23
Selvaag med flere ideer for boligprosjekt
» Fortsettelse på side 27
ette vil ta tid. Slik lød
beskjeden fra kommuni-
kasjonssjefen hos Selvaag
i 2016, og over tre år har det tatt.
Først måtte en omregulering til
boligformål
til. Når de nå leverer
inn en stedsanalyse som kommunen
etterspør, er de i gang. Og vi
får et innblikk i hvordan arkitekter
arbeider når de planlegger et nytt
boligprosjekt. Det kan være interessant
lesning for mange.
Stedsanalyse
Først presenteres den historiske utviklingen
og bygningsstrukturen i
området. Her er det både næringsvirksomhet
og boliger i form av
høye boligblokker, rekkehus og
småhus. Fra en ren beskrivelse av
området går analysen over til å
foreslå mulige adkomstveier og
hvordan bebyggelsen bør organiseres.
Ca. 350 boliger var planen i
2016. Her nevnes ingen tall, men
viktige momenter som sol og sikt
vurderes ut fra ulike ideer de etter
hvert tegner og beskriver. Dessuten
leser vi om hvordan de enkelte forslagene
kommer ut med hensyn til
arealeffektivitet, høyde på husene
og valget mellom store eller flere
mindre møteplasser. Her er mange
tegninger og tall, og analysen gir
en leser et inntrykk av grundighet
som for en mulig kjøper kan være
betryggende før et valg.
Mulige løsninger
Endelig, får vi si, drøftes ulike konkrete
forslag, og vi stifter bekjentskap
med nye begreper som randbebyggelse,
lamellbebyggelse og
punktbebyggelse - for å nevne noen.
Eller kombinasjoner av disse. Vi får
se foto av de ulike typene; de finnes
jo andre steder, i Majorstua-området
for eksempel. Alle tegningene
blir vurdert opp mot målet om en
utnyttelse på 26 600 kvadratmeter
BRA. Oppnår ikke forslaget det, går
bygget i høyden eller bredden med
de konsekvenser det får. Her er
kanskje
vanskelige avveininger.
Det siste forslaget
En såkalt sluttet, geometrisk form
blir til sist presentert med mange
positive ord som unikt, helstøpt og
arealeffektivt. Attpåtil har forslaget
sterke arkitektoniske kvaliteter,
hevdes det. Det har i tillegg størst
Selvaag Bolig ASA har som eier
av Kjelsåsveien 161 kommet et
steg videre med sine planer. Det
er godt nytt for dem som ønsker
å bo tett opp til marka og samtidig
ha flere alternativer å velge
mellom når de skal til byen. Nå
foreligger en såkalt anmodning
om oppstartsmøte utarbeidet av
Kristin Jarmund-Arkitekter på
vegne av byggherren Selvaag
Bolig
ASA. Flere mulige arkitektoniske
løsninger er skissert.
-D
på Tandbergtomta
Et sirkelformet hus er en av mulighetene på Tandbergtomta.
En av mulige utbygginger på
Engebråten.
Bygningene til
venstre, mot Neptunveien,
er kulturhus og svømmehall.
A
A
MUA av alle forslagene. Begrepet
har med uteareal å gjøre og uttryk-
Kulturhus og svømmehall på Engebråten?
Hvordan blir utviklingen på Engebråten
skole og på Engebråtjordet?
Det som er bestemt, er at skolen
skal utvides til å ta imot flere ungdomsskoleelever.
En skole med
plass til åtte klasser på trinnet skal
stå ferdig i 2023. Nå har Plan- og
bygningsetaten kommet med innspill
om kulturhus og svømmehall
på Engebråten når skolen skal utvides.
De tenker ikke bare på skolen,
men også på alle oss som bor i
området.
På Plan- og bygningsetatens
sider
kan vi lese at etter sommeren
2020 vil planene for Engebråten
behandles
politisk. Men før det må
planene utarbeides.
– Det er utforsket forskjellige
kommunale behov som bør dekkes i
bydelen/området, men det er ikke
besluttet ennå hva det blir. Beslutningen
om hvilke behov som skal
dekke må tas på byrådsnivå, sier
prosjektutvikler Trude Heber i
Undervisningsbygg
til Talefoten.
Undervisningsbygg kan ikke
svare på når vi eventuelt kan ha en
svømmehall eller kulturhus om bystyret
beslutter å bygge. Det er helt
opp til politikerne, og så må Undervisningsbygg
forholde seg til det
som blir besluttet
Bygging av boliger i Frysjaveien
er i gang, og Talefoten har tidligere
skrevet om at det skal bygges ny
barneskole ved Akerselva nedenfor
Frysjaveien. Men før den kommer,
må elevene gå på Kjelsås så lenge
det er plass, og det kan eventuelt
opprettes barneskoleklasser på Engebråten.
– Nå omreguleres tomta til skoleformål,
slik at den er klar for bygging
når den nåværende leieavtalen
på bygget utløper, forteller prosjektleder
Linn Rosengren i Undervisningsbygg.
– Men når den nye
skolen
blir bygd, nei, det vet vi ikke
noe mer om.
I mellomtiden får vi bare håpe at
vi i fremtiden kan få både kulturhus
og svømmehall på dette jordet, der
den eldre delen av befolkningen i
bydelen lærte å gå på ski i sin barndom.
n
Tekst: Randi Jørgensen
Illustrasjon: FuthArk arkitekter.