
5
Under Arendalsuka, 16.-20. august, gjorde seilskuta Fryden tjeneste som kirkeskip, med et omfattende program.
Biskop Finnset: Nok med helvete på jorda
– Det vi møter i norske gudstjenester
er ikke farlig. Vi bør også
være åpne for innslag fra andre religioner,
som f.eks. muslimers fredagsbønn.
Religionsfrihet handler
ikke om retten til ikke å bli kritisert,
men om retten til å kritisere. Gunnar
Skirbekk skriver i sin bok Religion
i moderne samfunn at vi trenger
større kunnskap om både egen
og andres religion for å utøve religionskritikk
på en god måte.
Hun mener det er viktig å skille
mellom å kritisere troende mennesker
og trosinnholdet/religionen deres.
Mange opplever nå at det er
vanskelig å si at de er kristne og å
snakke om religion og livssyn. Det
er ikke fordi myndighetene har innskrenket
religionsfriheten, men
kanskje heller fordi de opplever å
være i en minoritetsposisjon i stedet
for majoritet i storsamfunnet. Det
er viktig å ta opplevd utenforskap
på alvor.
I en tid med angst og håpløshet
Kjersti Toppe mente at religionsfriheten
ikke er under press, men hun
er redd for at trossamfunnene skal
være for forsiktige og ha for liten
selvforståelse. Det er verre med ingen
debatt enn kritisk debatt.
Hun gleder seg over alt det gode
arbeid som gjøres. Kirker og andre
livssynssamfunn bidrar til å bygge et
godt samfunn. Det gjøres et stort arbeid
for barn og ungdom og for sårbare
grupper. I en tid med mye angst
og håpløshet bør myndighetene spørre
hva religionene kan tilby enkeltindivider
og samfunn. – Samfunnet må
bruke de ulike ressursene som fins i
arbeid for barn og unge, i integrering
og for vanskeligstilte grupper.
Kulturbærer
Berit Hagen Agøy understreket at
folkekirken både er et trossamfunn
og en kulturbærer. Den har sin spesielle
plass i Norge. – Samfunnet en
«Vi trenger større kunnskap om
både egen og andres religion
for å utøve religionskritikk på
en god måte.» Berit Hagen Agøy
sier seg enig med professor
Gunnar Skirbekk. Hagen Agøy er
internasjonal direktør i Kirkerådet
og styrelederi Norges Kristne Råd.
Foto: Wikipedia.
Wikipedia skriver om helvete at det
er et sted eller en tilstand der mange
religioner sier at de fordømte blir
pint etter jordelivet. Der skal de fordømte
sjeler etter døden pines som
en evig straff fra Gud for synder begått
i livet. Helvete er oftest styrt av
Satan/Djevelen. Noen tror helvete
bare er fravær av Gud og frelse.
Avisen Vårt Land har hatt et
innslag om helvete der Nidaros-biskop
Herborg Finnset og informasjonsleder
Espen Ottosen i NLM utvekslet
meninger.
Biskopen sier at fortellinger om
helvete er uklare og blir stadig mindre
utbredt, men at historiene lever
videre. - Vi kommer ikke unna at
drer seg og kirken er ikke en trussel
mot endringene. Den viser raushet
og samarbeider godt med andre
livssynssamfunn, og tåler meningsutveksling
og ulike uttrykk. Vi opplever
vold og terror knyttet til religion.
Et livssynsåpent samfunn med
gode kunnskaper om de ulike religionene
vil være bedre rustet til å
møte dette.
For Kjersti Toppe er ikke kirken
og livssynssamfunnene det viktigste,
men folkene. – Menneskene har behov
for religion, og det må legges til
rette for å møte disse behovene. n
Tekst: Ingrid Hernes
livssynstomt samfunn?
Nydalen kjøre ned til Kapellveien,
svinge til høyre og følge
den traseen bort til Grefsenveien.
Syklistene vil komme imot. En
utbedring av holdeplassen Nordre
Åsen står også på planen.
Bymiljøetaten bekrefter at
planene går på bekostning av
parkeringsplasser. Ca. 230 parkeringsplasser
vil forsvinne, de fleste
i Lofthusveien.
Det er satt i gang en underskriftkampanje
blant naboene
imot planene. Bymiljøetaten vil
invitere representanter fra nabolaget
til et orienteringsmøte
i
løpet
av kort tid. n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Skisse: Bymiljøetaten
det finnes sterke lignelser om helvete
i Bibelen, sier hun. Jesus snakket
inn i en samtid hvor disse forestillingene
levde.
– Jeg opplever at forestillingen
nå er forlatt. Illusjonen finnes i
mange kulturer, bl.a. i den norrøne
mytologien. Vi vet jo ikke hva som
skjer når vi dør. Men – vi tror vi blir
tatt vare på. Vi vet dessuten at mange
mennesker opplever helvete på
jord. Mennesker trenger trøst og
håp fremfor frykt.
Espen Ottosen er informasjonsleder
i Misjonssambandet, en av de
mest konservative kristne organisasjonene
i Norge. Han mener det er
uklart hva biskopens budskap er.
Biskopen i Nidaros,
Herborg Finnset, opplever
at forestillingen om
«helvete» nå er forlatt.
– Jeg er enig i at kristne formidlere
skal vokte seg for å skremme
mennesker med helvete, sier han.
Ottosen mener det finnes en folkelig
forestilling om helvete, som det
er greit å problematisere. – Selv
snakker jeg om fortapelsen som en
mulighet, fordi jeg er redd for de
assosiasjoner
helvete kan gi. Vi
kommer ikke forbi at mange forkynnere
taler om alvoret ved at
mennesket blir stående utenfor det
evige liv. n
Tekst: Helge Worren