17
Bymiljøetaten har ansvar for planlegging og utvikling, forvaltning
og drift av kommunale byrom i Oslo, samt landskapsrom i Marka og
indre Oslofjord. De mørkegrønne arealene på kartet er Oslo kommunes
eiendommer i Marka og på øyene i fjorden.
med alt. Den enkleste metoden for å
produsere mest mulig tømmer, er å
kutte ned alle trær, plante nye, la
dem vokse opp og bli omtrent like
store, og så kutte ned alle på nytt.
De står gjerne tett fra de plantes og
konkurrerer om størst mulig tilgang
på lys. Og da gjelder det å strekke
seg fortest mulig oppover, med flest
mulig grønne greiner som får lys.
Resultatet blir rask vekst og høye
kvistfrie trær, som er veldig fine å
lage rette, kvistfrie og pene planker
av. Men for dyrelivet er dette skogbruket
ikke så bra. Skogbunnen blir
mørk og lite artsrik. Da blir det heller
ikke mat og skjul for andre enn
de artene som lever sine liv høyt
oppe i trærne. Flatehogsten er uten
tvil den metoden som gir de mest
dramatiske og negative konsekvenser
både for landskapet og dyrelivet.
I pose og sekk – til
samfunnets beste
Jeg lurer på hva en slik skogsdrift
betyr økonomisk.
– Jeg kan si det slik at vi får både i
pose og sekk, kanskje ikke bedre
økonomisk sett, men heller ikke
dårligere. Vi har ikke rukket å få en
lang erfaring ennå. Skogsdriften ble
lagt om til plukkhogst for ca. ti år siden.
Når vi tynner, lar vi gode trær
stå igjen. De får bedre plass, og plassen
utnytter trærne til å vokse seg
store og robuste, og slik får en mer
økonomiske dimensjoner enn om
de blir stående veldig tett. I lysningene
mellom trærne kan det vokse
opp en ny generasjon trær, som gjør
at vi kan skape en fleralder-skog for
rikere biologisk mangfold og opplevelser,
men også en økonomisk god
skogsdrift. Brutto tjener vi ca. 10
millioner på salg av tømmer, og dette
går tilbake til vårt driftsbudsjett
og kommer friluftslivet til gode.
Kommuneskogen er jo samfunnseid.
Vi kan ta hensyn til opplevelsesverdien
for brukere av skogen.
Ren flatehogst ville gitt en forringet
verdi for dem som ferdes i skogen.
– Men plukkhogst med hest, som
i gamle dager, er vel ikke måten dere
driver på i dag?
– Nei, vi bruker store, tunge
maskiner, men de er fleksible og effektive.
De kan plukke trær som er
ti meter unna. Men selv om plukkhogst
er den foretrukne metode, så
har vi små områder med flatehogst.
I naturskogen, dvs. en skog som
ikke er plantet og dyrket, kan vi få
store forstyrrelser som følge av
skogbrann, storm og billeangrep. I
sørvendte, tørre områder oppstår
lettere skogbrann enn i nordvendte
fuktige områder, som er mer utsatt
for storm og billeangrep. Dette gir
åpne områder i skogen, noe vi etterligner
ved å ha flatehogst på mindre
områder etter en landskapsøkonomisk
plan. Også slike åpne flater, etter
brann, billeangrep eller flatehogst,
bidrar til variasjon og
mangfold i skogen.
Kunnskapsbasert skogsdrift
En skogbruker som vil drive en
kunnskapsbasert produksjon av trær,
må ha en betydelig kunnskap fra en
rekke fagområder. Trær er levende,
kompliserte organismer. Vekst, form
og kvalitet avhenger av fysiologiske
egenskaper og miljøet det vokser
opp i. Skogbrukeren må ha kjennskap
til plantefysiologi, biologi, økologi,
hydrologi, meteorologi, kjemi,
fysikk og driftsteknikk, økonomi,
forvaltning av kulturminner, og selvsagt
lover, regler og forskrifter som
gir rammebetingelsene for utøvelsen.
I dag har skogforvalteren (Oslo
kommune) tilgang til svært avanserte
digitale verktøy med kartsystemer
og GPS, nøyaktige terrengmodeller
ned til minste ujevnhet. Og trærne,
de finnes som en kartbase med ett
geografisk punkt for hvert eneste tre,
med høyde, treslag, volum og mer
til, alt samlet inn gjennom laserskanning
fra fly og tunge matematiske
algoritmer som gjør laserdata om
til terrengmodeller og tredata.
Profesjonskamp
Skogbruk kan endre landskapet drastisk.
Terrengformene forblir uforandret,
men trærne er en viktig del av
inntrykket man har av et landskap.
Så det betyr mye hvordan trærne kuttes
ned, om alle trær kuttes, eller om
det tas noen trær her og der. Den homogene
skogen, eller industri-skogbruket,
er kanskje fortsatt den vanligste
driftsform? Flatehogst og
skogplanting finner vi både i Nord-
» Fortsettelse på neste side
sekretær i Røde Kors i tre år.
Nå har hun for mange lenge
vært den tydelige og taleføre frontfiguren
i NOAS, Norsk Organisasjon
for Asylsøkere, der hun i sine
ti år som generalsekretær sammen
med et unikt fagmiljø på utlendingsfeltet
utrettelig har kjempet
for at asylsøkere skal få rettferdig
behandling. – Men politiske holdninger
og debatt har endret seg
dramatisk i negativ retning. Fra en
situasjon hvor det fortsatt var
nasjonal,
politisk stolthet knyttet til
en asyl- og flyktningpolitikk godt
innenfor Norges konvensjonsforpliktelser
og enkeltmenneskets
grunnleggende rettigheter, opplever
vi nå at de store politiske partiene
nærmest kappes om å legge
ansvaret
for mennesker på flukt
over på alle andre enn oss i Norge,
uttaler hun i et intervju i Transit
magasin.
Siden hun kom til NOAS, har
navnet hennes stått på trykk over
1100 ganger. Det sier litt om
kampen
hun har stått i. Mange av
oss tenker at hun er oppkalt etter
Johan Falkbergets sterke og forbilledlige
hovedkarakter An-Magritt i
romansyklusen Nattens brød fra
midten av 1900-tallet. – Ja, jeg har
lest bøkene. Falkberget omtalte seg
selv som «de elendiges advokat»,
og det oppdraget kan vi kjenne på i
NOAS også, meddeler hun.
Det er nærliggende å tro at hun
skifter jobb fordi det er så krevende
å stå så tett på tunge menneskeskjebner
over lang tid. Hun
benekter
det. – Jeg slutter fordi
jeg tror det er sunt for meg, og
fordi jeg tror det er sunt for
organisasjonen.
Så vet jeg ikke
helt hva jeg går inn i, men Den
norske kirke er inne i store
omstillingsprosesser,
og jeg vil
gjerne bidra der med det jeg
kan på nye måter.
Ann-Magrit Austenå er
bosatt
på Grefsen med mann
og tre barn.
n
Tekst: Solveig Neegaard Heier
Foto: Privat
LIVET, MIN VENN,...
Livet er for kort til å være grått.
Fyll deg selv og dine dager med
farger.
Karsten Isachsen
...
Livet er ikke alltid det dyreste.
Henrik Ibsen
...
Det er ikkje eg som er gjesten,
det er live som er på gjesting
hos meg.
Olav Duun
Natur er ikke bare jobb for Knut
Johansson, seksjonssjef for
Nordmarka i Bymiljøetaten. Bl.a.
er han elgjeger. Foto: Privat.