7
I forrige uke leste jeg i en avis om
hvordan mange ungdommer sliter
med høye krav til seg selv. De
skal få gode karakterer på skolen,
være synlig på sosiale medier, ha
mange venner og trene mye for å
holde kroppen i god form. De har
lært seg å ta på seg en maske som
viser at de lykkes uansett hvordan
de føler det inni seg.
allene på ungdommer
som er deprimerte har økt
betraktelig de siste årene.
Hva gjør vi med det?
Skjuler hva vi føler
Fra vi er barn lærer vi oss å tilpasse
oss den voksne verden.
Kanskje lærer vi at det er farlig å
være sint og vise at vi er triste eller
usikre, og så prøver vi å skjule
hva vi føler. Vi beskytter det sårbare
i oss, og samtidig gir vi avkall
på noen viktige sider ved oss
selv. Vi gjør det vi kan for å bli
godtatt. Vi vil ikke skille oss ut.
Isteden tar vi på oss masker som
skjuler hvem vi egentlig er.
Hva ønsker du deg?
Ei jente på 12 år skrev et brev til Simon
Flem Devold i Aftenposten der
hun fortalte om noe som hadde
skjedd på skolen. Læreren ga dem
en oppgave der de skulle skrive ned
hva de ønsket seg. De som ville kunne
lese det opp etterpå. De fleste
skrev mobiltelefon, dataspill, fine
klær, ny sykkel osv. Til slutt var det
ei jente som het Marianne som reiste
seg og leste opp hva hun ønsket
seg: «Jeg ønsker at foreldrene mine
aldri skal skille seg.» Det ble helt
stille i klassen og tre av barna begynte
å gråte. Det var flere i klassen som
hadde skilte foreldre.
Neste time snakket de om hva
som hadde skjedd. De materielle
tingene var ikke viktige lenger. De
fortalte om hva de tenkte om det
Marianne hadde skrevet. Det ble en
fin time. Barna turte å ta av seg
masken og vise sin sårbarhet.
Lengter til vårt sanne jeg
Som voksne må vi tilpasse oss for å
mestre tilværelsen. Noen ganger er
det viktig å ha noen masker for å beskytte
seg. Men av og til kan vi oppleve
vanskelige perioder hvor maskene
ikke er til noen hjelp lenger. Det
kan være et dødsfall i familien, sykdom,
utfordringer med egne barn eller
andre krevende situasjoner. Da
kan vi lengte tilbake til vårt sanne jeg
og kjenne behov for å dele vår smerte
med en vi stoler på.
Samtale i skjul
Bibelen har mange fortellinger om
mennesker som finner veien tilbake
til det sanneste i seg selv. En av fortellingene
handler om Nikodemus
som var en skriftlærd og var høyt
respektert. Han kom til Jesus om
natten fordi han ville finne ut mer
av hvem Jesus var, men han ville
ikke at noen skulle se at han oppsøkte
Jesus. For hva ville jødene tro
hvis de fikk høre at han som var en
religiøs leder ville bli kjent med Jesus
som var deres motstander? Nikodemus
fikk høre at han måtte bli
født på ny av vann og ånd for å
komme inn i Guds rike. Det forsto
han ikke så mye av, men Jesus inviterte
han til å ta imot Den Hellige
Ånd og tro på at Jesus var Guds
sønn og verdens frelser.
Åpne og ærlige
Jeg har møtt en del mennesker som
helst vil holde troen for seg selv.
Noen er redde for at andre skal tro
at de er svake fordi de har behov
for å tro på Gud. Men tro handler
ikke om at vi ikke mestrer å leve
uten å tro på Gud. Det handler om
å høre til hos Gud med både vår
styrke og vår svakhet, vår sårbarhet
og våre nederlag. Vi trenger ikke å
ta på oss en maske i møte med
Gud. Vi kan komme som vi er og
stole på at Gud vil oss godt.
Jenta som skrev til Simon Flem
Devold opplevde at det var godt å
snakke sant om det som var vanskelig
i livet. Det er en utfordring til oss
om å tørre å være åpne og ærlige
overfor hverandre
og i møte
med Gud. Da
vil tilliten og
tryggheten
mellom oss få
gode vekstvilkår.
n
Tekst: Kapellan Inger Johanne Gjøen
Maskene
T
Ved kommunevalget 13.-14. september
får du hele 17 lister å velge
mellom. I tillegg til de «vanlige»
partiene, stiller disse liste i Oslo:
Demokratene, Kystpartiet, Liberalistene,
Norges Kommunistiske
Parti, De kristne, Pensjonistpartiet,
Piratpartiet og Feministisk initiativ.
Listene renner ikke over av folk
fra vår bydel, enda mindre fra
Grefsen menighet. Og noen av
dem er for listefyll å regne. Aslak
Sira Myhre for eksempel. Direktøren
i Nasjonalbiblioteket står som
nr. 63 på Rødts liste – aller sist.
Han bor i Svensenga på Brekke.
Inntil i fjor var han leder for Litteraturhuset.
Tidligere var han en
svært ung leder for Rød Valgallianse.
Tommy Flåten fra Engveien på
Grefsen, står på plassen foran
Myhre på Rødts liste. Han er nok
bedre kjent som Tommy Tee, en
svært sentral mann i det norske
hiphop-miljøet. Rapper, redaktør,
grafittikunstner, plateprodusent,
programleder i P3 og mye mer.
Han har mottatt massevis av priser,
bl.a. Spelemannspris i 2009.
Men noen står lenger fram på
lista. Byråd Bård Folke Fredriksen,
fra Kjelsås, blir nok gjenvalgt. Han
står som nr. 4 på Høyres liste. Langt
opp, men med mindre sjanse for å
bli valgt, står venstremannen Erik
Borge Skei fra Glads vei, nr. 8 på sitt
partis liste. Samme plass har Morten
Lundstein fra Hesteskoen på Senterpartiets
liste. Lillian Oulie står hakket
lenger opp, men på Demokratenes
liste. Hun er altså nr. 7. Men den
lista er ikke lenger enn at hun likevel
er nest sist. Solemskogen er også representert
ved valget. Else Leona
McClimans i Grytebekkveien er nr.
45 på Venstres liste.
Feministisk initiativ stiller liste i
Bergen og Oslo ved dette valget, og
i Oslo har Tuva Syvertsen fått
27.-plassen. Bente M. Larsen fra
Lillo terrasse står som nr. 28 på Arbeiderpartiets
liste. Hun stiller også
til gjenvalg til bydelsutvalget, og
har nok større muligheter der.
Til slutt, imponerende nok,
80-åringen Gunnar Prestegård står
som nr. 8 på Kristelig Folkepartis
liste. Partiveteranen bor i Nordhagaveien.
n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Røde kulturpersonligheter – og andre håpefulle
Sist, men ikke minst…
Illustrasjonsfoto: iStockphoto