23
Utsikten fra «Fuglefjellet» på Grefsen har inspirert Sigri Sandberg til
mange turer og bøker. 18 bøker har det blitt, alene eller sammen med
andre. De fleste handler om klima, natur og menneskenes forhold til
den. Foto: Marianne Monsen
» Fortsettelse på side 26
skrev hun mye nordfra, nå skriver
hun om naturen på fastlandet, for
eksempel om fjell i Jotunheimen,
om skog og trær, om lysforurensning
og viktigheten av naturlig
mørke. Og altså nå: Om å ro.
– Det var her i leiligheten jeg
lærte meg å ro, for å ro på langtur
hadde jeg aldri gjort før. Jeg kjøpte
en romaskin, og hele vinteren og
våren rodde jeg i stua for å trene
styrke og lære meg skikkelig roteknikk.
– Pass deg for kastevinder
Like viktig som å lære seg å ro, var å
søke råd om turen. – Roar Moe som
bor på en liten øy i Solund aller
ytterst
i Sognefjorden, var nok den
viktigste rådgiveren. Han advarte
blant annet mot kompliserte strømforhold
og at jeg måtte passe meg for
vinden, særlig turbulente kastevinder,
og tipset om hva jeg kunne gjøre
hvis båten begynte å lekke. Råd
som kom godt med.
Båt fikk hun låne av moren. Det
var en oselvar, en vestlandsbåt i tre.
Denne utgaven hadde to par årer,
mast, seil og ror.
– På forhånd hadde mamma
pusset båten innvendig, jeg pusset
utvendig. I mai i fjor gikk startskuddet
på første økta.
Rodde sakte – vår,
sommer og høst
– Hvorfor valgte du å dele turen opp i
fire deler?
– Det skyldes rett og slett logistikk,
jeg verken ville eller kunne
være borte fra ungene mine tre uker
i ett strekk. Omsorgen for dem deler
jeg med faren deres – de bor en uke
hos han, en uke hos meg. Jeg har
skrevet mye om ekspedisjonsfolk og
eventyrere, mange drar vekk fra ungene
sine lenge av gangen, men jeg
har ikke vært interessert i å gjøre
det. Kanskje hadde det gitt mye å ro
fjorden sammenhengende, men fordelene
ved å dele opp turen var også
mange. Jeg ville ro sakte, og nå fikk
jeg oppleve både våren, sommeren
og høsten, tre ulike årstider med forskjellige
stemninger. Flere folk kunne
også ro sammen med meg, jeg
hadde ikke lyst til å ro aleine. Å ro
med mamma var spesielt fint.
Foto: Steinar Ytre Eikjo.
Martinhytta ligger vakkert til
ved Øvre Vaggestein gård. Nå
skal den selges. Foto: Brit Hove
Worren.
Støre og LO-leder Peggy Hanssen.
Partene har allerede sagt opp leieavtalen
med Maridalens venner, som
har disponert hytta siden 1998, mot
å holde den vedlike.
Hensikten er å selge hytta så
snart som mulig. Dette begrunnes
med at det er kommet krav fra Oslo
kommune om å etablere et nytt avløpsanlegg
på eiendommen, samt å
oppgradere det elektriske anlegget.
Ved et salg vil Oslo kommune ha
forkjøpsrett, siden den 4,5 mål store
tomta er bygslet av kommunen.
Martin Tranmæl var aldri formann
i Arbeiderpartiet, men ble
likevel
ansett som den reelle leder i
hele mellomkrigstida. Han ble partisekretær
i 1918. Tranmæl markerte
seg som en frontfigur for partiets
revolusjonære fløy. Han skulle imidlertid
også fronte bruddet med
kommunistene i 1923. Han og hans
meningsfeller endret partiets retning
fra revolusjonært til å bli sosialdemokratisk.
I 1921 overtok han
redaksjonen av Social-Demokraten
(som het Arbeiderbladet fra 1923
og Dagsavisen fra 1997). Han ble i
denne stilling til 1949. Youngstorget
og partiapparatet var hans maktbase,
også etter 2. verdenskrig. n
Tekst: Helge Worren og
Jon Andreas Hasle