22
«Stillhet. For en fred det er.
I rørslene. I stilla. Kan hende var
det dette som var meininga med
det hele. Lyden og synet av årene
som duppa i fjorden. Pusten som
går i takt med taka.»
S
lik skildrer forfatter og
journalist Sigri Sandberg
et av de magiske øyeblikkene
fra roturen i Sognefjorden i
boka «RO – om Sognefjorden og en
lang tur hjem» som kom ut på Samlaget
i år. I en gammel trebåt rodde
hun fra Eivindvik ytterst i fjorden de
tjueto milene til Skjolden som ligger
innerst. Mannen hennes, venninner
og moren var medroere i fire ulike
økter. Ni dager og en natt tok turen,
og de rodde ikke bare i godvær, de
opplevde både harde vindkast, høye
bølger og motstrøm.
– Et par dager lå vi værfast, bølgene
var altfor høye. Særlig en natt
var jeg skikkelig skjelven, trodde at
nå var turen over.
Hva er hjemme for meg?
– Hva fikk deg til å legge ut på en
såpass
vågal tur?
– På mange måter har jeg levd et
rastløst liv, bodd utrolig mange ulike
steder. Jeg vokste opp i Bergen og i
Eivindvik, som voksen har jeg bodd
på Svalbard, i Bergen, på Østlandet
og i Nord-Norge – i dag bor jeg del
vis på Lillo terrasse og delvis i Luster.
Etter hvert har jeg spurt meg selv
om hvor jeg egentlig hører hjemme.
Hva er hjemme for meg? Går det an
å tilhøre flere steder?
Jeg kjente noe som kunne minne
om hjemlengsel, ønsket å utforske
landskapet jeg vokste opp i, bli kjent
med resten av fjorden. Samtidig var
jeg jo klar over at jeg ikke ville bli et
rolig menneske av å ro Sognefjorden,
så enkelt er det ikke. Men når
jeg er i bevegelse i naturen har jeg
det alltid bra, pulsen senker seg. Jeg
er rett og slett avhengig av den freden
som finnes der ute. Å benytte et
så langsomt framkomstmiddel som
robåt er kanskje en fin måte å nærme
seg barndommen på, tenkte jeg.
Boka ble lansert på Samlaget i
mai i år.
Fuglefjellet
Samtalen foregår i Sigris leilighet i
en blokk på Grefsen. «Fuglefjellet»
kaller hun den.
– Her bor det over hundre mennesker,
vi flakser inn og ut, av og til
sitter vi på balkongene og kvitrer. Vi
kan se langt her, på trær og planter,
skog og åser helt ned til fjorden og
helt opp til Holmenkollen. Utsikten
fra Fuglefjellet har inspirert meg til
mange turer og bøker.
Til sammen har Sigri skrevet 18
bøker, noen av dem sammen med
andre. De fleste handler om klima,
natur og menneskenes forhold til
den. Da hun bodde på Svalbard,
Ro
Ro. – En robåt er et langsomt framkomstmiddel. Ofte reiser vi altfor fort, vi får ikke med oss sjøl, sier Sigri Sandberg. Martinhytta i Maridalen – skal vernes og selges
Martin Tranmæl (1879-1967) var
arbeiderbevegelsens største og viktigste
politiker i mellomkrigstiden.
Tranmæls posisjon kunne ha gjort
ham selvskreven som partiformann
og statsminister, men han trivdes i
kulissene og var blant annet redaktør
i Arbeiderbladet i nesten 30 år.
Da han nærmet seg 70, mente
mange av hans partifeller at det ble
for strevsomt med hytta på Sollerudskogen
i Bærum. Etter noe leting
fant man en hyttetomt i Maridalen,
ved Kroken ved Øvre
Vaggestein
gård. På forvinteren 1952
ble det reist en hytte, tegnet av en av
etterkrigstidens store arkitekter,
Knut Knutsen, og den ble overgitt
som gave i januar 1953. På innvielsesdagen
var giverne Arbeiderpartiet,
LO og Arbeiderbladet representert
ved Einar Gerhardsen,
Konrad Nordahl og Olav Larsen.
De siste leveårene tilbrakte Martin
Tranmæl mye av sin tid der.
Hytta heter Martinhytta, ikke Tranmælhytta.
Den var en viktig møteplass
for partieliten frem til Tranmæls
død. I helger og ferietid samlet
han yngre og eldre turvenner og
samlet også ofte partiforeninger,
grupper som AUFs styre, LO-sekretariatet
og andre.
Byantikvaren har startet en verneprosess
ved å registrere hytta i et
kulturminneskjema og føre opp på
Martin Tranmæl – bondesønnen
fra Melhus, som ble arbeiderbevegelsens
største og viktigste
politiker i mellomkrigstiden. De
siste leveårene tilbragte han mye
tid på hytta i Maridalen.
Foto: Privat
gule liste, en oversikt over registrerte
verneverdige kulturminner og
kulturmiljøer i Oslo, med bygninger
og miljøer en ønsker å bevare. På
sikt kan verneprosessen ende med
en fredning av hytta og eiendommen
på Kroken.
Da Martin Tranmæl fikk hytta i
1953, ville han ikke eie den selv, men
overførte den til en stiftelse ved navn
«Martinhytta i Kroken i Maridalen»,
med et styre som består av én person
utpekt av sekretariatet i LO, én utsett
av sentralstyret i Det norske Arbeiderparti
og en fra Arbeiderbladet
(nå Dagsavisen). En søknad om å
oppheve stiftelsen er nå sendt til
Lotteri
og stiftelsestilsynet og Oslo
kommune. Søknaden er signert partileder
og statsminister Jonas Gahr