9
Folk på Teknisk Museum
Rasehygiene
En viktig side ved raselæren var «rasehygiene
». Rasehygiene vil si at
man ville «forbedre» menneskerasen
ved både å stimulere «høytstående
» individer til å formere seg, og
Hvis du har gått fra Kjelsås til Sinober
og har valgt blåstien fra Monsetangen
eller Solemskogen øst for
Fugleleiken, har du kanskje stoppet
opp på «Bønneplassen». Som bildet
viser, er det et solid skilt som noen
har satt opp der. Du finner det like
innenfor Karussputten der skogsbilveien
fra Sandermosen ender.
Inntil denne høsten har det
hengt en tekst under skiltet, formet
som en liten fortelling:
Historien om greven som ble
veldig, veldig gammel fordi han var
en livsnyter «par exellence».
Han forlot aldri huset uten å ta
med en håndfull bønner. Han gjorde
det ikke for å tygge på bønnene. Nei,
På 1800-tallet var frenologi en vitenskap.
Man interesserte seg for hodeskallen og mente
emosjoner og karaktertrekk var lokalisert til
enkelte klart definerte steder i hjernen.
på den andre siden å hindre «laverestående
» individer i å få barn. Sterilisering
ble i stor skala utført på
«mindreverdige» individer og folkegrupper.
Ikke minst ville man hindre
såkalt raseblanding. Begreper
Bønneplassen rasert
som «blandingstype» og «bastard»
blir assosiert med «forbrytertype»,
«idiot» osv. På Vinderen biologiske
laboratorium drev man i mellomkrigstiden
statsstøttet forskning på
rasehygiene og utga bøker der rase
eksplisitt ble knyttet til menneskelig
og ikke minst samfunnsøkonomisk
verdi. Den nordiske, «ariske» rase
ble utpekt som spesielt høytstående,
det gjaldt å holde den ren.
I mellomkrigstiden ble prosjektet
«Lebensborn» etablert i Tyskland
for å dyrke den ariske rasen.
Norge ble regnet som et rasemessig
spesielt verdifullt område. På Lebensborn
hjem her i landet ble det
fra 1941 født omtrent 8000 barn
som hadde tyske soldater som fedre
og norske kvinner som mødre. På
Folk på Teknisk Museum får du rasehygienen
grundig dokumentert.
Menneskeverd i dag
Og hvor står vi i dag? Hva betyr det
at vi kjenner til hva raselæren forårsaket
på 1900-tallet? Vi lever i et
samfunn der møter mellom ulike
kulturer og religioner er en del av
hverdagen. Hvordan takler vi det?
Er rasismen død? Hva med «hverdagsrasisme
» i Norge i dag? Hvilke
konsekvenser får det for menneskesynet
vårt at vi nå ikke måler hodeskaller,
men kan måle genene våre?
Hva vil det egentlig si ikke å rangere
menneskers verdi i en situasjon der
medisinsk teknologi gir oss mulighet
til å «designe» avkommet vårt?
Det er ganske store perspektiver
som åpner seg hvis man besøker
Folk på Teknisk Museum og gir seg
tid til å reflektere rundt det man får
se. Jeg anbefaler et besøk.
Utstillingen står til 15. desember. n
Tekst og foto: Hans Petter Løvold
han tok dem med for å oppleve de
fine øyeblikkene gjennom dagen
mere bevisst, og for å kunne telle øyeblikkene
lettere, hver positive, lille
ting som han opplevde i løpet av dagen,
f.eks. en liten prat på gaten, latteren
til sin kone, et godt måltid, en
god sigar, en skyggefull plass i heten
midt på dagen eller et glass vin. For
alt som gjorde ham glad, lot han en
bønne vandre fra den høyre til den
venstre bukselommen. Noen ganger
ble det både to og tre samtidig.
Om kvelden satt han hjemme og
telte bønnene i den venstre lommen.
Han feiret disse minuttene. På den
måten kunne han se hvor mye fint
han hadde opplevd denne dagen, og
han ble glad. Selv en kveld hvor han
bare kunne telle én bønne, hadde
han en grunn til å glede seg over
denne
dagen.
Talefoten lurer på om noen av
leserne vet hvem som i sin tid plantet
dette lille stykke livsvisdom i
Lillomarka
til glede for turgjengere i
området. I så fall vil vi gjerne ha tips
om det.
Vi lurer også på hvorfor noen i
sommer har funnet det for godt å
fjerne tavlen med livsvisdommen.
Skiltet har stått der i flere år, og
teksttavlen begynte å bære preg av
det. Kanskje noen vil sette opp et
nytt skilt? Meld i så fall fra til
Talefoten.
n
Tekst og foto: Hans Petter Løvold