8
Flere vielser
i kirken?
Fra og med 2014 er det ikke lenger
mulig å gifte seg i Tinghuset eller
Rådhuset på en lørdag. Dette er
fordi lørdagstilbudet medfører ekstra
personalutgifter.
Sogneprest Trygve Magelssen i
Grefsen menighet er spent på hvordan
det vil slå ut for pågangen når
det gjelder vielser i Grefsen kirke.
Han forteller at man i Grefsen menighet
har en noenlunde jevn pågang
hele året. Det gjelder også
henvendelser om vigsler andre dager
enn lørdager. n
Tekst: Bjørn Ketilsson
Peder og «dansekongen»
Musikken ovenfra høres tydelig.
Det er på tide å bevege seg dit det
virkelig foregår. Peder fra Lambertseter
kjører hit med drosje, alene.
Han har gått her lenge og kjenner
de fleste, danser mye.
En ledsager kan fortelle at
gleden
er tydelig hos han som hun
følger, selv om han ikke kan snakke.
Han sitter på gulvet og beveger seg
i takt med musikken.
Alex fra Lier vil gjerne stoppe
opp i dansen og heller prate litt.
“Dansekongen” blir han kalt av de
andre. Han har danset streetdans i
sju år, kjenner mange og er der
fordi
det er gøy, forteller han. Kort
og godt. Det står til troende det han
sier, skjorta er våt og øynene lyser!
Også Bjørn Terje fra Jessheim får
jeg hilse på. 45 år, har egen leilighet
og jobb i vernet bedrift. Han er fysisk
aktiv med dans to ganger i uka
og spiller også fotball. Men det beste
er diskoteket på Kjelsås! Ingen tvil
om at han koser seg.
Stefan styrer musikken
På loftet regjerer DJ Stefan André
Bali. Først bidro han på kjøkkenet,
og resten av kvelden styrer han
musikken. Her ligger musikken
temmelig fast, kan han fortelle.
Men noen ganger kommer de med
egne cd’er og spesielle ønsker. Det
går bra det også. Jeg er nysgjerrig
på hva som brakte han inn i dette
engasjementet, og han forteller at
han har drevet som DJ i mange år,
helt siden han ledet barnediscoen
som 4.-5. klassing på Kjelsås skole.
Det er gleden han ser hos deltakerne
som er motivasjonen hans i
denne jobben.
Kan knapt holde ferie
Bak kulissene kreves det innsats.
Nå skal kjøkkenet ryddes. Damene
er slitne. En slik aktivitet er krevende
etter full dag på jobb. Men
verdt det, får jeg høre.
Tor Egil og kona Ragnhild er de
som handler inn det som trengs av
mat. Han låser dessuten opp, ordner
med pengene og er til stede
hele kvelden. Han ble med noen
kjente i starten og aner ikke hvor
mange ganger han har vært med.
Men mange torsdager har det vært,
skjønner jeg. Han forteller om hvor
lei seg deltakerne er når tilbudet
har feriestengt. Det skaper trofaste,
motiverte og utholdende medarbeidere.
Og Civitan Club Grefsen-Kjelsås
tar gjerne imot flere medlemmer.
De teller 28 i dag, leser vi på nettsiden
deres, civitan.no. Der kan vi
dessuten skaffe oss mer kunnskap
om arbeidet de driver for psykisk
utviklingshemmede og for eldre,
ulike aktiviteter i denne lokale
klubben og mye mer. Ta en kikk!
Kanskje noen vil melde seg? De vil
gjerne ha flere med! n
Stefan André Bali er DJ. Det er
mye av de samme låtene som går
igjen. Men noen ganger kommer
de danseglade med egne cd’er og
spesielle ønsker.
Bjørn Terje danser to ganger i uka.
Ikke noe slår diskoteket på Kjelsås.
Tekst og foto:
Solveig Neegaard Heier
lyrisk stafett
Etter en kort pause går vi videre
med vår lyriske stafett. Nina Due er
blitt utfordret av Mari Krokann
Berge.
Nina skriver:
Jeg har valgt "Tuntreet" av Harald
Sverdrup som ble skrevet i 1961 og er
å finne i samlingen "Isbjørnfantasi".
Dette diktet har gyldighet til alle
tider,
selv om det kanskje hadde vært
best å lese det om våren.
Jeg er grafiker og har i flere år vært
opptatt av trær og har laget en serie
med forskjellige trær. Jeg har prøvd å
vise at trær er levende medskapninger
og uutgrunnelige mysterier, og slik jeg
leser "Tuntreet" av Harald
Sverdrup er
han inne på det samme.”
Nina Due utfordrer Anne Helene
Brynilsrud. Vi holder oss på Frysja
Kunstnersenter enda et nummer.
TUNTREET
Hva vet vel vi om treets stille uvær
bakom barken,
hva vet vel vi om rotens hvite lynnedslag
i mørket.
Dog, vårens grønne gledesrop, med
ekko i vårt hjerte,
tror vi å forstå.
n
Talefoten spurte om vi kunne få
bruke et av Nina Dues grafisk blad
som illustrasjon. Dette kaller hun
nettopp «Tuntreet».
» Fortsettelse fra første side