26
Tanker som dukker opp
Helt fra starten var Sigri opptatt av
at turen ikke skulle være en strabasiøs
ekspedisjon.
– Vi kunne sikkert rodd lengre
og fortere, men det var ikke poenget,
vi skulle ha plass og tid til å få med
oss skiftningene i landskapet og fjorden
og ha rom til tankene som dukket
opp. Jeg håper også at leseren får
kontakt med sine minner og tanker
og reflekterer rundt det jeg skriver
om. I hele sommer har jeg fått nydelige
tilbakemeldinger om nettopp
det, det er jeg veldig takknemlig for.
– Oftest reiser vi altfor fort, vi får
ikke med oss sjøl. Jeg tror verken
kroppene våre eller sinnet vårt har
godt av det. Når du ror, kan du oppleve
omgivelsene skarpere, mer direkte.
I flere timer kan du se på det
samme landskapet, oppleve hvordan
det forandrer seg litt og litt. Kanskje
skyer det over, kanskje begynner det
å regne, og alt blir annerledes. Dyrelivet,
både på land og i sjøen, opplever
du også mye sterkere i sakte
fart. Og kroppen er hele tida i bevegelse.
Det er en stor ro i den type
bevegelse.
Livskrafta jeg kjenner i meg
– I begynnelsen var hodet mitt fullt
av barndom. Der bada vi når det var
sol, der fiska vi når det regna. Vi
kom flyttende fra Bergen, men
mamma ville ikke at vi skulle være
fisefine byunger, så jeg måtte være
med å melke kyr og måke skit. Det
var en fri og fin barndom.
– Underveis tenkte jeg også på
mitt forhold til Gud og religion.
Mamma var den første kvinnelige
soknepresten i Bjørgvin bispedømme.
Hun var en god prest og veldig
flink til å lage felleskap og inkludere
alle. I dag kaller jeg meg agnostiker.
Jeg undrer mye fortsatt, men ønsker
ikke å sette noe navn på den livskrafta
jeg kjenner i meg. Alt som lever,
har denne krafta. Kanskje er alle
religioner ulike forklaringer på underet
at vi faktisk fins, ulike veier til
denne krafta som noen kaller Gud?
Et sus av tid
Sognefjorden er den nest lengste
fjorden i verden, 226 kilometer lang.
På det dypeste er den dypest i verden,
1500 meter. Fra tidlige tider har
fjorden vært den viktigste ferdselsåren
mellom folk og for å frakte varer
til og fra Bergen.
– Robåten var en revolusjon.
Siden
ble det bygd sognejekter som
kunne frakte mange tonn varer, de
var i drift til 1920-30-åra. På midten
av 1800-tallet kom dampbåtene. I
dag er det sju fergesamband over
Sognefjorden.
– Når vi satt i båten og etter hvert
fikk til gode tak i takt, kunne dette
historiske suset treffe meg med overraskende
stor kraft. Det vi gjorde,
har folk til alle tider faktisk gjort.
Fjorden var veien. Folk rodde
denne fjorden, de rodde varer, de
rodde fiske, rodde sauer og kyr på
beite, rodde for å skysse folk, de
rodde brudeferd og de rodde likferd.
Suset av fortid løftet hele turen. Det
kjentes så nært. Jeg må si det er noe
av det fineste jeg har opplevd.
Siste etappe
Siste etappe ror Sigri med moren fra
Solvorn til Skjolden. I kveldstimene
Sigri Sandberg skriver om roturen
fra Eivindvik ytterst i Sognefjorden
de toogtjue milene inn
til Skjolden som ligger innerst.
Mannen
hennes, venninner og
moren var medroere i fire økter.
Foto: Sigri Sandberg.
ror de fram til eplegården som Sigri
driver med mannen sin. Hit går det
ingen bilvei. De ror langs land i
mørket til de skimter det gule huset,
den røde låven og naustet. Tidlig
neste morgen siger de vekk fra gården,
innover fjorden, forbi Feigefossen,
fossen med landets nest høyeste
frie fall. Nå er det ikke langt til fjordbunnen
og til turen er over. Og der
dukker Dale kirke i Luster opp.
«Mor mi byrjar synge på ein salme,
og i det same slår kyrkjeklokkene
inne på land. Hadde dette vore
fiksjon, hadde det vore langt over
grensa å skrive det slik, men det
skjer faktisk. Ho syng, og kyrkjeklokkene
byrjar slå.»
n
Tekst: Marianne Monsen
» Fortsettelse fra side 23
Uttalelse fra Rødt Nordre Aker om
Sveriges NATO-søknad og mulige
utsending av kurdiske flyktninger
til Tyrkia i den sammenheng
Uavhengig av vårt generelle syn på
NATO vil Rødt Nordre Aker gi til
kjenne en sterk bekymring og forferdelse
over at slike hestehandler i
det hele tatt går an å overveie i et
demokratisk land i Norden. De
kurderne det dreier seg om har deltatt
i motstandsarbeid mot overgrep
på sin egen nasjon/befolkning
i bla. Syria og Tyrkia, og de har fått
Sånn så det ut på Grefsen stadion
trikkeholdeplass 7. april i år.
YTRING
flyktningestatus i Sverige etter internasjonale
konvensjoner på
grunn av at de ved å bli på sine
hjemplasser risikerte livet.
Skal det nå bli sånn i et land
som Sverige at de gir på båten sine
humanistiske og demokratiske tradisjoner
for å tekkes en hard diktator
i et autokratisk land, som merkelig
nok har retten til å operere
med slike vilkår overfor et eventuelt
nytt medlemsland i NATO?
Hvis dette blir en «døråpner»
for framtidige andre vilkårlige
overgrep på flyktningekonvensjoner
m.m. har verden virkelig blitt
et mye hardere sted å være for de
utsatte blant oss.
Vi appellerer til alle humanistisk
og demokratisk innstilte enkeltpersoner
og organisasjoner å
ta tak i dette som det store tilbakeslag
det vil være hvis kurderne
sendes til Erdogans Tyrkia, og
gjøre hva de kan for at det ikke
skal skje.
n
8.9.22, Styret i Rødt Nordre Aker.
Ikke sånn vi vil ha det
Mange ser ikke på sneiper og snus
som forsøpling. Fordi det er så
smått, regnes det som ubetydelig.
Men en fersk rapport anslår at sneip
og snus utgjør hele 63 prosent av alt
søppelet som havner på avveie i
Oslo. Og dette «ubetydelige» avfallet
utgjør en alvorlig trussel mot