11
Tiggere
som strikker
Eldresenteret er det eneste senteret i nærmiljøet hvor du som er over 62 år får bl.a.:
Pub-og dansekvelder, praktisk hjelp, drive med data, kurs og hobbyvirksomhet,
turer og reiser, sangstund
med trim, frisør/fotpleie, kafeteria med middag fem dager
i uken og mye mer, alt under ett tak.
Vi har også søndagsåpent. Du treffer venner og blir kjent med nye. Du kan også bruke
evnene dine på frivillige oppgaver. Vi har også flotte lokaler til utleie.
Henvend deg i resepsjonen så vi kan gjøre deg kjent med senteret.
Adresse: Kjelsåsveien 114, Tlf.: 22 09 85 10
Hjemmeside: http://home.no/gke-senter E-post: post@gkesenter.no
Vi sees på eldresenteret, velkommen!
To rette og en vrang. Kanskje kan strikking gi noen inntekter som gjør
livet litt mindre vrangt. Sunneva Helgesen instruerer.
– Vi oppfordrer tiggerne til å
strikke mens de sitter og tigger,
forteller Hilde Kirkebøen. Da
får tiggerne vist at de gjør noe
aktivt i tillegg til tiggingen.
Jeg treffer Hilde Kirkebøen
på strikkekurs i Tøyenkirken.
Hilde er diakon, med ansvar for
alt Kirkens Bymisjons arbeid for
fattige tilreisende – og hun bor
på Kjelsås.
et gjør også Sunneva Helge-
sen. Det er hun som er lærer
på strikkekurset på torsdager.
– Jeg henvendte meg til Bymisjonen
i mai, forteller hun, for å høre om det
kunne være behov for strikkeopplæring.
Bymisjonen var positiv til ideen.
Pinner og garn fikk jeg fra Frivillighetssentralen
på Grefsen. Jeg var avhengig
av en tolk, og det skaffet Bymisjonen, så
etter sommeren startet vi.
I starten var det ti deltakere på
kurset, men noen har nå reist hjem
til Romania. Tolken oversetter fra
engelsk til rumensk til de fremmøtte
damene, fem i tallet denne dagen.
Noen kan strikke fra før, men de
holder garn og pinner på en måte
som er uvant med norske øyne.
Merinoull fra Kenya
Noen av dagens kursdeltakere
arbeider i en 40 % stilling i vaskeriet
til Bymisjonen. Denne faste inntekten
gjør at de kan ta seg tid til å
delta på kurs. Foreløpig er det ikke
så mye å tjene på strikkingen. Men
på sikt håper de at det kan gi litt
inntekter. Simona Vaduva demonstrerer
et pannebånd hun har strikket
på fritiden siden forrige kurs.
Hilde Kirkebøen forteller at de
har fått garn fra en misjonær, Jostein,
som driver et kvinneprosjekt i
Kenya. De holder merinosauer og
lager garn av ulla. Dette garnet får
Bymisjonen gratis. Jostein vil på
sikt også kjøpe de produktene som
lages av garnet og prøve å få solgt
det videre i butikker. Og hvis noen
av Talefotens lesere ønsker å kjøpe
sokker i merinoull, pulsvanter eller
andre stikkeprodukter, er det bare
å ta kontakt med Hilde Kirkebøen,
tlf. 404 55 783.
Valg mellom flere onder
Det er et hardt liv å være tigger. –
Det er mange som har helseproblemer,
særlig blant de som kommer
hit om vinteren for å tigge, forteller
Hilde. – Ofte er det kvinnene som
kommer for å tigge, kanskje fordi
kvinnene tjener mer på tigging enn
mennene, som er hjemme og passer
barna.
– De kommer til Norge for å
overleve, sier Hilde. –Mange har
D
ikke råd til å gå på kurs, for det gir
jo ikke penger i kassa, så de må heller
være ute og tigge.
Og penger trenger de til mat,
brensel og hus i hjemlandet, eller til
nedbetaling av bussreise eller dyre
lån for å komme til Norge. – Vi kan
si at tigging er et valg mellom flere
onder, fortsetter Hilde engasjert. –
De må forlate barna for å tigge.
Flere slags kurs
Kirkens bymisjon har flere tilbud til
fattige tilreisende som tigger i Oslos
gater. I Tøyenkirken kan de gå på
engelskkurs og sykurs, og et alfabetiseringskurs
er under planlegging.
Og i september startet altså strikkekurset
hvor Sunneva Helgesen er
lærer. - På sikt tror vi at opplæring
kan gi muligheter for et bedre liv,
sier diakon Hilde Kirkebøen.
Bymisjonen ønsker seg kurs for
menn. Så har du noe nyttig å lære
bort, så ta kontakt med Hilde på tlf.
404 55 783.
Mødre med vakre navn
– De har så vakre navn, sier en smilende
Sunneva. –Hør bare: Raluca,
Ofelia, Simona, Bianca og Sorina.
Da vi spurte, fikk vi vite at også disse
kvinnene har barn som er hjemme
i Romania. Ganske sikkert et
stort savn for dem, men sikkert
også en motivasjon til å stå på, både
med strikkekurs og andre aktiviteter.
n
Tekst og foto: Tove Marit Hasle
leve i lydhørhet og ved å søke hans
vilje i Guds ord og bønn.
Femårsjubileet ble feiret 7. september
med en stor samling der det
var seminarer, foredrag, lunsj og
musikk. Senterets grunnlegger og
tidligere leder, Sigmund Danielsen,
ble takket for innsatsen. Han leder
nå oppstartingen av et nytt
Fermate-senter
i Østfold. Behovet
for den kunnskapen og de holdninger
senteret står for, vil det være
stor bruk for også i framtiden. n
Tekst: Randi Jørgensen