9
No stig vår song
eg liker å synge, og det
gjør vi heldigvis i mange
sammenhenger i kirken,
både små og store. Det er fantastisk
når salmesangen og orgelbruset
fyller kirkerommet, og det er en stor
opplevelse hver gang når vi synger
velsignelsen sammen på slutten av
babysang-samlingen, og sangen blir
blandet med både babylatter og
-gråt. Sangen og musikken kan
treffe stemninger og følelser hos oss
på en helt spesiell måte.
Bibelen oppfordrer oss ofte til å
synge. Den lengste boken i Bibelen
er faktisk Salmene.
I Efeserne 5, 19 står det; ..og
syng sammen, la salmer, hymner og
åndelige sanger lyde! Syng og spill av
hjertet for Herren.
Vi oppfordres til å synge og
spille - av hjertet. Våre hjerter og
hoder kan være fylt av så mangt, og
alt kan vi få legge fram for Gud. I
bønn, og også i sang. Musikken og
sangene kan hjelpe oss å finne ord
og gi nye perspektiver. Vi kan
synge klagesanger og gledessanger,
lovsanger og takkesanger som kan
gi oss både trøst, glede, styrke og
oppmuntring.
Salmer og lovsanger gir oss
også mulighet til å ære Gud, og til
å vise takknemlighet. En slik salme
vil jeg dele med Talefotens lesere.
En vakker salme med tekst av
Edvard Hoem. En takkesang for
både det store og det lille i livet og i
naturen, en takk for Guds
underfulle nåde og en bønn om
trøst, fred og rettferd.
No stig vår song, vår takk til Gud
for denne gode verd,
for havets salt, for regn og sol
og himlens stjernehær.
Vi takkar deg for storm og frost,
og snø som fell så stilt mot jord.
Vi takkar for den mørke natt,
og vårens tid, for alt som gror.
No stig vår song, vår takk til Gud
for nådens korte tid.
Da skapte du vår vakne sjel
som lid når andre lid!
Ditt tålmod lindrar gamle sår,
men dagleg blir din skapning
krenkt!
La rettferd fylle tusen år!
Trøyst våre barn, møt deira lengt!
No stig vår song, vår takk til Gud
for denne heim, vår jord,
for barnesmil og voggesong
og heite kjærleiksord!
Vi takkar for kvar nyfødt dag
da våre sansar opnar seg,
for tankens glans, for hjarteslag
og alle under på vår veg.
No stig vår song, vår takk til Gud
for Han, som er vår fred.
Når Kristus sprenger dødens rom,
fell siste stengsel ned.
Da stig vår song, vår takk til Gud
for spor på strand, for bølgjers slag:
Kom natt, kom søvn, kom
morgongry,
Kom, evig sommars lyse dag. n
Tekst: Diakon Anette Norman
Illustrasjon: Edvard Munchs «Solen».
Foto: UiO/Terje Heiestad.
J
Midt i Lillomarka, ved Vennervann,
mellom Sørskogen og Lilloseter,
finnes
en «sørlandsidyll». Sørlandshytta
ble bygd på dugnad av sørlendinger
bosatt i Oslo og sto ferdig i
1939. Sørlendinger som studerte
eller
jobbet i Oslo, ønsket seg et
samlingspunkt i marka da det på
den tida var både dyrt og tungvint å
komme seg til Sørlandet. Langt opp
på 1970-tallet var det flere hundre
medlemmer i Sørlandslaget. Men
etter hvert har både medlemstallet
og aktiviteten sunket. Men fortsatt
står hytta der, like flott som før.
Det tar en time å gå fra Solemskogen
eller Tonsenhagen, og en
drøy time fra parkeringsplassen på
Nordre Aker Budstikke har
bedt sine lesere sende inn
forslag
på navn på den nye
trappa ved det som en gang
var Nydalsbakken. Det var to
forslag som mange hadde
foreslått: Nydalstrappa og
Skibakketrappa.
Det var
bydelsutvalget
som skulle
gjøre
det endelige valget, og
det ble Skibakketrappa, med
knepent flertall. n
Tekst: Jon Andreas Hasle
Sørlandets perle – i Lillomarka
Skibakketrappa
Sagtomta ved Kjul i Nittedal. Du
kan også ta toget til Movatn og gå
via Sinober. På vinteren er det oppkjørte
løyper som går like forbi hytta,
med korte avstander til Lilloseter
og Sinober.
Alle sørlendinger og alle med
tilknytning
til Sørlandet er velkommen
til å komme på besøk på Sørlandshytta.
For å benytte hytta til
overnatting må man være medlem.
Medlemskap i Sørlandslagets
venner
koster bare kr 100 pr. år.
Overnatting koster kr 50. For overnatting
trenger man bare å ta med
seg mat og drikke, lakenpose/laken,
dynetrekk og putetrekk. Alt annet
utstyr er på hytta.
På nettsida www.sorlandslaget.no kan du se bilder og informasjon
om hytta.