24
Å virkelig leve det livet vi har fått
– Hele den ytrestyrte verden som
vi lever i nå, med markedsideologi
som er orientert mot profitt
og effektivitet, hemmer livsbevisstheten,
mener Anne-Lise
Løvlie Schibbye i Kapellveien. –
Vi står daglig i en støy som gjør
at vi ikke hører eksistensens
stemme. Likevel er det en sterk
dragning mot eksistensen i vår tid
– noe for eksempel «mindfulness
» er et uttrykk for.
M
ed eksistensfilosofien som
bakgrunn har Anne-Lise
Løvlie Schibbye i godt
voksen alder skrevet en bok om
Livsbevissthet. Dette er ikke en
selvhjelpsbok, men en bok der en
kan finne kunnskap som en kan
bruke i eget liv, finne sine egne
svar. Hun kommer med mange
konkrete eksempler som kan få oss
til å tenke. Boka er skrevet for folk
flest. Alt er ikke like lett, men
leserne
kan plukke ut tema som
angår dem spesielt. Slik sett kan
kanskje boka kalles lettlest.
Sterke røtter i området
Siden Talefoten ønsker å løfte fram
noe av mangfoldet i området vårt,
så er gateadressen en av grunnene
til at vi tar kontakt med Anne-Lise
Løvlie Schibbye
– Mine besteforeldre på begge
sider bodde på Grefsen, forteller
hun, de på morssiden bodde her på
denne adressen i Kapellveien. Morfar
var lærer på Grefsen skole. Både
hans ni barn og farfars tre gutter
gikk på Grefsen barneskole og
noen også på Grefsen gymnas.
Mange av deres barn og barnebarn
fulgte i foreldrenes fotspor.
Utdannelse og yrkeserfaring
Hun forteller videre at hun vokste
opp i et hjem omgitt av bøker og
fattet tidlig interesse for psykologi.
Etter ett år som psykologistudent i
Oslo dro hun til USA, fortsatte
studiene
og tok sin Ph.D-grad der.
Senere har hun bodd både i
England
og Østerrike også, men i
30 år har hun virket som førsteamanuensis
ved universitetet i Oslo.
Forskning og undervisning har
vært kombinert med klinisk praksis.
I tillegg har hun skrevet flere
bøker. Livsbevissthet er den siste.
Interesse for de store
spørsmålene
– Interessen for eksistensfilosofi, når
ble den vekket?
– Det er veldig lenge siden. I gymnasietiden
var jeg veldig opptatt av
ulike religioner og filosofi. Filosofer
som Sartre, Camus, Buber og
Jaspers ble lest og diskutert.
Dessuten
har jeg hatt – og har
fortsatt
– gode samtaler med en
bror som er filosof. Det har dreid
seg om de store spørsmålene. Det er
forresten mange psykologer som
har tatt med seg den eksistensielle
tenkningen inn i sine teorier. Det
har jeg også i den relasjonstenkningen
som jeg har jobbet med i alle år.
– Hvilke er de store spørsmålene?
– Eksistensielle spørsmål tror jeg
de aller fleste har stilt seg. Barn er
ikke gamle før de lurer på hvorfor
de er her. Og – hvorfor er de ikke
et annet sted? Senere kommer
spørsmål av typen: Hvorfor må vi
leve det mystiske som dette livet er,
men ikke få svar? Hvorfor må vi
dø? Vi vandrer rundt på en klode
uten å ane hvorfor vi ble akkurat
den vi er.
Angsten en veiviser
–Vi blir kastet ut i verden som nyfødte,
og etter hvert skaper vi oss
selv i en sosialiseringsprosess som
ofte er ytre. Det er lett å la seg definere
av omgivelsene. Denne identiteten
kaller eksistensfilosofene for
essens.
Midt i denne gitte virkelighet
har vi et dypere liv av indre opplevelser.
Vi stiller spørsmålene. Det
finnes en åndelig lengsel, mye forvirring,
forundring og som regel en
angst. Eksistensialistene mener at
eksistensiell angst hører til det å
være menneske. Den dukker opp,
og verden blir fremmed for oss. Så
sant det ikke er så alvorlig at det
blir snakk om patologi eller en
sykelig
angst, er angsten en veiviser
til dypere prosesser i oss.
Eksistensialistene er opptatt av
å åpne opp for denne indre verdenen.
Selv om angst og uro kan være
truende, åpner de for livsbevisstheten.
Når livsbevisstheten får en
plass, kan vi få et nærvær til livet
på et vis. Det dreier seg om en
åpning
som kan ta imot den
forunderlige
naturen, kunsten, det
guddommelige. De fleste eksistensialistene
er jo religiøse.
Mye stenger for livsbevisstheten
Anne-Lise Løvlie Schibbye brenner
for sitt fag. Og det er til å forstå.
Vi vil jo alle føle oss mer levende,
glade og tilfredse, vi vil ha større
livsbevissthet. Men for mange blir
det mest med ønsket.
– Hva er det som gjør dette
vanskelig
for oss?
– Det er jo slik at glede og tilfredshet
ikke nødvendigvis er
avhengig
av livsbevissthet. Livsbevissthet
handler om å kunne
delta
i de dypere opplevelsene – ha
tilgang til dem eller være dem
bevisst.
Den handler om å være
oppmerksom på hvordan vi blir
styrt og påvirket. Da blir det mulig
å protestere mot de ytre og
kjempesterke
definisjonene som
påføres oss.
Men det kan være angstskapende
å åpne for dypere
opplevelser.
Det å slippe til og ta på
alvor det vi opplever og har opplevd,
kan være truende. Det er lett
å vende seg bort.
Vellykkede, dyktige og kule
– Alt skal kanskje ikke være dypt og
alvorlig. Hva med adspredelser?
– Adspredelser behøver ikke være
Man kan ønske seg idrettsanlegg, men… Stor utskiftning i
Idrettens samarbeidsutvalg i bydelen
(ISU) har satt opp en prioritert ønskeliste
for nye anlegg. I vår geografiske
menighet har de gitt førsteprioritet
til garderobe/klubbhus på
Grefsen stadion (Kjelsås IL), nytt
kunstis- og kunstgressanlegg på Nordre
Åsen (Skeid) og Grefsen tennisklubbs
hall på Gransjordet. Dette
mener de bør realiseres i 2016-2017.
Det påfølgende året ønsker de
seg lysanlegg på Kjelsåsmyra (KIL),
lysanlegg og anlegg for snøproduksjon
på Langsetløkka (KIL) og
sandbane og treningsapparater på
Myrerjordet (KIL).
Men også Bymiljøetaten har
tenkt, og legger fram forslag til
Det er bare seks av bydelsutvalgets
15 nåværende medlemmer
som står på valglista for sitt parti
foran bydelsvalget i september, og
det er nok bare fire-fem av dem
som har en listeplassering som
gjør gjenvalg sannsynlig.
BU-leder Bent Gether-Rønning
gir seg i politikken. I Høyres
gruppe på seks, er det bare Per
Henry Christiansen og Per Morten
Klette som stiller til valg på
nytt. De er henholdsvis nr. 1 og
4 på Høyres liste.
Av Arbeiderpartiets gruppe på
fem, er det bare Bente M. Larsen
handlingsplan for 2016-2019. Der
en ingen av ISU foreslåtte prosjekter
med! (Unntaket er Grefsen tennishall,
på en uprioritert liste.) ISU
har sendt sine ønsker til Idrettskretsen,
som sender sin kommentar til
Bymiljøetaten.
Også bydelsutvalget skal uttale
seg 17. september. I saksdokumentet
skriver bydelsdirektøren at
grunnen til at bydel Nordre Aker
kommer så dårlig ut i denne omgang,
nok skyldes at vi har et antall
idrettsanlegg av forskjellige slag,
som andre bydeler ikke kan vise
maken til. I tillegg satser Bymiljøetaten
spesielt på anleggene for internasjonale
konkurransen, slike
som Holmenkollen og Bislett.
Men han mener at når vi har
mange flerbrukshaller, kunstgressbaner
og tennisbaner, henger det
sammen med det svært aktive
idrettsmiljøet i bydelen. Bydelen
har f.eks. tre av de fem 2.-divisjonslagene
i fotball som Oslo har.
Men det ér lokale anlegg med på
Bymiljøetatens liste, både Grefsenkleiva
og Linderudkollen. Lista inneholder
30 prosjekter i Marka. Av disse
ligger ni i vår bydel, bl.a.
maskinpreparerte løyper Sognsvann-
Grinda og Lilloseter-Sinober-Burås.
Så får vi se om bydelsutvalget
klarer å kjempe inn noen av anleggene
på ISUs liste. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
bydelsutvalget