vi føler. Vi beskytter det sårbare i oss, og samtidig gir vi avkall på noen viktige sider ved oss selv. Vi gjør det vi kan for å bli godtatt. Vi vil ikke skille oss ut. Isteden tar vi på oss masker som skjuler hvem vi egentlig er. Hva ønsker du deg? Ei jente på 12 år skrev et brev til Simon Flem Devold i Aftenposten der hun fortalte om noe som hadde skjedd på skolen. Læreren ga dem en oppgave der de skulle skrive ned hva de ønsket seg. De som ville kunne lese det opp etterpå. De fleste skrev mobiltelefon, dataspill, fine klær, ny sykkel osv. Til slutt var det ei jente som het Marianne som reiste seg og leste opp hva hun ønsket seg: «Jeg ønsker at foreldrene mine aldri skal skille seg.» Det ble helt stille i klassen og tre av barna begynte å gråte. Det var flere i klassen som hadde skilte foreldre. Neste time snakket de om hva som hadde skjedd. De materielle tingene var ikke viktige lenger. De fortalte om hva de tenkte om det Marianne hadde skrevet. Det ble en fin time. Barna turte å ta av seg masken og vise sin sårbarhet. Lengter til vårt sanne jeg Som voksne må vi tilpasse oss for å mestre tilværelsen. Noen ganger er det viktig å ha noen masker for å beskytte seg. Men av og til kan vi oppleve vanskelige perioder hvor maskene ikke er til noen hjelp lenger. Det kan være et dødsfall i familien, sykdom, utfordringer med egne barn eller andre krevende situasjoner. Da kan vi lengte tilbake til vårt sanne jeg og kjenne behov for å dele vår smerte med en vi stoler på. Samtale i skjul Bibelen har mange fortellinger om mennesker som finner veien tilbake til det sanneste i seg selv. En av fortellingene handler om Nikodemus som var en skriftlærd og var høyt respektert. Han kom til Jesus om natten fordi han ville finne ut mer av hvem Jesus var, men han ville ikke at noen skulle se at han oppsøkte Jesus. For hva ville jødene tro hvis de fikk høre at han som var en religiøs leder ville bli kjent med Jesus som var deres motstander? Nikodemus fikk høre at han måtte bli født på ny av vann og ånd for å komme inn i Guds rike. Det forsto han ikke så mye av, men Jesus inviterte han til å ta imot Den Hellige Ånd og tro på at Jesus var Guds sønn og verdens frelser. Åpne og ærlige Jeg har møtt en del mennesker som helst vil holde troen for seg selv. Noen er redde for at andre skal tro at de er svake fordi de har behov for å tro på Gud. Men tro handler ikke om at vi ikke mestrer å leve uten å tro på Gud. Det handler om å høre til hos Gud med både vår styrke og vår svakhet, vår sårbarhet og våre nederlag. Vi trenger ikke å ta på oss en maske i møte med Gud. Vi kan komme som vi er og stole på at Gud vil oss godt. Jenta som skrev til Simon Flem Devold opplevde at det var godt å snakke sant om det som var vanskelig i livet. Det er en utfordring til oss om å tørre å være åpne og ærlige overfor hverandre og i møte med Gud. Da vil tilliten og tryggheten mellom oss få gode vekstvilkår. n Tekst: Kapellan Inger Johanne Gjøen Maskene T Ved kommunevalget 13.-14. september får du hele 17 lister å velge mellom. I tillegg til de «vanlige» partiene, stiller disse liste i Oslo: Demokratene, Kystpartiet, Liberalistene, Norges Kommunistiske Parti, De kristne, Pensjonistpartiet, Piratpartiet og Feministisk initiativ. Listene renner ikke over av folk fra vår bydel, enda mindre fra Grefsen menighet. Og noen av dem er for listefyll å regne. Aslak Sira Myhre for eksempel. Direktøren i Nasjonalbiblioteket står som nr. 63 på Rødts liste – aller sist. Han bor i Svensenga på Brekke. Inntil i fjor var han leder for Litteraturhuset. Tidligere var han en svært ung leder for Rød Valgallianse. Tommy Flåten fra Engveien på Grefsen, står på plassen foran Myhre på Rødts liste. Han er nok bedre kjent som Tommy Tee, en svært sentral mann i det norske hiphop-miljøet. Rapper, redaktør, grafittikunstner, plateprodusent, programleder i P3 og mye mer. Han har mottatt massevis av priser, bl.a. Spelemannspris i 2009. Men noen står lenger fram på lista. Byråd Bård Folke Fredriksen, fra Kjelsås, blir nok gjenvalgt. Han står som nr. 4 på Høyres liste. Langt opp, men med mindre sjanse for å bli valgt, står venstremannen Erik Borge Skei fra Glads vei, nr. 8 på sitt partis liste. Samme plass har Morten Lundstein fra Hesteskoen på Senterpartiets liste. Lillian Oulie står hakket lenger opp, men på Demokratenes liste. Hun er altså nr. 7. Men den lista er ikke lenger enn at hun likevel er nest sist. Solemskogen er også representert ved valget. Else Leona McClimans i Grytebekkveien er nr. 45 på Venstres liste. Feministisk initiativ stiller liste i Bergen og Oslo ved dette valget, og i Oslo har Tuva Syvertsen fått 27.-plassen. Bente M. Larsen fra Lillo terrasse står som nr. 28 på Arbeiderpartiets liste. Hun stiller også til gjenvalg til bydelsutvalget, og har nok større muligheter der. Til slutt, imponerende nok, 80-åringen Gunnar Prestegård står som nr. 8 på Kristelig Folkepartis liste. Partiveteranen bor i Nordhagaveien. n Tekst: Jon Andreas Hasle Røde kulturpersonligheter – og andre håpefulle Sist, men ikke minst… Illustrasjonsfoto: iStockphoto


talefoten092015
To see the actual publication please follow the link above