16
Rønningen feirer og mimrer
I år er det 50 år siden Rønningen
ble folkehøgskole. Før den tid
hadde det vært mange forskjellige
aktiviteter der, både husmorskole,
handelsskole, utfartssenter
osv. Gudmund Hummelvoll var
med i lærerstaben fra starten av.
Dramatiske ting skjedde i siste
fase av byggeprosessen før
skolen
sto klar, kan han fortelle.
– Undervisningsbygget var fullt
av åpne felt til glassvinduer og
dører. Disse glassflatene ble satt
inn til slutt, men det hadde ikke
nabojenta Tone Flindal fått med
seg. Så under lek hoppet hun inn
gjennom et vindu – og nå var det
glass i det! Mye blod og stor oppstandelse,
R
men alt gikk bra!
ønningen var eid av
KFUM, men driften
gikk dårlig, og i 1963
gikk Norsk Misjonsselskap inn på
eiersiden. De ble fort enige om at
her ville de satse på folkehøgskole,
og allerede i 1968 var planene klare.
Grunnstensnedleggelsen skjedde
29. september samme år. Styrets
formann, Per Voksø, var så fornøyd
med framdriften at han raust inviterte
forsamlingen til å komme tilbake
allerede neste år til innvielsen!
Og fort gikk det. I 1969 var
byggene reist, lærerstab og andre
fagfunksjoner var ansatt, og stjernepedagogen
Trygve Stabrun ble
headhuntet som rektor. Elevsøknadene
rant inn, og 112 elever fikk
plass. 20 av elevene kom to uker før
skolestart for å hjelpe til med å få
alt utstyr på plass og mye annet
som det trengtes hjelp til. I september
sto Rønningen Folkehøgskole
klar til å ta imot sitt første kull.
Flere problem med glassflater
– Også rektorfrue Mossen Stabrun
fikk et ublidt møte med glass, forteller
Gudmund. Kvelden før innvielsen
gikk hun gjennom den åpne
døren som hun pleide, men der var
det nå kommet glass! Resultat ble
kjempeopphovnet nese, knuste
brilleglass og små kutt ellers. Krise
– neste dag skulle hun hilse på
kronprinsparet! Det gikk bra med
dyktig sminkør, heldigvis!
Tove Klingenberg var også med
som lærer fra starten av i 1969.
Både hun og Hummelvoll peker på
rektor Stabruns betydning, en gudbenådet
pedagog som satte standarden
fra første dag. – Han møtte
både elever og ansatte med stor tillit
og frihet. Respekt og nestekjærlighet
var reglementet, som riktignok
måtte presiseres litt etter
hvert… , sier Tove med et smil.
Dans med Tutu
Tradisjonen Stabrun skapte med å
invitere forfattere, kunstnere, politikere,
forkynnere og andre engasjerte
personer opp til elevene, har
hele tiden preget skolen fram til i
dag. Beliggenheten med marka
som nærmeste nabo og hovedstaden
en trikketur unna har også gitt
Rønningen unike muligheter. Tove
forteller begeistret om da Desmond
Tutu fikk fredsprisen. – Utdelingen
fant sted i Universitetets
aula. Vi forberedte oss og lærte bl.
annet Sør-Afrikas nasjonalsang.
Stor var overraskelsen og jubelen
da Tutu selv kom ut, danset og
sang med oss, og hele universitetsplassen
deltok i en stor bølgende
dansering! Uforglemmelig.
Aksjon mot dessert og
for mye pålegg
De første årene var på mange måter
en ny tid, med studentopprør,
nye krav til hvordan livet skulle leves.
Det var engasjement og kamp
mot sult og undertrykking, og ikke
så rart at Rønningen i flere år frem-
Ole Herman Fisknes svinger malerkosten på handicaptoalettet.
Rønningen folkehøgskole har
gjennomgått store forandringer/
forbedringer de siste årene.
Triveligere på do i kirken
I kirken er det tre toaletter, ett
handicaptoalett
ved inngangen til
kirken og to toaletter ved kontorinngangen.
Det har lenge vært
snakk om at toalettene ved kontorinngangen
trengs å pusses opp, og
at penger fra den årlige julemessa
kunne brukes til det.
På det innerste toalettet har det
vært mistanke om fukt, og ingenting
kan gjøres før det er avklart
hvor fukten kommer fra. Nå er det
drenert utenfor, og håpet er at dette
var det som skulle til. Men det tar
noen måneder å få avklart om det
må gjøres mer før en oppussing
kan skje.
Donna Wiger, som sitter i
menighetsrådet
og i julemessekomiteen,
har i mellomtiden tatt initiativ
til å male toalettet nærmest inngangen.
Der har hun og hennes mann,
Richard Wiger, malt, og Richard har
også reparert vinduet. Det er også
blitt skaffet kommode, stellebord og
pyntevase, og det blir bedre belysning
etter hvert. Det har blitt svært
mye mer innbydende å bruke både
for dåpsforeldre og andre.
Handicaptoalettet oppe i kirken
trengte også et par malingsstrøk.
Der sa Ole Herman Fisknes, som
også sitter i menighetsrådet, seg
villig til å male etter at det var vasket
ned. Han har nå malt dette
toalettet
så det ser litt mer presentabelt
ut. Så får vi se når vi får en
litt grundigere oppussing av det
siste toalettet, og om noen melder
seg til å være med på dugnad. n
Tekst og foto: Randi Jørgensen